Gran

Da de siste restene av forrige istid smeltet bort, var det furua som først så sitt snitt til etablere seg her i landet. Grana var treigere, men det er ulike teorier om hvor mye treigere den var og når den kom hit. 

Det vi vet, er at den hadde vært her før. Istidene kom og gikk, og i mellom der en gang har det beviselig vokst grantrær her. Vi må legge til at disse mellom-istidene varte i flere tusen år, så det var ikke en travel gran som i forbifarten la inn et besøk.

Grana er fortsatt på vandring nordover, foreløpig har den ikke passert Saltfjellet. Vel og merke har vi litt granskog hist og pist i Troms og Finnmark, men disse har kommet østfra som innvandrere fra Finland.

Julegran

Det er mange som sverger til furu, men for de fleste er grana selve juletreet – eller julegrana som vi også sier. Dette finnes det historisk dekning for. 

Første gang vi hører om juletreet slik vi kjenner det, er fra Strasbourg i 1605. Byen ligger i dagens Frankrike, på den tiden var den fortsatt tysk. Kildene forteller at de stilte opp grantrær i stuene til jul og pyntet dem med kaker, epler og fargerike roser klippet i papir.

Eventyrsamleren Jørgen Moe besøkte i 1843 Tvedestand der han første gang så et juletre: – Vi træde ind gjennem et Par Kabinetter i den store Spisesal – der staar Juletræet – en amerikansk Gran, den hæver sig fra en med Draperier fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær av broget Pragt om det hele. Se, nu veed Du hvad et Juletræ er!

Slik vokser den

Grana er et svært invaderende treslag. Ren granskog blir gjerne så tett i kronene at lys ikke slipper ned til skogbunnen. Den tar til seg såpass med næring fra jorda at andre planter har vansker med å slippe til. Nesten bare mose trives under slike forhold. Skogbunnen i rene granskoger blir temmelig livløs.

Grana vokser helst på næringsrik og fuktig jord, men tar til takke med mindre også. Den vokser nødig høyt til fjells og holder seg under tregrensa på ca 1000 meter over havet.

I skogbruket planter man ut granplanter som er laget fra frø på en planteskole. I skogen kan grana også sette rotskudd, det kan vokse trær opp fra et allerede etablert rotsystem. 

Det er dette som har skjedd på det lille treet som vokser på Fulufjället i Sverige nær grensen til Norge. Treet ser ikke så imponerende ut, men alderen på røttene forbløffer: Ca 9 5000 år! 

Dette rokker ved beskyldningen om at grana var så veldig treig med å komme seg hit etter siste istid. 

Selv om det i dag vokser varianter som sitkagran, edelgran sibirgran osv, er det vanlig gran (Picea abies) som er den eneste opprinnelige grantypen i Norge. 

Norsk gran i London

Selv om grana ikke er blant de eldste trærne i skogen vår, regnes den særlig i England som selve definisjonen av "Norwegian Wood". Der heter den til og med "Norwegian Spruce". Dette kommer av at store deler av London ble gjenoppbygget med norsk gran etter bybrannen i 1666. 

Vi sender årlig et juletre fra Norge til Trafalgar Square som takk for hjelpen under krigen. Tradisjonen begynte i 1947.  En ny juletradisjon har de senere årene slått rot: Hver jul kommer det melding fra London om hvor stygt årets tre er.

Bruksområder

Grana er blitt den vanligste tresorten i norsk trelast- og celluloseindustri. Den er økonomisk gunstig og egner seg godt både som konstruksjonsvirke, som planker, i møbler og som papir.

Både gran og furu er rettvokste og egnet til å lafte bygninger av. Gran ble brukt der det var lettest tilgjengelig, men furua er bedre og holder seg lengre. Det aller beste tømmeret til laft er malmfuru av saktevokste trær. 

Spiselig

Vi har brukt ulike deler av grana i mat gjennom tidene.

• Barkebrød ble laget i trange tider i mangel av korn.
• Granskudd kan brukes både til granskuddsirup og som te, i salater og som krydder i brøddeig.
• Stoffet vaniliin hentes ut fra gran og er en vanlig erstatning for ekte vanilje som er adskillig dyrere.

Som brensel er det bjørk folk flest aller helst vil ha. Men når bjørkeveden er utsolgt, er ikke gran noe dårlig alternativ. Tester viser at den har omtrent samme brennverdi som bjørk. Verdt å merke seg er at både gran og furu helst bør brukes i lukket ovn, siden det spretter glør. I åpen peis er det derfor bjørk som funker best.