Juleneket

Om en nevner norsk jul dukker det automatisk opp et sett med bilder i tankene våre. Bak øynene et sted fyker det forbi røde toppluer, selbuvotter og dompapper med kurs for juleneket. Motivene har kanskje gulnet med tiden, i takt med julekortene de var trykt på. Hver generasjon har sine assosiasjoner. Skumnisser og amerikanske ekorn fyker også forbi og bidrar til å ringe julen inn.

Vi vet ikke

Mange tenker at juleneket er det mest erkenorske som finnes, noe som har vært med oss siden vi feiret vår førkristne jol her i landet og stallen var forbeholdt hester.

Her får du ikke svaret på hvor gammelt juleneket er. Vi er blitt usikre. Selv om våre historikere ganske bastant har ment at neket har betydd både det ene og det andre.

Folkeminnegranskeren Eilert Sundt mente at neket beskyttet mot troll og annet faenskap. Andre har ment at nekene vi satte ut skulle være offergaver til kornåndene ved deres representanter, spurvene.

Om det ikke direkte var fri fantasi salige Sundt og andre drev med, så har ikke nyere forskning kunnet finne noen beviselige kilder på noe av dette.

De første håndfaste

Juleneket er ikke nevnt skriftlig før Erik Pontoppidan skrev om det i verket Norges Naturlige Historie i 1753.

– Jule-Aften går den norske bondens gjestfrihet såvidt, at han også byder fuglene til gjest, settende et kornnek utenfor låvedøren på en stang, hvorved spurvene og andre småfugler holder seg rett lystige. 

Men så, etter det, da renner rapportene inn:

•  1785: Vi finner juleneket i Gudbrandsdalen
• 1786: Julenek funnet i Seljord, Telemark
• 1779: Spydeberg, Østfold, julenek

Så langt i nek-forskningen kan vi slå fast at juleneket må ha hatt en ganske fast plass i norsk julefeiring lenge. At tradisjonen har vært kjent i såpass ulike deler av landet tyder på det. Men akkurat hvor lenge vet vi altså ikke.

Kjærlighet på pinne

Vi hører om prester over hele Norden som mente at skikken med julenek var noe hedensk og burde kuttes ut. 

Presten Landstad derimot - han med salmeboka – beskrev skikken med kornband blant bønder i Telemark og mente dette ikke var annet enn ren og skjær omtanke for de minste. Småfuglene skulle også få spise seg mette i jula. Som vi rundt julebordet og dyra på båsen. 

Overalt i landet får vi høre om lignende:
- Dei gamle var alltid glade i dyri og kom småfuglane i hug.(Hardanger)

Når og hvordan

Noen steder var skikken at det første kornet de høstet skulle bli til fuglenek, andre steder var det det aller siste kornet som var eslet småfuglene.

Tidspunktet neket skulle henges opp var det også lokale regler for. I Gloppen rapporteres det om at neket henges ut samtidig som steken serveres for folket, - omtrent da Sølvguttene går på i våre dager. 

Felles for de fleste lokale tradisjoner er regelen om at neket skal henges høyt på en staur, godt synlig både for målgruppen – småfuglene - og ikke minst for at naboene ikke skal være i tvil om at kornet på denne gården var av tipp topp kvalitet. Kanskje var juleneket gamledagers lyslenker, som det i våre dager går en viss sport i å vise fram. 

Kornbånd

Hvorfor juleneket ser ut som det gjør, er ikke et mysterium. Lenge før rundballer og hesjer ble kornet samlet i kornbånd, - fiks ferdige fuglenek.

Stråfôret vantes - som det het - man samlet det i bunter også kalt vannil. Så knøt man det sammen med en binnil, strå som var solide nok til å knytes og til å holde bunten sammen. Noen steder brukte man andre typer strå som var mer solide enn kornsorten som neket bestod av. Det var gjerne havre som ble benyttet i julenekene, men også andre kornsorter.

Moderne myter

Skikken med julenek lever i beste velgående i Norge fortsatt. Vi kjøper dem i blomsterbutikker, på bensinstasjoner og via organisasjoner som Lions. Men mange som henger opp julenek i dag blir skuffet: Småfuglene vil ikke ha!

Dette har ført til noen myter. Hageselskapets gartner Marianne Utengen forteller fra sin tid i blomsterbutikk på begynnelsen av 2000-tallet at de fjernet plasten rundt nekene. Noen mente nemlig at plasten gjorde nekene mindre fristende for småfuglene. 

Andre mener at vår tids landbruksmetoder med sprøytemidler gjør at fuglene ikke går på nekene. Er det hold i dette? 

Bortskjemte, moderne fugler?

Vi har spurt ornitolog Roar Solheim: Er nekene blitt mindre fristende for småfuglene de siste årene?

- Både ja og nei. Vet ikke om det egentlig er noen endring på korn og behandling av korn (havre), men fuglenek har mistet interesse siden fuglene ofte finner mer energirik mat når de besøker fóringsplasser med jordnøtter, meiseboller, solsikkefrø, halve kokosnøtter og kanskje fett eller spekk. Alle fugler forsøker å finne den mest energirike kosten, dvs den maten som gir mest igjen for minst mulig innsats (dvs tid for å lete opp og spise føden). I denne utviklingen har kornnekene mistet sin relative betydning. Før 1970-tallet la folk ut brød- og kakerester til fuglene. DA var kanskje kornnek til jul mer energirikt enn brødrester, og de ble ofte besøkt. I dag er det helst gulspurv og gråspurv som kan komme til å forsyne seg av fuglenek.