Matauk

Multer

Det er ikke uten grunn den kalles "skogens gull", - den kan virkelig skape gullfeber i myra.

Jordskokksuppe

Jordskokksuppe har en pikant nøtteaktig smak som de fleste vil like. Rask å lage - sunn å spise.

Gresskarsuppe

Lyst på en kremet, smakfull suppe som passer perfekt til kalde dager? Denne gresskarsuppen er både enkel å lage og full av naturlig sødme fra gresskaret. Oppskriften passer perfekt som forrett, middag eller til kjølige høstkvelder.

Verdens enkleste eplekake

Dette er ikke bare en superenkel eplekake, den inneholder også mer epler enn de fleste eplekaker. Kaken krever lite forberedelser og lages i en brødform.

Slik lagrer du poteter

Fra du tar poteten opp av jorda i september kan den være like fin på tallerkenen i mai.

Grønne tomater

Du har sikkert hørt at du ikke skal spise grønne poteter fordi de inneholder giftstoffet solanin. Men visste du at grønne tomater inneholder et lignende giftstoff, nemlig tomatin?

Innsats for finere epler

Gleden for mange hageeiere er å sette tennene i fullkomment, saftig eple. Men avlingen blir ikke alltid som forventet.

Squashen er en lagspiller

Grønnsaken som løfter de andre på laget til nye høyder.

Rabarbraterte med mandelfyll

Nå velges sommermenyen

På denne tida er det som om alt ligger foran oss hagefolk. Lyset kommer tilbake og det begynner å krible i fingrene etter frø og jord. Fjorårets tabber har forhåpentligvis blitt til læring, og litt klokere setter vi i gang med en ny dyrkingssesong.

‘Åkerø’ – eple med historie

Åkerø-eplet, med sin karakteristiske smak, er manges favoritteple. Det er mye brukt i Norge, men stammer fra godset Åkerø i Sverige, der mortreet fremdeles står – mer enn 250 år etter at det ble plantet.

ROSENKÅL – hardfør og smakfull

Kokt rosenkål er fast følge til julemat, stek og kalkun.

Honningens vidunderlige verden

Den 27. januar ble vinnerne av NM i honning for 2023 kåret. Det ble konkurrert i tolv kategorier, alt fra løvetannhonning til flytende kystlynghonning. Hvordan blir honningen så variert i smak?

Du oransje, saftige frukt, god dag!

Vi spiser i gjennomsnitt nesten 5 kilo klementiner hver omkring juletider, i følge Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette er usedvanlig bra for oss, mener Birger Svihus, professor i ernæring ved NMBU. Ikke bare ernæringsmessig.

Å lykkes med rips

Rips er lite krevende planter, faktisk den mest hardføre bærarten vi har, og kan dyrkes over hele landet.

Dyrk agurk

Agurk elsker varme og vann, og i juli vokser de så det knaker. Det beste er å dyrke rett i veksthusjorda, eventuelt i store potter – gjerne med selvvanning.

Beiteskade på frukttrær

Et par epletrær, plantet for 4 år siden, har hatt en røff oppvekst med rådyr og tørke i skrinn jord. Ingen epler, bare tynne greiner som strekker seg mot himmelen. Er det håp?

Trær og busker i barnehagen

Grønne utemiljøer er essensielt for barns utvikling. Spesielt viktig er det for barn som vokser opp i bymiljøer.

Eksotiske grønnsaker

Her finner du tips om uvanlige og eksotiske sorter i norske grønnsaksbed. Nederst på siden kan du laste ned dyrkingstipsene på flere språk.

Nypesyltetøy

Ettersom nyper er noe av det letteste å plukke skulle man tro folk går mann av huse for å få tak i mengder. Men så skal nypene renses, og de små frøene inni både klør og kleber til hender og utstyr…

Anbefalte frukt- og bærsorter til barnehagen

Når vi skal velge frukt- og bærsorter i barnehagen er det viktig å satse på sorter som er sterke mot sykdommer. Da er det gode muligheter for å lykkes.

Sylteagurker

Å sylte agurker slår aldri feil, de verken mugner, gjærer eller råtner.

Asparges

Er du småsulten og trenger noe kjapt å spise er ikke selvdyrket asparges løsningen. Den er en flerårig plante som trenger to-tre sesonger på seg til å kunne gi deg en god avling. Planlegging må altså til.

Aspargesprat

Nils Opdahl er en erfaren aspargesdyrker som ønsker råd om hvordan han kan gi aspargesbedet sitt et løft. Hageselskapets fagekspert Gustav Redalen svarer.

Lagring av epler

Epler kan lagres lenge utover vinteren. For å unngå at fin frukt ødelegges under lagringen, er det lurt å ta noen forhåndsregler.

Når skal jeg høste eplene?

Arne hadde spørsmål om når eplene skulle høstes, og hvordan de best skal lagres. Har du grønne spørsmål? Våre medlemmer får personlig svar av fagekspertene våre, gratis!

Mikrogrønt: Reddik

Reddik er raske og enkle å dyrke. Vokser raskt og kan høstes allerede etter 5 dager, forutsatt at du har eksponert sådden for lys på dag 3. Reddik-mikrogrønt er så sprø som de blir på dag 5 eller 6. Blir de større får de mer blader og mister sprøheten.

Mikrogrønt: Brokkoli

Brokkoli er en av de enkleste sortene mikrogrønt å dyrke. Den har en mild, fersk smak av kål og passer perfekt til enhver mikrogrøntsalat eller som garnityr. Gir avling etter bare 8–12 dager.

Lag en avokadoplante

Den store steinen i avokado-frukten er et frø og kan sås som andre frø. Avokadoplanten blir en artig, dekorativ stueplante, med store, lansettformede blad.

Svær squash til lasagne

I ferien hadde squashen løpt løpsk. Svære, forvokste grønnsaker er ikke de beste på smak, men i lasagnen ble det orden på (grønn)sakene.

Grønnsaker i pallekarm

En pallekarm eller flere kan gjøre nytten som grønnsakshage. Med kantstein rundt og grus mellom kassene, blir grønnsakslandet lettere å stelle og penere å se på.

Ta stiklinger av tomatplanten

Når du har tatt tjuver av tomatplanten trenger du ikke å kaste dem. Tjuvene kan stikkes i jord der de kan vokse videre som selvstendige planter.

Lag en varmbenk

For ekstra tidlig grønnsaker eller planteoppal uten tilleggsvarme kan du lage en varmbenk. En varmbenk fungerer ved at den får varme nedenifra, fra gjødsel som gjærer.

Salat– fra tidlig vår til sen høst

Her får du nyttige tips til hvordan du kan dyrke og høste kortreist, frisk og god salat, og andre bladgrønnsaker, gjennom en lang sesong.

Lus

Mange hjemmedyrkere har opplevd at plantene i veksthuset blir angrepet av lus. Men med tidlig innsats og god hygiene kan problemet reduseres betydelig.

Urter

Friske urter er et godt bidrag til den daglige kosten. Utover høsten og vinteren kan de dyrkes i vinduskarmen eller i et frostfritt uterom.

Vannspinat

Vannspinat er en tropisk vannplante som kan dyrkes i jord, men krever en varm og fuktig sommer for å utvikle seg her til lands. Har du veksthus eller plasttunnel og nok vann, kan du gi deg i kast med denne spennende bladgrønnsaken i vindelfamilien.

Sylting og safting

Plukk og konserver, slik at du kan nyte sommerens smaker gjennom hele vinteren. Du får med deg gode næringsstoffer og mye glede.

Ta tempen på jorda

Enten våren er varm eller kald, som den er mange steder i år, er det vanskelig å vite når det er klart til å så i grønnsakhagen.

Mais

På verdensbasis er mais en av de viktigste kornslagene sammen med hvete og ris.

Aubergine

Denne grønnsaken blir mye bruk i landene rundt Middelhavet, mest kjent som ingrediens i den greske moussakaen. Auberginen er en godt innarbeidet grønnsak og brukes nesten over hele verden og særlig i det asiatiske kjøkkenet. Foto: frukt.no

Borlottibønner

Borlottibønner er nyreformete og rødmarmorerte. De kan fås både som lave buskbønner og som stangbønner, og kan greie seg like godt som «vanlige» bønner vi dyrker på friland i Norge. Foto: frukt.no

Perilla

Tradisjonelt ble perilla dyrket i Øst-Asia og vi kjenner den kanskje best fra Japan under navnet shiso, hvor bladene nyttes som ingrediens til sushi. Nå brukes den i langt flere land og er blitt svært populær i Nord-Amerika.

