Klimasonekart

Med mulighet til å zoome inn helt ned til én kilometers nøyaktighet, kan du ved hjelp av kartet enkelt finne din klimasone og dermed hvilke planter som vil trives akkurat der du bor. Kartet er justert ut fra gjeldende klimanormal. 

Hjelp til gode plantevalg

De fleste hagefolk har erfart å kjøpe planter som ikke klarte vinteren. Klimasonekartet hjelper deg å unngå bomkjøp ved å vise hvilken klimasone – eller herdighetssone – du bor i. Ut fra denne informasjonen kan du finne hvilke flerårige planter som tåler klimaet der du bor, og dermed øke sjansen for at de både overlever og blir frodigere fra år til år.

Herdighetstallet forteller mer enn at planten vil overleve i sonen din, den vil også trives og utvikle seg i løpet av sommeren.

Sone H1–H8 

Klimasonekartet deler landet inn i åtte klimasoner, med tilhørende herdighetstall, basert på temperaturdata, slik som klimaforholdene i vekstsesongen og vintertemperaturen.

De varmeste områdene i landet ligger i sone H1, mens de kaldeste med kortest sesong, ligger i sone H8. I tillegg kommer den barske fjellsonen som er definert ut fra en vekstsesong kortere enn 110 døgn, som er for kort for dyrking av varmekjære planter. Fjellsonen er markert i grått på det nye kartet.

Slik bruker du sonene i praksis 

Tips!

På plantelappen kan du finne nyttig informasjon. Blant annet hvilken klimasone, H-sone, planten passer i.

I hagesenteret er de fleste busker, trær og klatreplanter merket med et herdighetstall. En plante merket H8 kan plantes i alle soner*. Er den merket med H4, betyr det at den kan plantes i sonene H1 til og med H4. 

Dersom du bor i Drøbak (H3) eller Oslo (H2), kan du plante viftelønn (Acer palmatum) ’Atropurpureum’, merket H3. Men i Hamar, som ligger i sone H4, er klimaet i tøffeste laget for denne planten. Bjørkebladspirea, merket H8, kan plantes i alle 8 soner.

Det fins planter i salg uten H-sonemerking. Er du interessert, spør de ansatte i hagesenteret om plantens herdighet, så unngår du bomkjøp.

 *Enkelte ganger kan planter egnet for nordnorske forhold få trøbbel med klimatilpasningen sør i landet på grunn av forskjeller i daglengden. Planter tilpasset kyststrøk får ofte problemer i innlandet på grunn av lav vintertemperatur. 

Snødekket påvirker

Når det gjelder stauder, løk- og knollvekster gir ikke H-merkingen like god beskrivelse som for busker og trær. Ettersom de førstnevnte overvintrer under bakken, vil snødekket i det enkelte området ha stor betydning for om plantene klarer seg eller ikke. Det samme gjelder for planter med krypende vekst. 

I praksis vil det si at dersom du bor i et snørikt område, kan du godt forsøke deg på stauder, løk og knoller som er mindre herdige enn din klimasone tilsier. Men stauder med sen blomstring bør du unngå, for sesongen kan bli for kort og blomstringen utebli.

Rettesnor 

En klimasone er ikke absolutt, og det kan være store lokale forskjeller innen korte avstander.

Det tryggeste er å velge flerårige planter som passer i din klimasone, men på en lun plass vil mindre herdige planter kunne klare seg fint. Varmekjære planter vil generelt utvikle seg bedre i en sørvendt og lun helling enn i en skråning mot nord, som er vendt bort fra sola.

Forbedring av lokale forhold

I tillegg til naturlige, lokale variasjoner i klimaet, er det mulig å forbedre voksestedet selv, med relativt enkle midler.

Å plante en hekk mot vinden, eller snekre en leskjerm, kan utgjøre stor forskjell for planter som lever i grense- land av hva de tåler. Særlig langs kysten vil bruk av leplanting kunne forbedre forholdene mye i den enkelte hage. 

Stein magasinerer opp varme og vil heve temperaturen gjennom døgnet. Dette er et triks du aktivt kan benytte; tråkkheller i bedet, et dekorelement eller en mur av stein.  I England er de klassiske teglsteinsveggene rundt frukthagene både dekor og klimaforbedrende

­Klimasonekartet er oppdatert etter gjeldende klimanormal (1991–2020) og bygger på kartene fra Hageselskapets Sortsliste (2005). Utarbeidet i et samarbeid mellom Det norske hageselskap, NMBU, FAGUS og Meteorologisk institutt.

 Må ikke gjengis eller viderepubliseres uten tillatelse fra Hageselskapet.
© Det norske hageselskap