Pryd og nytte

En gang i uka møtes en gruppe frivillige i hagen ved Spydeberg prestegård. De henter bøtter og lukeputer og setter i gang: luker, reparerer gjerder, høster og planter. Etterpå drikker de kaffe på kjøkkenet i den nesten 300 år gamle presteboligen. Flere har vært med i snart 20 år.

– Det er sosialt og hyggelig, sier Bjørg Garseg, en av veteranene i hagegruppa.

Det de holder i live, er ikke bare en hage – men Norges best dokumenterte hageanlegg fra 1700-tallet. Få vet at det var her Kong Christian Frederik inngikk fred med Sverige mot at vi fikk beholde grunnloven, i august 1814. Det var dette som inspirerte Harald Gullåsen og tre av hans venner til å danne en stiftelse og kjøpe den forfalne prestegården i 2007.

I dag kommer skoleklasser til prestegården for å høre historien om 1814 og se sengen Kong Christan Fredrik sov i.

Huset var det første de restaurerte – ett rom om gangen, etter hvert som de fikk midler og med tett oppfølging fra fylkeskonservatoren.

– Da vi var ferdige med hovedbygningen 2011, tenkte vi «nå får vi sikkert ros», men da fikk vi spørsmålet «Hvor er Wilses formalhage?», forteller Harald.

Riksantikvaren ble da med på å finansiere en hagearkeologisk undersøkelse for å finne ut hvor stiene hadde gått og hvor obelisken og altanen sto. Takket være at Wilse både tegnet og beskrev hagen, med kart og plantelister, har hagen blitt rekonstruert omtrent som den var. Den sto ferdig til 200-års jubileumet for grunnloven i 2014. Kronprinsen og kronprinsessen kom i hest og kjerre og åpnet hagen.

FORMALHAGEN

Rett utenfor presteboligens sørside vokser roser, stauder og sommerblomster – synlige fra huset. Wilse mente hagen burde deles i flere rom: blomsterhage nærmest huset, kjøkkenhage der det er god jord, en frukthage lengre unna – og en egen urtehage for helsens skyld.

Prydkvarterene skilte han fra hverandre med rips-, solbær- og stikkelsbærhekker.
– Wilses filosofi var at hagen skulle være både vakker og nyttig – blomster, medisinurter og mat side om side. Han brukte dette hageanlegget som inspirasjon til bøndene her, forteller Hilde Solberg Holm, mens hun viser oss rundt. Hilde er frivillig i hagegruppa og aktiv i Hageselskapet.

Wilse hadde studert botanikk i København og fikk tilsendt frø fra Carl von Linnée til utprøving i norske forhold.

Mange av sommerblomstene her er de samme som er mest populære i dag, som sinnia, prydtobakk og ringblomst. Vi vet at Wilse hadde disse sommerblomstene fordi han skrev plantelister. Alt som plantes i hagen i dag er autentisk til Wilses 1700-talls hage.

– Vi dyrker ikke noe annet i denne formalhagen her enn det Wilse dokumenterte. Fordi hagen er fredet kommer fylkeskonservatoren på befaring et par ganger i året. Da ser vi sammen over at hageanlegget tilfredsstiller kravene til fredningen, forteller Hilde.

LANDSKAPSPARK

Utenfor formalhagen ligger en landskapspark med praktfulle gamle trær og to store dammer. Wilse gravde ut dammene og satte opp paviljongen.

– I dammen drev han med oppdrett av karrus som han solgte til folk i byen. I dag er det ingen som syns det er en god fisk, for det er masse bein i den, men på den tiden var det ansett som en delikatesse, forteller Hilde.

Wilse brukte denne delen av hagen til å illustrere et av sine viktigste hageråd: Å ta vare på og fremheve utsikten. Han plasserte paviljongen slik at den speiler seg i vannet og forsterker utsiktsopplevelsen. For Wilse var en vakker utsikt mer verdt enn det flotteste maleri.

HAGEDRIFT

Wilse ønsket å bruke hagen til å inspirere og å lære bort ferdigheter om dyrking og høsting og spre planter. Hagen driftes i dag i samme ånd og ønsker skoleelever velkomne. Hilde peker på en av prydkvarterene hvor rader med poteter og sommerblomster vokser om hverandre og sier:

– Denne delen kaller vi skolehagen, for hit kommer femteklassinger om våren og hjelper oss å sette poteter og så. Neste uke kommer de tilbake og da høster vi grønnsaker for å lage grønnsaksuppe.

For å vite hva de skal gjøre, har hagegruppa en forvaltningsplan. Den ble lagd av Jan Høvo, gartner ved Norsk Folkemuseum. Ønsker de å gjøre noe utover vanlig skjøtsel, må de søke Riksantikvaren om lov.

– Forvaltningsplanen beskriver hva som anbefales å gjøre og hva som ansees som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktig, sier Hilde.

Anleggsgartneren Vidar Østre har vært med fra starten og tar seg av noe av vedlikeholdet. Gartner Axel Wiig leverer småplanter om våren, som hagegruppa planter ut.

Hagegruppa høster også bær. Kjøkkengruppa – også frivillige – safter og sylter disse. Det de lager blir solgt på høstmarkedet i Spydeberg og på familiedagen på prestegården i september, sammen med grønnsaker fra hagen.

HVEM TAR OVER?

– Nå er det på tide å få inn nye krefter, sier Harald. Rundt ham sitter ildsjeler fra hagegruppa. Noen av dem har brukt nesten tjue år av livet sitt på hagen – og er nå over 80 år. Og de er ivrige etter å få med flere.

– Alle er hjertelig velkomne i hagegruppa, smiler Hilde l