Hagestilen forteller

Visste du at hagene har et språk? Og at hvis du lærer deg språket, kan du lære mye interessant om dine egne røtter? 

Ja, slik er det faktisk. For det ligger alltid ideer bak hvordan omgivelser formes. Bevisst eller ubevisst. Finner du koblingen mellom ideen og den fysiske utformingen, kan du lære mye interessant om hvordan samfunnet har utviklet seg.

Vi er ikke så vant til å lese hager på denne måten, slik vi oftere leser historie ut av arkitektur. Men også hagekunsten og landskapsarkitekturen har sine periodestiler og ulike uttrykk som forteller om hvordan mennesker før oss har tenkt.

Den meningssterke modernismen

Modernismen i landskapsarkitekturen, for eksempel, er interessant i så måte. Den inneholdt mange ulike stilarter med helt ulike uttrykk. Hver for seg var de som stemmer i en diskurs om hvordan teknologi, tradisjon og natur kunne spille sammen for at mennesker skulle kunne leve gode liv. For stiluttrykk er jo alltid uttrykk for noe – for tanker og ideer. Og modernismen hadde mange meningssterke stemmer.

Modernismen oppstod som en reaksjon på samfunnsforholdene på slutten av 1800-tallet. Industrialiseringen hadde ført mye bra med seg gjennom århundret, men boforholdene i byene ble stadig mer problematiske. Samtidig levde borgerskapet godt, og dette var noe av det som vekket reaksjoner.

I hagekunsten ser vi reaksjonene komme til syne blant annet gjennom det tydelige bruddet med landskapsstilen tidlig på 1900-tallet. For landskapsstilen, slik den fremstod på slutten av 1800-tallet, var en hagemote man forbant med nettopp borgerskapets overdådige livsstil. Det var en slags maksimalistisk klunkestil utendørs – eller 'horror vacui' (frykten for det tomme rom). 

Idealet var fortettede små miniatyrlandskap med stier som slynget seg, hagedammer, sitteplasser og et rikt mangfold av artefakter og spesielle plantesorter, gjerne i en blanding av ulike historiske stilarter. Dette var en hagemote som stilte krav til økonomien. Skulle man lykkes med disse anleggene var man ofte nødt til å ha innleid hjelp.

Modernistene ønsket seg bort fra dette. De søkte nye uttrykk som var mer i samsvar med tidens ideer om blant annet demokratisering og sosial utjevning. Ulike grupperinger fant forskjellige veier og verktøy for dette, som ble til stilarter med ganske ulike uttrykk. 

Modernismen består derfor av flere forskjellige stilretninger – eller stemmer i denne diskursen. Flere av dem har ikke tradisjonelt vært regnet som modernisme (for eksempel Arts and Crafts og nyklassisisme), men idet man betrakter modernismen som nettopp en diskurs om livskvalitet i møte med moderne tider, gir det mening at også disse retningene inngår. Forskere i dag anlegger i økende grad dette perspektivet på modernismen i landskapsarkitekturen.

Med historiske formspråk som verktøy

Noen av dem som brøt med landskapsstilen støttet seg også til historiske formspråk. De var likevel en del av den moderne kulturen ved at de ønsket endring til noe mer solid og bærekraftig for fremtiden, som gav dypere forankring og identitet i møte med moderne tider. Verktøyene fant de i ny bruk av historiske formspråk.

De første bruddene med landskapsstilen ser vi blant annet i Arts and Crafts-hagene fra omkring århundreskiftet. Arts and Crafts bygde på ideer om en ny og personlig stil, basert på identitet, tradisjon og godt håndverk. De ville bort fra masseproduserte, "sjelløse" produkter som industrialiseringen hadde skapt. 

I hagene ser vi at landskapsstilen forlates til fordel for strammere linjer og blant annet formklipte busker, inspirert av eldre historiske stilarter. Dette er gjerne kombinert med mer moderne elementer, for eksempel frie og frodige staudebeplantninger. Murarbeid og innredning i hagen gjøres med solide materialer og godt, ofte lokalt, håndverk.

Arts and Crafts på Bestum

I Norge fikk vi også hager som var inspirert av Arts and Crafts. Et eksempel er tekstilkunstner Frida Hansens hage på Bestum i Oslo, anlagt omkring 1904.

På denne tiden anlegges det fortsatt landskapshager, men i Frida Hansens hage er det ingen stier som slynger seg. Her finnes en rett hovedakse gjennom hele anlegget. Ikke en sentralakse, men en akse som går langs husets langvegg, fra innkjørselen, forbi huset og ut i hageanlegget, i en snorrett linje. Opprinnelig var denne aksen en gruslagt gang som passerte mellom to formklipte buksbom ved hushjørnet, og fortsatte videre mellom to lange, velfylte staudebed. Typisk Arts and Crafts. Dessverre er kun det ene staudebedet bevart. Her finnes fortsatt gamle pioner fra Frida Hansens tid, en plante som går igjen i mange av de vevde motivene hennes.

