Jordskokk
Dette er en gammel klassiker i kjøkkenhagen. Etter å ha vært gjemt og glemt ganske lenge ble den på 2000-tallet igjen populær i norske kjøkken. I dag er den lett å finne i de fleste grønnsaksdisker. Omtrent like enkel er den å dyrke selv, – så lenge du holder styr på den.
Jordskokken kom – som poteten – fra Sør-Amerika rundt 1600. Poteten tok samme ruta, men jordskokken fikk et forsprang og ble første gang nevnt her til lands i 1694.
Hvorfor dyrke jordskokk?
Jordskokk er lettdyrket og har næringsrike og velsmakende knoller som kan tilberedes som potet; kokes, ovnsbakes, moses, stekes, ristes eller tilberedes som pommes frites. De kan også fløtegratineres eller raspes rå i en salat.
Planten
Jordskokk (Helianthus tuberosus) er en flerårig slektning av solsikken. Den kan bli opp til to meter høy med kraftig bladverk og gule blomster. Blomstene ligner solsikkeblomstens, men er litt mindre. De underjordiske stengelknollene minner om poteter, men er ofte ganske ujevne med flere forgreininger eller “hoder” og kan variere fra avlange til runde i formen.
Formeres med knoller
Plantene rekker normalt ikke å utvikle modne frø her i landet og jordskokk blir oppformert med setteknoller på samme måte som potet.
En god sort skal ligne en mandelpotet; avlang og glatt, uten mange forgreiniger. Det letter skrelling og håndtering. For hobbydyrkere anbefales sortene ‘Dagnøytral’ og ‘Avella’.
Knollstørrelse og avling avtar jo lenger nord man kommer, men plantene overlever de fleste klimaforhold. Plantene tåler helt ned til minus 20 grader og kan stå ute vinteren over.
Dyrking
Sett knollene 10-15 cm dypt, 40–50 cm avstand i raden og 50-60 cm avstand mellom radene. Plantene krever varm, dyp, næringsrik og godt bearbeidet jord. Jordskokk trives på de fleste jordarter, men høstingen blir lettere hvis den dyrkes på lette, sandholdige jordtyper. Merk at sandjord krever mer vanning.
Jord og gjødsling
Gjødsle jordskokk forsiktig om våren og overgjødsle, litt men ofte, utover i sesongen når knollene begynner å legge på seg. Plantene må vannes i tørre perioder, spesielt når plantene danner knoller på ettersommeren og høten.
Ugress og skadedyr
Jordskokk har få fiender, men flerårig ugras førs tart. Luk forløpende frem til jordskokkens bladverk vokser fram. Senere blir ugraset utkonkurrert av jordskokkplantene. Med sin gode konkurranseevne og flerårige knoller kan jordskokk selv bli et ugressproblem i hagen. Høst flest mulig av knollene om høsten, også de små, hvis plantene skal flyttes til et nytt jordstykke. Det enkleste er å la knollene stå på samme sted i hagen over flere år og høste inn litt av knollene hvert år. Ta opp de store, legg de små tilbake med bedre avstand.
Høsting
Høst jordskokk med et greip, som ved opptak av poteter. Riset visner ned ved første frostnatt, men knollene kan høstes lenge etter den tid. Eller tidlig om våren, når telen er gått. Dekkes jorda med halm eller lignende kan du, avhengig av hvor du bor i landet, høste hele vinteren gjennom.
Jordskokk lagres som potet ved 2-4 °C og minst 95 % relativ luftfuktighet i perforerte sekker eller plastposer.