Ny bok om planteformering

– Omtrent 80–90 prosent av plantene mine har jeg laget selv, sier Espen Skarphagen, også kjent som Skarp i hagen.

I den nye boka Mine fineste planter: Dyrking fra frø, stiklinger og deling viser Espen hvordan han har formert plantene sine – via stiklinger, frø eller deling.

Stiklinger

– Det er mye enklere enn mange tror. Ett blad kan bli til en ny plante i løpet av et halvt år, sier Espen.

Fra fulle brett av egenproduserte planter tar Espen opp en saintpaulia. Denne formerte han fra ett enkelt blad i fjor vinter. Han stakk ett blad i en liten potte med jord, og det ble til en ny plante.

– Den blomstret etter ett halvt års tid. Nå blomstrer den for andre gang, sier han.

I Mine fineste planter: Dyrking fra frø, stiklinger og deling viser Espen Skarphagen hvordan du kan lage dine egne planter.

Med steg-for-steg bilder viser han hvordan du høster og sår frø, hvordan du kan ta stiklinger av forskjellige plantetyper og dele stauder for å få flere planter.

På spisebordet står en novemberkaktus som blomstrer i en lys, metallisk rosafarge. Den har Espen dyrket fra en stikling han tok av en plante han kjøpte i gave til moren sin for noen år siden.

– Jeg syns den var så fin, den har så sart, nydelig rosafarge, så da tok jeg bare et par ledd som stikling, før jeg ga den bort.

Plantejakt

Når du dyrker planter fra stiklinger, er det nesten ingen begrensninger på hvor du kan finne din neste planteskatt.

Den neste planten Espen viser frem kan beskrives som klumpeformet. Det er en Andromischus.

– Et deltakerpar på Sommerhytta hadde stylet gangen sin med en sånn. Jeg tok ett eneste blad og det ble en plante, forteller Espen som er dommer på TV-programmet.

Fordeler

Først og fremst syns Espen det er gøy å dyrke frem egne planter, men fordelene er også mange.

– For det første er det billig. Det er enkelt, gøy og kortreist. Du unngår import og de smittefarene og klimaavtrykket som det medbringer, sier Espen, som ønsker at flere skal få øynene opp for stiklingsformering.

En annen fordel med stiklinger er at du får en genetisk kopi av morplanten, slik at du får akkurat den sorten du ønsker deg.

Lager du mange planter, som Espen gjør, kan du også sikre at du har back-up.

– Mange planter går til venner og familie, mamma får mange. Det er en måte å spre risikoen på. Hvis det er planter jeg er redd for, eller planter som er uvanlige, så har jeg da mulighet til å hente dem tilbake igjen hvis jeg skulle miste min egen, sier Espen.

Desto særere, desto bedre

Espen holder frem en plante som ser litt ut som en elegant stablet haug med grus.

– Jeg syns det er kjempegøy med disse raritetene. Denne kalles for levende stein. (Lithops). Den får kjempefine blomster som ser ut som margeritter, sier han.

I stua har han flere planter som danner store kaudekser – fortykkede stammebaser som lagrer vann.

– Kaudekser og sukkulenter er kanskje noe av det morsomste jeg vet. Jo særere, desto bedre, humrer Espen mens han viser frem sin Pseudobombax ellipticum. 

Fra frø

Peisehylla på stua er full av frø Espen har høstet fra hagen. Å høste og så egne frø er også en gratis måte å produsere planter på. Her er det frø fra blodbeger,Physalis og kanna, og det er klokkerankekapsler som ligger til tørk.

Men for å få tak i de spesielle plantene han er så glad i, kjøper Espen også frø.

Espen holder frem en ganske uvanlig inneplante med oransje blomster.

– Dette er Sinningia bullata. Du kan ta bladstiklinger av den, men jeg sådde denne fra mikroskopiske frø i januar. Blomstene har en utrolig fin farge, sier han.

Frøene bestilte han fra en leverandør i Tyskland. Sinningia er en av favorittplantene til Espen. I boka viser han hvordan du kan dyrke den. Fra såing og prikling til en sunn og fin plante.

I stua står en kjempestor elefantfot med langt hår. Den sådde Espen med frø for over 40 år siden.

– Det er den eldste planta jeg har sådd. Den har over 90 cm i omkrets på basen nå. I mange år sto den hos hos mamma og pappa, før jeg fikk den tilbake for et par år siden. Det er litt gøy, for det er en plante med historie.