Frida Hansen ble en anerkjent kunster både nasjonalt og internasjonalt. Hagen hennes forteller om en sterk kvinne som ville noe nytt i sin tid. Hansen brøt med tradisjoner og skapte en moderne og personlig hage hvor hun hentet inspirasjon og motiver til kunsten sin. Vi vet også at hun brukte planter fra hagen til farging av selve vevegarnet.

Huset og hagen på Bestum er nå under fredning som kulturmiljø av nasjonal verdi, og er en viktig historieforteller for de neste generasjoner.

Nyklassisisme i Ås

I en del hager fra perioden omkring 1920 finner man en ganske tydelig sentralakse. Gjerne en akse som går over én eller flere symmetrisk utformede terrasser opp mot husets hovedfasade. Dette er nyklassisistiske trekk.

Nyklassisismen var også et forsøk på å bryte med etablert kultur, men i dette tilfellet hentet man inspirasjonen fra klassiske formspråk, fra den greske og romerske antikken, og fra den forrige nyklassisistiske perioden tidlig på 1800-tallet. Disse idealene ble ansett å stå sterkere i møte med den nye tiden enn idealene som hadde rådet på 1800-tallet. Man ønsket en renere og mer strukturert estetikk, og en stoltere arkitektur som viste soliditet og fasthet.

Ved Solstua i Ås finner vi en slik hage. Huset er tegnet av arkitekt Ole Landmark mot slutten av 1920-tallet. Prydhagen foran huset er terrassert, og nivåene sammenbundet av en stor steintrapp som følger aksen opp mot et frambygg i husets hovedfasade. Langs aksen er hagen symmetrisk ordnet, blant annet ved to store L-formede bed fylt av gamle pioner.

Solstua med hage ble fredet i 2024, etter initiativ fra eieren.

De som tenkte utenfor boksen

Modernismen var meningssterk og mangfoldet av uttrykk stort. I noen miljøer tenkte man utenfor boksen og skapte helt nye og radikale uttrykk istedenfor å lene seg på historiske formspråk. Den første virkelig grensesprengende stilretningen vokste fram i Frankrike omkring 1910 under navnet kubismen. Kubismen forbinder vi kanskje først og fremst med malerkunsten, og spesielt med Pablo Picasso, men kubismen satte også preg på hagekunsten.

 Kubistene eksperimenterte med nye former og uttrykk – for sin tid veldig radikale uttrykk. Ingen hadde sett lignende før. De plukket fra hverandre motiver, satte dem sammen igjen på nye måter, lekte med former og farger for å oppnå helt spesielle effekter. Et eksempel fra hagekunsten er Gabriel Guevrekians hageplan for Villa Noailles på den franske rivieraen.

Villa Noailles ble oppført i 1927, i topp moderne arkitektur og hadde fantastisk utsikt over landskapet. Eierne ønsket seg en kunstnerisk utformet hage som stod i sterk kontrast til naturmotivet rundt – noe de fikk! Guevrekian tok utgangspunkt i hagens naturlige geometriske form, trekantformen, og spilte videre på denne. Hagen ved Villa Noailles viser en typisk kubist som leker med geometriske former, overflatematerialer og farger, som i et abstrakt maleri. Hva er hensikten? Kanskje kun å skape en interessant opplevelse eller reaksjon. Å bryte med vedtatte konvensjoner. Å skape noe nytt.

Hensikt og funksjon

Ut av kubismen utviklet det seg flere kjente stilretninger. I Norge kjenner vi aller best funksjonalismen. Nordmenn trykte raskt funksjonalismen til sitt bryst som en stil som passet oss godt. På søndagsturen i nabolaget passerer du nok flere funksjonalistiske hager uten at du tenker over det. Har du for eksempel tenkt på at man startet med helhetlig, ubrutt gressplen på et tidspunkt?

Funksjonalismen vokste stilmessig ut av den radikale kubismen og har mange likheter med den, estetisk sett. Men funksjonalistene satte ett perspektiv helt foran i førersetet, nemlig hensikt og funksjon.

Den kjente funksjonalisten Le Corbusier uttalte en gang at huset er en maskin til å bo i. Dette er betegnende for funksjonalistisk tankegang. Hvis huset er en maskin til å bo i, hvordan vil du da planlegge det, slik at det fungerer optimalt og etter hensikten? Maskineriet må gå godt.

