Annonse
JORDFORSKER SVARER:
Spørsmål om kompost
Må hestemøkk komposteres, når er komposten klar til bruk og hva med kjøtt, fisk og kattemøkk – kan det legges i komposten?
Annonse
Redaksjonen har snakket med jordforsker Erik Joner, NIBIO, for å få utfyllende svar på hvorfor en skal gjøre hva når en komposterer.
Vi pleier å si at en bør kompostere rotugress og matavfall i en lukket beholder, en varmkompost, for å unngå rotter og mus, samt spredning av sykdom. Mens møkk fra katter og hunder ikke bør gå i komposten. Hva mener du om dette?Redaksjonen spør:
Jordforsker Erik Joner svarer:
Matavfall med kjøtt, fisk og kokte grønsaker bør komposteres i lukkete beholdere for å unngå å tiltrekke rotter o.l., mens annet matavfall og rotugras kan komposteres i åpne beholdere.
Om man er bekymret for spredning av smitte, så er temperaturen komposten oppnår viktigst, ikke om komposten er åpen eller lukket.
Varm kompostering som hygieniserer materialet er likevel lettest å oppnå i lukket beholder (men ikke alle lukkete beholdere oppnår tilstrekkelig høy temperatur).
Redaksjonen spør:
Mange hageeiere lurer på hvordan de kan bruke hestemøkk i hagen. Kan den legges rett i bedet, eller bør innom komposten først?
Jordforsker Erik Joner svarer:
Hestemøkk kan brukes på ulike måter. Det enkleste er å legge det rett i bedene, men om man ønsker å drive med kompostering, er hestemøkk et godt materiale å benytte sammen med f.eks. matavfall (som kan være for næringsrikt eller kompakt alene).
Fordelen med å kompostere hestemøkk (spesielt med varm kompostering) er at ugrasfrø som floghavre drepes av varmen.
Videre vil all slags kompostering bryte ned rester av parasittmidler som er skadelig for meitemark og andre jordlevende dyr.
Redaksjonen spør:
Hva med ettermodning av kompost? Er det nødvendig? Når er komposten klar til å brukes?
Jordforsker Erik Joner svarer:
Den varme delen av varm kompostering tar vanligvis bare et par uker, og komposten kan etter dette brukes til å dekke jordoverflaten i veksthus, bed og grønsakssenger uten ettermodning. Mer vanlig er det at man ettermodner komposten i flere måneder og opptil ett år og bruker den ved å blende den inn i jorda. Både temperatur og fuktighet påvirker modningsprosessen, og det er ingen tydelig overgang mellom moden og umoden kompost. Ofte har man i tillegg det problemet at man har tilført mer ferskt materiale til komposten underveis i komposteringsforløpet, slik at deler av massen er moden, men andre deler er mindre nedbrutt. Hensikten med å kompostere er dels å bryte ned det lettest nedbrytbare materialet (slik at bare langsom nedbryting skjer i jorda etter at komposten er blandet inn i jord; dette forbruker oksygen som planterøtter trenger), og dessuten å frigjøre mineralnæring fra det organiske materialet slik at plantene får rask tilgang på denne næringen. Men nedbryting av kompost vil fortsette i jorda uavhengig av modningsgrad, og hvor lenge man ettermodner blir ofte et spørsmål om når man har behov for komposten eller når man må tømme en kompostbeholder eller et ettermodningslager.
Et konkret råd er at jo kortere en kompost har modner, jo nærmere overflaten bør den brukes; umoden kompost på overflaten, halvmoden kompost blandet inn i det øverste sjiktet, moden kompost kan blandes dypere ned i jorda.
Flere artikler om jord, gjødsel og kompost: