Innsats for
finere epler

Gleden for mange hageeiere er å sette tennene i fullkomment, saftig eple.
Men avlingen blir ikke alltid som forventet.

Marianne Utengen Marianne Utengen

Publisert 11.09.2025 - 12:34 Sist oppdatert 24.08.2026 - 09:11

Noen ganger har sykdom eller små tyver vært på ferde først og årets avling er mer eller mindre ødelagt av råte og gnag. Kjenner du årsaken til skadene, kan forebyggende innsats hindre eller begrense større angrep neste år.

Jorunn Børve og Gunnhild Jaastad er begge forskere ved NIBIO, avdeling Ullensvang

Et luftig tre som holdes ungt, og med god avstand mellom fruktene, gir fine epler.

Som hjelp har vi fått spesialister på frukt, forskere ved NIBIO Ullensvang, til å identifisere de vanligste epleskadene og gi gode råd for hva vi kan gjøre.

Store hull i eplet:

Larven til eplevikler, en grålig sommerfugl, er synderen her. Hullene er ofte skjult bak et blad.

Gjør dette:

Fest bølgepapp, helst dobbelt lag, stramt rundt stammen med maskerings- eller gaffateip. Dette illuderer et fint overvintringssted for larver og pre-pupper. Fjern og brenn pappen i oktober–november.

Mange små stikk i eplet:

Larven til rognebærmøll er synderen.

Inni eplene ses mange, tynne, brune ganger.

Gjør dette:

Vi får kun angrep av rognebærmøll de årene det ikke er nok rognebær i naturen til å legge egg i.

Dekk epletrærne med insektnett (0,8x0,8 mm) etter klekking, men før møllen flyr inn i eplehagen i mai/juni. Sjekk varsling på VIPS for å finne rett tidspunkt. Unngå å legge nettet direkte på trærne.

Eventuell behandling: Sprøyting mot egg med en blanding av olje (2–3 %) og grønnsåpe (0,5 %) har en viss effekt. Sprøyt etter egglegging, men før klekking. Behandling må muligens gjentas 2–3 ganger. Les mer om rognebærmøll.

Knudrete epler:

Teger er synderen. Det kan være smalteger eller bredteger.

Rødfotteger i parring. Bestanden av rødfottege, en bredtege, har økt mye i frukthager de siste årene.

Gjør dette:

Nymfer (unge insekter) av rødfottege er funnet i bølgepapp, enkle feller som er vanlige ved bekjemping av eplevikler. Fest pappen i slutten av juli/august. Kanskje må den byttes i løpet av sommeren. Fjern pappen i oktober–november.

Eplene råtner på treet

Dette er gul monilia, en soppsykdom som starter i skadde epler.

Gjør dette:

Fjern alle skadde epler gjennom sesongen. For å forhindre senere angrep av soppsykdommen må du få de angrepne eplene helt vekk. Kast dem i restavfall, ikke i komposten.

Flekkete epler, ofte med sprekker

Dette er skadesoppen skurv som overvintrer som flekker på blad fra året før. Fra disse kastes sporer (formeringsceller) om våren og forsommeren.

Gjør dette:

Rak vekk løv og komposter det. Sørg for å holde trærne unge og luftige ved beskjæring slik at bladverket tørker opp.

Generelle råd for friske trær og god frukt:

Må jeg tynne frukten? Hvorfor?

Tynn slik at ett eple, eventuelt to hvis det er lite frukt, henger igjen i hver klase. Tynning gjør at eplene som henger igjen blir større og får mer lys. De blir også mer motstandsdyktige mot råtesopper. Når en tynner, kan en samtidig skadd frukt tidlig og unngår smitte fra frukt til frukt. Se bilde av gul monilia.

Fjerne nedfallsfrukt eller la ligge?

Nedfallsfrukt kan ha larver inni. Ergo bør epler med hull knuses eller deles i to før de komposteres. Med tanke på skadesopp kan de være en smittekilde, men frukt som ligger i gresset brytes raskt ned.

Kan man spise nedfallsfrukt?

Nedfallsfrukt som ser pen ut utenpå kan spises. Råtne epler bør ikke spises, heller ikke brukes i juice eller mos.

Må man beskjære epletrær?

Epletrær bør beskjæres for å få gjenvekst av ung ved og slik at de får en åpen og luftig form. Gamle greiner er en generell smittekilde for skadesopper. Et åpent og luftig tre tørker raskt opp og gir dårligere grobunn for sopp.