Det samme gjaldt for funksjonalistisk hagekunst. Hagen ble ansett som en del av boligen, og hvis hagen er en maskin til å bo i, hvordan vil du da planlegge den slik at den fungerer optimalt og etter hensikten? Og da tenker man både fysisk og psykologisk.

Funksjonalistisk hagekunst er kjennetegnet av rasjonalitet og saklighet i alle ledd, slik som i arkitekturen. Alt av irrasjonelle nips skulle nå vekk: ingen pynting for pyntingens skyld. Da måtte pyntingen i så fall ha en saklig hensikt – for eksempel psykologisk. Hagen skulle være praktisk og brukbar, og den skulle være et sted for barnas lek og foreldres hvile og rekreasjon. Stilmessig er funksjonalismen preget av det nedstrippede, enkle, harmoniske og rene designet, også i hagekunsten.

Funksjonalisme på Vinderen

Villa Dammann er et kjent norsk eksempel på funksjonalisme, tegnet av arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland, og ferdigstilt i 1932. Villaen med hage ble fredet av Riksantikvaren i 1997.

Ved Villa Dammann ser man tydelig hvordan den karakteristiske funksjonalistiske tumleplenen spiller den klare hovedrollen i hageanlegget. Dette var nytt med funksjonalismen. Tidligere hagestiler hadde i stor grad bygget på hageganger etter bestemte mønstre, inndelinger i soner og sammensetning av elementer i diverse strukturer. Den funksjonalistiske tumleplenen var en ubrutt, stor gressflate – det grønne teppet i familiens sommerdagligstue utendørs. Her skulle barna leke og foreldrene solbade og rekreere etter arbeidsdagen. På plenen skulle man hvile og såkalt "tumle."

I funksjonalistisk hagedesign er det ofte høye hekker langs eiendomsgrensen. Privatlivet ble vernet om. Hagen skulle ikke lenger være en show-off – noe man viste fram for å imponere andre – men først og fremst en rekreasjonslunge for familien som bodde i huset. Tilgangen til hagen skulle være enkel – helst direkte fra stuen, og gjerne via en stor solterrasse, som her i Villa Dammann.

Når grunnen under en rister

Modernismen, som diskurs, inneholdt mange stemmer – ulike stilarter som uttrykte meninger om hva som ville gi mennesker gode liv.

Første halvdel av 1900-tallet var en tidsperiode med store og dramatiske hendelser i verdenshistorien. Det var opprør og oppbrudd på mange og ulike fronter. Så brøt første verdenskrig ut. Etter denne fulgte en verdensomspennende økonomisk krise i mellomkrigstiden – de harde trettiåra. Deretter brøt andre verdenskrig ut. Vi kan si at samfunnet på sett og vis ble filleristet i en periode. Samtidig opplevde man i det samme tidsrommet en eventyrlig teknologisk utvikling og det vi kan kalle en sosial revolusjon i det vestlige samfunnet. Det er klart at disse hendelsene ga grobunn for nye tanker og ideer – som igjen ga seg utslag i ulike stiluttrykk – eller stemmer i diskursen.

Når grunnen under en rister, søker mennesket gjerne til det som er kjent og stabilt. Kanskje var det nettopp det som skjedde innenfor de stilartene som tok i bruk historiske formspråk i møte med utviklingen i samfunnet på denne tiden. Flere av disse stilretningene hadde nasjonalromantiske, og noen steder også nasjonalistiske, elementer i seg.

Samtidig ga teknologisk nyvinning og frigjøringen man opplevde gjennom demokratiseringen av samfunnet, rom for helt nye tanker og drømmer om fremtiden. Dette ser vi tydelig i blant annet kubismen, og også i funksjonalismen. De som tenkte utenfor boksen og helt nytt.

Forskere i dag omtaler modernismen i økende grad som en diskurs, mer enn som stilretninger som sådan, fordi det alltid ligger tanker og ideer bak stiluttrykkene. Stiluttrykkene formidler noe. Og under den meningssterke modernismen pågikk det en relativt høylytt samtale, der stilretningene, som er nevnt i denne artikkelen, sammen med mange flere som ikke er nevnt her, deltok.

Gå på oppdagelsesferd

Vær turist i eget nabolag! Ta deg tid til å studere de gamle hagene, og til å lytte til språket de snakker. Hva er det de formidler? Oppdag at de bærer historier om de som har levd før oss. Historier som er våre egne røtter. Jeg lover deg at søndagsturene blir spennende framover!

Berit Rønsen (f. 1980) jobber som seniorrådgiver hos Riksantikvaren. Hun er utdannet kunsthistoriker med ph.d. i hagekunsthistorie fra 1930- og 40-tallet.