En åker av lilla hagelupin. Der de står i fred kan de bli svært mange.

En hagerømling er en hageplante som har stukket over gjerdet og etablert seg i naturen.

Forbudte planter

For å hindre at fremmede og skadelige planter sprer seg og fortrenger våre stedegne, har 30 planter blitt forbudt.

Marianne Enger Utengen

Publisert 04.05.2021 - 15:37 Sist oppdatert 05.06.2025 - 11:57

Annonse

I alt er det 28 planter (pluss to vannlevende arter) som har blitt forbudt. Forbudet gjelder både import, salg og utsetting.

Hvilke planter er forbudt?

Ingen planter, lovlig eller forbudt, skal kastes ut av hagen din. Det er raskeste vei ut på rømmen!

Plantene som er forbudt er de om anses å utgjøre størst økologisk risiko og skade på norsk natur.

Mange av dem anses som ugress som ingen av oss ønsker velkommen, verken i hagen eller i naturen. Slik som kjempebjørnekjeks, parkslirekne og kjempespringfrø. Men blant forbudsplantene finner vi også vanlige hageplanter; hagelupin, gravbergknapp, gullregn og rynkerose. (Se liste nederst).

Et stort eksemplar kjempebjørnekjeks i blomst med store, hvite blomsterskjermer. — Kjempebjørnekjeks er fra Kaukasus og var opprinnelig en hageplante. Planten er en besværlig art som mange kommuner bruker mye penger på å bekjempe.

Fremmed – ikke forbudt eller uønsket

At en art er fremmed er ikke det samme som at den er forbudt eller uønsket. Mange av hageplantene våre er fremmede. Så lenge de ikke utgjør noen økologisk risiko, er de ikke uønsket.

Hva er forskjellen på fremmede og forbudte arter?

Hva er en fremmed art?

Med fremmede arter menes arter (og underarter og bestander av arter) som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i.

Risikokategorier

Artsdatabanken reviderer jevnlig oversikten over hvilke fremmede arter vi har i Norge og hvilken økologisk risiko de utgjør for naturmangfoldet vårt. Fremmedartslista 2023 omfatter alle fremmede arter (også fugler, insekter og pattedyr).

Artene plasseres, ut fra hvor stor økologisk risiko de utgjør for naturen, i risikokategoriene:

NK–ingen kjent risiko
LO–lav risiko
PH–potensielt høy risiko
HI–høy risiko
SE–svært høy risiko

Der kanadagullris får vokse uforstyrret, vil den fortrenge så og si alle andre planter.

Disse artene ble forbudt å importere,
selge og sette ut 1. januar 2016:

Parkslirekne — PARKSLIREKNE De store slirekneartene, pakslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne, vokser fra null til over to meter i løpet av sesongen.

JÆRLUPIN Lupin som får stå i fred, spres videre ut i naturen.

1. januar 2021 ble en ny gruppe planter forbudt:

Alaskakornell (Swida sericea)
Alpegullregn (Laburnum alpinum)
Balsampoppel (Populus balsamifera)
Berlinerpoppel (Populus x berolinensis)
Blomstermispel (Cotoneaster multiflorus)
Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
Grønnpil (Salix x fragilis)
Gullregn (Laburnum anagyroides)
Høstberberis (Berberis thunbergii)
Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
Skjørpil (Salix euxina)

I tillegg er to vannlevende planter forbudt:

Vasspest (Elodea canadensis)
Smal vasspest (Elodea nuttalllii)

Hageeiernes ansvar

Ingen planter, lovlig eller forbudt, skal kastes ut av hagen din. Det både ulovlig og raskeste vei ut på rømmen.
Sett deg inn i hvilke planter forbudet gjelder.
Forbudte planter må ikke deles eller gis bort. (Heller ikke til planteloppemarkedet!).
Hold alle planter innenfor eget gjerde. To eksempler:
Klipp bort blomsterstanden av lupiner etter blomstring. Da hindrer du planten i å danne frø.
Sett opp fysiske barrierer rundt planter som i tillegg sprer seg ved utløpere.
Merk at planter med bær eller nyper spises av fugl som kan spre frøene.
Planterester fra forbudte planter må ikke legges i hagekomposten.
Kontakt kommunen for hvordan du skal håndtere forbudte planter. Mottak varierer fra kommune til kommune.
Ved kjøring av planter til gjenvinningsstasjonen – pakk i klare poser og bruk trekk på tilhengeren!