Multer

Mange forteller gjerne om sine mest intime hemmeligheter før de røper de beste multemyrene. Får en likevel nyss i store gullforekomster av det bløte slaget, gjør dette underverker for helsa blant de skrøpeligste. Giktbrøtne gubber og kjerringer kaster gåstolen fra seg og traver med høye kneløft mot gylne rabber i myra. 

Multelandet

I Norge står allemannsretten sterkt og denne loven finnes bare her. Alle har rett til å ferdes fritt overalt i utmark. Man kan plukke så mye sopp og bær man bare vil og har rygg til å bære. 

Med unntak av Nordland, Troms og Finnmark. Her er det til tider så mye multer i terrenget at det egner seg for næringsvirksomhet. Her kan grunneier nedlegge forbud mot å plukke multer. Ja, ikke bare grunneier, om en blir definert som "bruker" av multebærland, kan en nekte andre å høste av godsakene. Riktignok kan ingen ta deg i å plukke multer om den fraktes hjem via magesekken: "Spis til du skjems".

Hvem som med loven i hånd kan titulere seg som bruker av multeland er litt ullent. Også definisjonen av hva som egnetlig er multebærland har jurister revet seg i håret av å måtte definere. Når alt kommer til alt blir det en skjønnsmessig vurdering, men de hårløse juristene har gjort et forsøk på å definere multebærland:

enhver forekomst av molteplanter uansett voksestedet, forutsatt at den dekker et område av noen størrelse og har en viss rikholdighet slik at utnyttelsen har økonomisk betydning for vedkommende grunneier.

Bygdedyret spiser multer

Bor du i blokk i byen er det helt sikkert noen ømme punkter i naboskapet du ikke skal trykke for hardt på: Trappevask, lagring i fellesområdet, steke-os og høy musikk.

På bygda ligger disse fenghettene skjult i myra. Det er ikke få krangler som har oppstått mellom gode granner når bærbøttene på fiendtlig vis klinker mot hverandre. Passiv aggressivitet ligger tjukk som skodde over myra når høflighetsfrasene utveksles. 

"Nei, det er dårlig med multer i år", sier man, mens tunge bøtter skjules bak ryggen. 

Så kaster man likevel noen lange blikk ned i den andres bærbøtte. Skimtes det røde bær nedi der, da ligger det an til kringkasting: Det er fôringstid for bygdedyret.

Kart

Det å treffe på modne multer er nemlig en kunst. Bærene modnes ujevnt og du må være på rett plass til riktig tid. Står multene for lenge, blir de vasne og smakløse, men det er det ingen som gidder krangle på. 

Om du derimot er utålmodig og tar multekart - umodne, røde bær - ikke bare er det juks, man får heller ikke så mye ut av dem. Multekart modner på planten, ikke i fryseren. Det ligger en stolthet i å plukke bær på riktig tidspunkt. Det betyr at du er mye på tur, du er en proff. 

Så skamfullt er det å plukke kart at det i 1970 ble lovbestemt å ikke plukke dem, se faktaboks.  Denne loven ble formelt opphevet i 2004. Men du kan jo bare prøve deg! 

Slik vokser multe

Vi har allerede omtalt multe som bær. Botanisk er det feil, multe en sammensatt steinfrukt. For bærplukkere er det like relevant som å vite at jordbær heller ikke er et bær eller at tomat ikke er en grønnsak.

Multe er en flerårig urt som tilhører Rubus-slekta i rosefamilien. Den vokser i de nordlige delene av kloden. I Nord-Amerika heter den Cloudberry, men brukes lite. Det er mest i Norden og østover i Russland at vi verdsetter denne...steinfrukten.

Multer har hvite blomster som blomstrer i mai i syd-Norge, og i juni-juli i nord-Norge. Kommer det plutselige frostnetter på forsommeren, kan det se stygt ut for multeplukkingen senere. 

Du finner multer overalt i myrlendte drag, men helst i skrånende og veldrenert torvterreng. Du må altså ikke plumpe for å plukke multer, bare nesten. Bruk vannttette støvler.

Vitaminboost

I vår del av verden er tilgangen på C-vitamin begrenset. Skjørbuk er et resultat av for lite av dette vitaminet. Kålrot har vært en kilde til det, men også multer. 

Multer har blitt høstet, kanskje så lenge som det har bodd folk her i landet. Vi hører om multe flere steder gjennom historien:

• Det er funnet multekjerner fra middelalderen under arkeologiske utrgravninger i Bergen
  
• I 1601 skrev den nederlandske botanikeren Clusius at syke med skjørbuk ble plassert på øyer med multer. Og det funket.
• Under Napoleonskrigen (1803 - 1815) ble Norge rammet av handelsblokkade og en del varer slapp ikke inn i landet. På Vardøhus festning fikk mange skjørbuk. Kuren var multer som ga dem en livgivende boost av C-vitamin.
• Franskmannen Marcel Bertrand besøkte Finnmark på 1870-tallet og skrev hjem om multen: - En slags gul bringebær fra fjellet, som erstatter all slags frukt i området.

Bruk

Som nevnt er multer skogens gull og er ladet med både mystikk og et luksuriøst skjær. I våre dager er det gjerne ved høytidsdager at multene hentes fram fra fryseren. 

For noen er multekrem en absolutt nødvendighet som dessert på julaften. Andre foretrekker multene naturell, med fløte og sukker.  Eller som multesyltetøy til frokost. 

Multelikøren skal vi heller ikke glemme. Den kan man enten lage selv, eller kjøpe på polet, klassikeren er den finske likøren Lapponia Lakka.