Mer uteliv
– med pergola
Vi brukte nesten aldri den mest solfyltesitteplassen i hagen.
Men med landskapsarkitektens hjelp, og familiens arbeidsinnsats, har dette blitt vår nye favorittplass.
Da vi overtok huset, lå det en gammel markterrasse av skiferheller på vestsiden av huset.Det var der maurene trivdes best.
Tross at dette er stedet med lengst kveldssol, likte vi aldri å sitte der. Vi ønsket oss derfor en ny sitteplass med annet dekke og et tak, for å kunne sitte ute utover sommerkveldene.
Vi elsker å fyre bål og ville gi utepeisen en hovedrolle, nær sofaen.
BEHOV FOR HJELP
Da vi skulle lage en skisse over prosjektet, så vi etterhvert at her var det veldig mange praktiske hensyn å ta. Den nye terrassen skulle forbindes med terrassen vi bygget mot sørvest i fjor, via en eksisterende trapp.
Taket måtte på en eller annen måte senkes for å gjøreuteplassen hyggelig – takutspringet her er tre og en halvmeter opp, og himmelrommet over har alltid gjort sitteplassen kald og altfor åpen.
Peisen kunne ikke stå direkte på treverket, som vi ville videreføre fra sørterrassen.Og hvordan skulle vi lage vegger? Hva med planter på denne store flaten? Jordsmonnet i denne delen av hagen er tynt, for det ligger et stort berg like under jordoverflaten.
Vi i hobbysnekkerteamet klødde oss lenge i hodetover hvordan vi skulle gjøre det, men kastet til slutt inn håndkleet og bestemte oss for å få hjelp av en landskapsarkitekt.
FRA TEGNING TIL VIRKELIGHET
Fra landskapsarkitekten fikk vi to forskjellige forslag som begge hadde gode løsninger på våre utfordringer. Vi hentet inspirasjon fra begge tegningene.
Å heve gulvet var en genistrek vi ikke hadde tenkt på. Men på grunn av høydeforskjeller i hagen, kunne vi ikke heve gulvet like mye som foreslått.
Resultatet ga tre trinn ned til gulvet fra det opprinnelige reposet, og tre trinn fra gulvet til bakken.
Tips:
Vær nøye med
vateret og sørg for at dimensjonene
er kraftige nok, også
med tanke på snø.
KJØKKENBENK
Den oppmurte «kjøkkenbenken» gir en deilig romfølelse og en naturlig plassering av peisen og potter, uten å stenge for utsynet. Veden ligger dessuten klar og tørr til et bål hele året.
Vi valgte å felle ned fire skiferheller i tregulvet fremfor å mure opp et gulv. Både fordi vi hadde brukt skifer andre steder i hagen, vi hadde 25 kvadratmeter heller tilgjengelig, og fordi det ble mindre murerjobb – snekkerteamet er ikke så støe på murerarbeid. Av samme grunn brukte vi også skifer til veggene og plata på benken.
Tips:
Fest takplatene godt mot vinden – bruk nok plateskruer.
KONSTRUKSJON AV TAKET
Taket voldte oss litt hodebry. Både med tanke på hvilken type tak vi skulle velge, og vinkelen. Et enkelt solseil, som på tegningene, var fristende. Men ettersom vi bor i Norge, falt valget på tett tak.
For at regnvann skal renne av platene, kunne det ikke være flatt. Ergo måtte de innerste stolpene gjøres litt høyre enn de fremre. Men siden takpannene våre er svært ru og taket har liten vinkel, har takras aldri vært et problem hos oss.Mulig snøras strøk vi derfor fra problemlisten og vi kunne lage et så flatt tak at designet ikke mistet sitt stramme preg.
Til tak valgte vi bølgete og UV-bestandige takplater. Ikke førstevalget egentlig, men drømmetaket ble for dyrt.
BEPLANTNING
Siden jordsmonnet er dårlig på denne siden av huset, støpte vi en plantekasse. Vi laget ikke bunn i kassen. Det gir plantene mulighet til å sette røtter helt ned i bakken. Den skrinne sandjorda forbedret vi med feit kompost av matavfall, hønsegjødsel og jordforbedring av alger.
Ettersom bedet vil steke i sol hele dagen, valgte vi tøffe planter: alunrot, steppesalvie, kattemynte og blodstorkenebb, i tillegg til selv sådde sommerblomster og to italiaklematis, som ser ut til å etablere seg fint.