Klimasonekart

Med mulighet til å zoome inn helt ned til én kilometers nøyaktighet, kan du enkelt finne din klimasone og se hvilke planter som vil trives akkurat der du bor. Kartet er justert ut fra gjeldende klimanormal slik at det gir et riktigere bilde av vekstforholdene. 

Hjelp til gode plantevalg

De fleste hageeiere har erfart å kjøpe planter som ikke klarte vinteren. Klimasonekartet hjelper deg å unngå bomkjøp ved å vise hvilken klimasone – eller herdighetssone – du bor i. Ut fra denne informasjonen kan du finne hvilke flerårige planter som tåler klimaet der du bor, og dermed øke sjansen for at de både overlever og blir frodigere fra år til år.

I ny drakt 

Mange hagefolk kjenner Hageselskapets klimasonekart. Det første kartet kom allerede i 1989. Det nye kartet er justert ut fra den offisielle klimanormalen som gjelder fram til 2051.

Sone H1–H8 

Klimasonekartet deler landet inn i åtte klimasoner, med tilhørende herdighetstall, basert på temperaturdata, slik som klimaforholdene i vekstsesongen og vintertemperaturen.

At en plante tilhører din sone forteller ikke bare at den overlever, men også at den vil trives og utvikle seg i løpet av sommeren.

De varmeste områdene i landet ligger i sone H1, mens de kaldeste med kortest sesong, ligger i sone H8. I tillegg kommer den barske fjellsonen som er definert ut fra en vekstsesong kortere enn 110 døgn, som er for kort for dyrking av varmekjære planter. Fjellsonen er markert i grått på det nye kartet. 

Slik bruker du sonene i praksis 

I hagesenteret er de fleste busker og trær merket med en H-sone. En plante merket H8 kan plantes i alle soner*. Merket med tallet H4 betyr at den kan plantes i sonene H1 til og med H4. 

Dersom jeg du i Drøbak (H3) eller Oslo (H2), kan du plante viftelønn (Acer palmatum) 'Atropurpureum’, merket H3. Mens i Hamar, i sone H4, er klima i tøffeste laget for denne planten. Bjørkebladspirea, merket H8, kan plantes i alle 8 soner. 

Det finnes planter i salg uten merking med H-soner. Er du interessert, spørre de ansatte i hagesenteret om plantens herdighet, så unngår du bomkjøp.

Snødekket påvirker

Når det gjelder stauder, løk- og knollvekster gir ikke H-merkingen like god beskrivelse som for busker og trær. Ettersom de førstnevnte overvintrer under bakken, vil snødekket i det enkelte område ha stor betydning for om plantene klarer seg eller ikke. Det samme gjelder planter med krypende vekst. 

I praksis vil det si at dersom du bor i et snørikt område, kan du godt forsøke deg på stauder, løk og knoller, som er mindre herdige enn din klimasone tilsier. 

Rettesnor 

En klimasone er ikke absolutt. Og det kan være store forskjeller på lokalklimaet innen korte avstander.

Det tryggeste er å velge flerårige planter som passer i din klimasone, men på en lun plass vil mindre herdige planter kunne klare seg. Varmekjære planter vil utvikle seg bedre i en sørvendt og lun helling enn i en skråning mot nord, som er vendt bort fra sola. Særlig langs kysten vil bruk av le mot vinden kunne forbedre forholdene mye. 

Forbedring av lokale forhold

I tillegg til naturlige lokale variasjoner i klimaet, er det mulig forbedre voksestedet selv, med relativt enkle midler. Å plante en hekk mot vinden, eller snekre en leskjerm, kan gjøre store forskjeller for planter som lever i grenseland av hva de tåler. 

Stein oppmagasinerer varme og vil heve temperaturen gjennom døgnet. Dette er et triks mange benytter seg av i form av tråkkheller i bedet, et dekorelement eller en steinmur. I England er de klassiske teglsteinsveggene oppmurt rundt frukthagene, et slikt tiltak.

* Enkelte ganger kan planter egnet for nordnorske forhold få trøbbel med klimatilpasningen sør i landet på grunn av forskjeller i daglengden. Planter tilpasset kyststrøk får ofte problemer i innlandet på grunn av lav vintertemperatur. 

 ­

Klimasonekartet er oppdatert etter gjeldende klimanormal (1991–2020) og bygger på kartene fra Hageselskapets Sortsliste (2005). Utarbeidet i et samarbeid mellom Det norske hageselskap, NMBU, FAGUS og Meteorologisk institutt.

 Må ikke gjengis eller viderepubliseres uten tillatelse fra Hageselskapet.
© Det norske hageselskap