Plenen
Vi ser ikke plenen for bare gress, helt til gresset blir for langt.
Publisert
Sist oppdatert
Lar en plengresset gro for lenge kan en få inntrykk av en uflidd hage. Men så, med nyklipt plen skinner hagen igjen, – enda mer enn før!
Selv om den gjerne dekker størsteparten av hagen, så glemmer vi den. Helt til den trygler om oppmerksomhet. For også plenen trenger stell og omtanke. Her kommer noen tips.
Såtid
Det gunstigste tidspunktet for såing av plen er tidlig om våren eller i august (tidligere enn august til fjells og nord i landet). Fuktigheten i jorda er som regel konstant på denne tiden av året. Man kan så alle i måneder fra mai til september, men vit at lave temperaturer og tørr jord vil forlenge spiretiden. Vær flittig med å vanne nysådd plen. Dersom det tørker etter spiring, vil frøene dø.
Et solid jordlag der røttene kan strekke seg og fuktighet lagres, er en god forsikring for livskraftig plen. Samtidig må jorda ha tilstrekkelig god drenering.
Her ser vi et jordlag på ca 20 cm over et lag av sand som drenerer plenen godt.
Dressing
Om vannet demmes opp i plenen etter et regnskyll kan det føre til at det ikke kommer oksygen til røttene og gresset drukner. For å forhindre dette bør man ha to tiltak i mente:
Jorda bør inneholde sand som klarer å holde på fuktigheten og slipper overskuddsvann nedover i lagene når det kommer mye.
Plenen trenger ikke å helle i noen retning, den kan gjerne være helt flat, men unngå steder der vannet vil bli stående. Fyll igjen dumper og mindre hull med humusrik sandjord. Dersom dette laget ikke er tykkere enn 4-5 cm vil graset vokse igjennom. Er det tykkere kan det være lurt å så disse partiene på nytt.
Reparering
Hvis jorda er tett og hard, ujevn eller om det av andre grunner er dårlig vekst, kan man spre et lag av for eksempel humusrik sandjord over plenen. Dette kalles toppdressing. Sandblandet jord får du på mange lokale gjenvinningsanlegg. Der kan man kjøpe store mengder/hengerlass uten at det koster en formue, samt at den er basert på kompost, ikke torv, som de fleste sekker i hagesenteret er.
Brukes tykkere lag enn 4-5 cm, må det tilføres grasfrø i dressmaterialet. Slik toppdressing kan utføres både seinhøstes og tidlig vår, men vanligvis gir toppdressing, nysåing og reparasjonssåing best resultat om man gjør det i tilvekstperioden, før første klipping. Det bør ikke gjøres i en tørr høysommer.
Klipping
I perioder med forsommertørke, bør plenen holdes så høy som mulig. I tørkeperioder bør du unngå å snauklippe plenen. Langt gress har større mulighet til å klare seg gjennom tørkeperioder.
Klippehøyde i vekstsesongen er 3,5–4 cm. Overvintringshøyden på 4–6 cm anbefales. Skippertaksklipping der store deler av gresslengden fjernes fremmer fremvekst av utgress og mose.
Gressavklippet egner seg ypperlig om jorddekke. Les mer om jorddekke her
Mange moderne gressklippere er såkalte bioklippere. Da blir gress og løv finklippet så smått at man lar det ligge igjen på bakken. De små partiklene lokalkomposteres i plenen og styrker dermed både veksten og jordkvaliteten. I praksis skjer det samme med en robotklipper.
Vanning
Ved langvarig tørke blir plenen gjerne gul, det betyr ikke at den er død. Gress har en utrolig evne til å gå på “sparebluss” og se livløs ut. Så snart det kommer tilstrekkelig regn starter veksten igjen. Om gresset ikke får vann over en lengre periode, begynner røttene å vokse seg nedover i jorda på leting etter fuktighet. På den måten blir gresset sterkere og mer motstandsdyktig mot tørke.
Vil du absolutt vanne, gjør det skikkelig. Men sporadisk skvettvanning gir bare grunne røtter som i neste omgang gjør plenen mindre tørkesterk.
Gjødsling
Ved nyanlegg av plen er det svært viktig med en god grunngjødsling, bruk 4–5 kg hagegjødsel 11-5-17 til 100 m2. I etableringsåret bør det dessuten overgjødsles hver måned med 2–3 kg hagegjødsel pr 100 m2 eller 1,5–2 kg kalksalpeter pr 100 m2.
Dersom plenen vokser dårlig eller ser veldig lys grønn ut. Det viser seg at vi på generelt grunnlag gjødsler plen, trær og busker alt for mye (undersøkelser gjort i Danmark). Bruk gjerne en organisk gjødseltype, f.eks. hønsegjødsel., da trenger man heller ikke å tenke på å gjødsle før regnvær.
Ved høstgjødsel må man forsikre seg om at gjødsla er ment til bruk på høsten, kalls ofte høstgjødsel eller liknende. Poenget er at den skal inneholder lite nitrogen.
All gjødsling bør utføres umiddelbart før eller under regnvær.
Kalking
Tidligere praksis har vært å kalke på våren, gjerne ennå mens det ligger et snølag over plenen. Men kalkes skulle det, uansett. Dette har endret seg en del. Nå er vi opptatt av å fastslå behovet for kalking.
Om plenen bør kalkes beror på surhetsgraden i jorda. Dette vet vi bare ved ta en pH-prøve. Plengress trives best om jorda er litt sur, dvs en pH på mellom 5,5 og 6.5. Viser prøven et høyere tall, betyr det at jorda bør tilføres kalk for å senke pH-verdien.
I motsatt fall, om pH-prøven viser at jorda er for basisk, kan vi prøve å surne den. Og absolutt ikke tilføre kalk eller aske fra ovnen! Jorda kan surnes ved å tilføre jord iblandet løv eller granbar. På sikt vil det øverste jordlaget da bli noe surere.
Ugress
Nyetablerte plener er gjerne "rene" gressplener uten noe særlig ugress, særlig om det er lagt ferdigplen. Eldre plener vil uansett hva du gjør ha et større mangfold, men det trenger ikke være noen ulempe. Om du lar gresset vokse, f.eks når du er borte på ferie er dette en stor fordel for bla. pollinerende insekter. Les mer om "ferieplen" her
Synes du det er vel mye ugress i plenen er det beste tiltaket å styrke plengressets vekst. Om du klipper plenen hyppig og ikke for mye av gangen, vil du få en fyldigere gressmatte. Jo sterkere gresset er, desto bedre utkonkurrerer det ugress og mose.
Om du har mye løvetann er det lurt å klippe gresset hyppig og før løvetannblomsten går over til frø. Du bør også gå over plenen med et løvetannjern, da får du opp hele planten med rot.
Mange, særlig eldre, etablerte plener er plaget av mose som tar over for plengresset. Dette er vanligvis et tegn på at jorda ligger i skygge og at den er kompakt, kanskje også sur, næringsfattig og våt. Her er det ulike tiltak som kan iverksettes, alt etter årsaken til moseveksten.