Grønnmynte

Mynte hører til leppeblomstfamilien og det finnes mange varianter, men alle kjennetegnes ved sin karakteristiske aromatiske duft. De fleste av oss kjenner igjen duften av peppermynte, som benyttes som smakstilsetning i tyggegummi, sukkertøy, tannkrem, osv. Mynte er en flerårig plante og det er bladene som brukes. Foto: frukt.no

Sitrongress

Sitrongress ser ut som tykke gresstrå. De er lysegrønne og gule, og det er kun de nederste 10-20 centimeter av stråene som selges. I de områdene hvor sitrongress dyrkes, blir planter høstet opptil fire ganger i året. Foto:frukt.no

Squash

Squash hører til gresskarfamilien og kalles zucchini som betyr lite gresskar på italiensk, men squash høstes umoden i motsetning til gresskar. Foto:frukt.no

Koriander

Koriander hører til skjermplantefamilien og er en urteplante der både bladene (som friske) og frøene (som tørkede) kan benyttes i matlagingen. Foto:frukt.no

Shungiku

Shungiku er en ettårig plante i kurvplantefamilien, opprinnelig fra områdene rundt Middelhavet men spredt til Asia i antikken. Den er en populær grønnsak i Kina, Japan og Sørøst-Asia. Blomsten er enkel og vanligvis gul, men også tofarget og varierer i hvitt, gult og oransje.

Chili

Chili er i dag verdens mest utbredte krydderplante og det anslås at 2/3 av verdens befolkning bruker chili i matlagingen daglig. Det sies at har en begynt å like chili er det vanskelig å slutte. Chili kommer opprinnelig fra Sør Amerika, men dyrkes i dag i Asia, Afrika og deler av Europa.

Indisk bladsennep

Indisk bladsennep stammer opprinnelig fra Sentral-Asia og Himalaya, men har spredt seg til Kaukasus, India, Kina og Sørøst-Asia.

Pak choi

Pak choi er lett å dyrke, foretrekker kjølige vekstvilkår og tåler noe frost. Bruken av denne grønnsaken har spredd seg fra Kina til Korea og videre til Japan, men er nå å finne på markeder over hele verden. (Foto:frukt.no)

Mizuna

Mizuna eller kyona kommer opprinnelig fra Kina. I århundrer har den vært dyrket og brukt i Japan og anses også som en japansk grønnsak. Mizuna er god å spise og karakteriseres som en takknemlig, hurtigvoksende og lettdyrket bladgrønnsak. Foto:frukt.no

Mangold

Mangold er en toårig vekst som hører til meldefamilien, sammen med de mer velkjente rødbetene og spinat. Foto:frukt.no

Malabarspinat

Malabarspinat har vært brukt både som næringsmiddel, til medisinsk bruk og til farging av bakverk og søtsaker. Den er varmekjær, men likevel verdt å prøve her nord. Malabarspinat er ikke uvanlig å finne i blomsterbutikken som potteplante, gjerne som store, dekorative eksemplarer. Foto: frukt.no

Amarant

Bruken av amarant deles i tre; frøene høstes og brukes som cerealer eller males til mel, bladene høstes og brukes rå i salat eller kokt i gryte (bladgrønnsak), eller som prydplante med fargerike frøstander og bladverk. Amarant minner om spinat, både i smak og bruk. Den er også rik på vitaminer og flere nyttige sporstoffer. Foto:frukt.no

Kinagressløk

Kinagressløk kan brukes både som prydplante i hagen og som krydder eller grønnsak på kjøkkenet. Denne asiatiske stauden tåler vind, temperaturer ned mot 40 minusgrader om vinteren og kan leve i opptil 30 år, og er perfekt for norske forhold. Foto:frukt.no

Okra

Okra er en belgfrukt i kattostfamilien og kommer opprinnelig fra Etiopia, men dyrkes i de fleste tropiske og subtropiske strøk. Foto:frukt.no

Spis ugraset

Dyrking av spiselige grønnsaker er i vinden som aldri før, men har du tenkt på at du kanskje har gratis mat i hagen som du ikke engang har plantet? I stedet for å ergre deg over dette ugresset, og kjempe mot det med nebb og klør finnes det en artigere løsning; nemlig å spise det!

Persillerot

Persillerot, eller rotpersille som den også bli kalt, kan brukes til mye. I lapskaus og suppe er den et skikkelig smakstilskudd, men den kan også brukes i råkost, eller skjærer tynt til chips. Foto:frukt.no

Pastinakk

Pastinakk er en rotgrønnsak som ikke er så godt kjent, men den har mange fellestrekk med rotpersille. Den gulhvite rota er både sterk og søt i smaken og kan brukes i flere forskjellige retter, særlig i ratatouille gjør den seg godt! Foto:frukt.no

Paprika

Paprika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, men dyrkes nå i stort omfang i Europa. Det finnes forskjellige paprikavarianter med ulike former, farger, størrelser og smak. Foto:frukt.no

Nepe

Før poteten kom til Norge var neper sikringskosten her til lands. Det er en gammel kulturplante som burde få retrostatus. Det er en delikat, sunn, hurtigvoksende, forholdsvis «lettdyrket» rotvekst og brukes på samme måte som kålrot eller reddik. (Foto: frukt.no)

Løk

Det er vanskelig å se for seg, - et liv uten løk. Men hva ville egentlig vært poenget med det? Løken gir måltidet masse smak og masse næring, - og krever mykje lys og mykje varme.

Kålrot

Kålrot er en toårig vekst, tilhører korsblomstfamilien og er en gammel kulturplante som har vært dyrket i Norge i nærmere 400 år. (Foto:frukt.no/fotograf Synøve Dreyer)

Reddik

Reddiken er lett å dyrke og er en av de første grønnsakene som kan høstes og er derfor velegnet for den utålmodige nybegynneren. Foto:frukt.no

Knutekål

Knutekål fortjener virkelig et oppsving i bruken. Dette er en skikkelig snaddergrønnsak med kort veksttid, sprø konsistens, god, mild smak som ligner en blanding av nepe og kålrot. Prøv den smørdampet, stuet, woket, finsnittet i salat eller skåret i staver til dip.

Sellerirot

Knollselleri trenger en lang, varm vekstsesong, men kan dyrkes på de gunstigste stedene i landet. (foto: frukt.no/fotograf Synøve Dreyer)

Artiskokk

Artiskokk må være den absolutt mest iøynefallende spiselige tistelen vi har, det er ikke åpenbart at vi snakker om en delikatesse…Foto:frukt.no

Rødbeter

Det er lett å lykkes med dyrking av rødbeter, man kan plante mer av denne rotveksten i grønnsakshagen. Den er nøysom, har god holdbarhet og er en god ingrediens på kjøkkenet. Når de er små er de nydelig kokt hele, enkelt presentert med smør. Når de blir større er de også fine som ovnsbakte i båter eller raspet i råkostsalat.

Jordskokk

Dette er en gammel klassiker i kjøkkenhagen. Etter å ha vært gjemt og glemt ganske lenge ble den på 2000-tallet igjen populær i norske kjøkken. I dag er den lett å finne i de fleste grønnsaksdisker. Omtrent like enkel er den å dyrke selv, – så lenge du holder styr på den.

Dyrke potet i bøtte

Å dyrke poteter i en romslig bøtte er både superenkelt og veldig gøy.

Gulrot

For en litt uerfaren gartner er gulrot en fin grønnsak å starte med i kjøkkenhagen. Alle liker å spise den, den er fin og se på, og relativt lett å få til.

Dyrk ertespirer på en, to, tre!

Spis friske, sunne spirer rett fra vinduskarmen på brødskiva hver dag. Erteskudd sår du på en, to, tre!

Dyrk squash rett i komposten

Squash krever stor plass og masse næring. Dyrk den på komposthaugen! Planten får varme og næring og du får kompost raskere.

Dyrk hvitløk

Vil du høste egendyrket hvitløk til sommeren? Da skal hvitløkfeddene i jorda om høsten. Du kan dyrke hvitløken i kjøkkenhagen, pallekarmer eller en potte på balkongen.