ETTER: Med løftet gulv, en brannsikker plass til peisen, tett tak over sittegruppen og vegger som skjermer mot vind og innsyn, har pergolaen blitt familiens favorittrom. FØR (innfelt): Den gamle uteplassen var hverken intim eller innbydende. Dessuten var det fullt av maur i sanden under skiferhellene.

Mer uteliv
– med pergola

Vi brukte nesten aldri den mest solfyltesitteplassen i hagen.
Men med landskapsarkitektens hjelp, og familiens arbeidsinnsats, har dette blitt vår nye favorittplass.

Publisert Sist oppdatert

Da vi overtok huset, lå det en gammel markterrasse av skiferheller på vestsiden av huset.Det var der maurene trivdes best.

 Tross at dette er stedet med lengst kveldssol, likte vi aldri å sitte der. Vi ønsket oss derfor en ny sitteplass med annet dekke og et tak, for å kunne sitte ute utover sommerkveldene.

 Vi elsker å fyre bål og ville gi utepeisen en hovedrolle, nær sofaen.

Gulvet ble løftet for at vi skulle kunne gå rett fra stuen ut i pergolaen. Når tak og gulv kommer tettere, blir rommet også mer

Fordeler med pergola

• Skaper hyggelig og «sydlandsk» stemning.
• Tak og vegger gjør at pergolaen oppleves som
en sommerstue; et ekstra rom.
• Beskytter planter som ikke liker regn, slik som pelargonia.
• Pergolaen er lun og tørr og beskytter mot vær og vind.
• Gir mulighet for skygge uten bruk av parasoll.

 
BEHOV FOR HJELP

Med tak som slipper lyset inn, beplanting, «kjøkken» med peis og armeringnett til klatreplantene, oppleves pergolaen som den luneste

 Da vi skulle lage en skisse over prosjektet, så vi etterhvert at her var det veldig mange praktiske hensyn å ta. Den nye terrassen skulle forbindes med terrassen vi bygget mot sørvest i fjor, via en eksisterende trapp.

Taket måtte på en eller annen måte senkes for å gjøreuteplassen hyggelig – takutspringet her er tre og en halvmeter opp, og himmelrommet over har alltid gjort sitteplassen kald og altfor åpen.

Peisen kunne ikke stå direkte på treverket, som vi ville videreføre fra sørterrassen.Og hvordan skulle vi lage vegger? Hva med planter på denne store flaten? Jordsmonnet i denne delen av hagen er tynt, for det ligger et stort berg like under jordoverflaten.

Vi i hobbysnekkerteamet klødde oss lenge i hodetover hvordan vi skulle gjøre det, men kastet til slutt inn håndkleet og bestemte oss for å få hjelp av en landskapsarkitekt.

 FRA TEGNING TIL VIRKELIGHET

Fra landskapsarkitekten fikk vi to forskjellige forslag som begge hadde gode løsninger på våre utfordringer. Vi hentet inspirasjon fra begge tegningene.

Å heve gulvet var en genistrek vi ikke hadde tenkt på. Men på grunn av høydeforskjeller i hagen, kunne vi ikke heve gulvet like mye som foreslått.

Resultatet ga tre trinn ned til gulvet fra det opprinnelige reposet, og tre trinn fra gulvet til bakken.

Peisens plassering og vedlagringsløsningen ved siden av, var midt i blinken for oss. Men plantekassen syns vi ble for massiv.

 

Før vi gikk i gang, målte vi opp og strakk tråder for å få følelsen av hvor stor pergolaen ville bli.
14 støperør med betong, flankeisolert med styrofoam, skulle til for å bære pergolaen.
Vi valgte Royalimpregnerte terrassebord fra Alvdal som dekke.

Tips:
Vær nøye med vateret og sørg for at dimensjonene er kraftige nok, også med tanke på snø.

 KJØKKENBENK

Den oppmurte «kjøkkenbenken» gir en deilig romfølelse og en naturlig plassering av peisen og potter, uten å stenge for utsynet. Veden ligger dessuten klar og tørr til et bål hele året.

Vi valgte å felle ned fire skiferheller i tregulvet fremfor å mure opp et gulv. Både fordi vi hadde brukt skifer andre steder i hagen, vi hadde 25 kvadratmeter heller tilgjengelig, og fordi det ble mindre murerjobb – snekkerteamet er ikke så støe på murerarbeid. Av samme grunn brukte vi også skifer til veggene og plata på benken.

Bakveggen til kjøkkenbenken er laget av lecablokker som hviler på en støpt såle av betong.
Skiferheller vi hadde fra før felte vi ned i treverket.
Vi lagde en egen vri med en høyere «kjøkkenbenk» og lagring til ved, men uten oppmurt plantekasse.
Hevet gulv og tre ulike «vegger» som ramme var en god idé, synes vi.

Tips:
Fest takplatene godt mot vinden – bruk nok plateskruer.

Vi er fornøyde med valget av tett tak. Særlig når vi har glemt å legge trekket over putene, og det kommer en byge.

KONSTRUKSJON AV TAKET

Tegningene foreslo en plantekasse vendt inn mot terrassen, med armeringsnettet i bakkant. Ettersom vi har nok planter i potter til pergolarommet, valgte vi å vende plantekassen utover.

Taket voldte oss litt hodebry. Både med tanke på hvilken type tak vi skulle velge, og vinkelen. Et enkelt solseil, som på tegningene, var fristende. Men ettersom vi bor i Norge, falt valget på tett tak.

For at regnvann skal renne av platene, kunne det ikke være flatt. Ergo måtte de innerste stolpene gjøres litt høyre enn de fremre. Men siden takpannene våre er svært ru og taket har liten vinkel, har takras aldri vært et problem hos oss.Mulig snøras strøk vi derfor fra problemlisten og vi kunne lage et så flatt tak at designet ikke mistet sitt stramme preg.

Til tak valgte vi bølgete og UV-bestandige takplater. Ikke førstevalget egentlig, men drømmetaket ble for dyrt.

BEPLANTNING

Siden jordsmonnet er dårlig på denne siden av huset, støpte vi en plantekasse. Vi laget ikke bunn i kassen. Det gir plantene mulighet til å sette røtter helt ned i bakken. Den skrinne sandjorda forbedret vi med feit kompost av matavfall, hønsegjødsel og jordforbedring av alger.

 Ettersom bedet vil steke i sol hele dagen, valgte vi tøffe planter: alunrot, steppesalvie, kattemynte og blodstorkenebb, i tillegg til selv sådde sommerblomster og to italiaklematis, som ser ut til å etablere seg fint.

En støpt plantekasse inneholder mer jord og vil gi mer plantetrivsel enn potter. Armeringsnettene er festet ved at vi boret hull i stolpene og stakk endene av nettet rett inn.
To Clematis viticella 'Madame Julia Correvon' vil med tiden kle hvert sitt armeringsnett.

 

 

Powered by Labrador CMS