Siste nytt om snegler

Siste nytt om snegler

Med våtere sommervær kommer sneglene fram, det gjelder alle snegler, også brunskogsneglen. Vi har snakket med Erling Fløistad fra NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, for å få de beste tipsene og siste nytt om brunskogsneglen.

Når været blir vått kommer de fram, men de blir ikke flere.

Vått vær, flere snegler?

– At vi nå får en fuktigere værtype betyr at sneglene viser seg fram, ikke at det er blitt flere, forklarer Erling Fløistad, som er gartner og kommunikasjonsrådgiver hos NIBIO.
– Det er så mange brunskogsnegler som det er, altså like mange som ble klekket sist høst. De lever bare ett år, men er svært flinke til å gjemme seg når forholdene er ugunstige. Da blir de inaktive og kan være det veldig lenge, enten det betyr svært tørt sommervær eller at vinteren er ekstra kald.
– Når forholdene blir bedre, kommer de fram, fra dyp og mørke kroker, sier Fløistad.

Lever bare ett år

Brunskogsneglen klekkes om høsten, overvintrer som liten, vokser opp og blir kjønnsmoden løpet av sommeren. Når høsten kommer legger den egg og så dør den.
– Vi får ofte henvendelser fra folk som bestrider at brunskogsneglen bare lever i ett år. De observerer individer i mange størrelser på våren og tenker at noen voksne individer må ha overvintret. Men det er bare slik at noen overvintrer dypt i kalde hulrom i bakken, andre for eksempel nær en grunnmur. Den i dypet «skjønner» senere at det er vår og kommer senere i gang. Når den endelig kommer opp har den andre allerede rukket å spise seg stor og feit, forklarer Fløistad.

Erlings beste tips

Spade i stedet for saks, går raskere.

Det er kjedelig og mange har hørt det før, men det er kveldsjakt som teller i kampen mot brunskogsneglen.

– Den mest effektive måten, er å dele sneglene i to. Jeg gjør det med en spade, det går raskere enn saks. Sneglekadavrene lar jeg bare ligge, om morgen er de borte. Tar jeg kveldsrunden to ganger er det ofte at jeg finner nye snegler ved de jeg tok først. De er kannibaler … forklarer Fløistad. Som forsikrer at det ikke er farlig å la døde snegler ligge, det vil ikke tyte ut egg. Døde snegler kan også legges i komposten om du heller vil det.

Mye tyder på at fulg, blant annet skjære, kan lære seg å like brunskogsnelger.

– Det er indikasjoner som tyder på at fugl spiser restene av snegler. Og lærer de seg det, blir de med på jakten. Jeg har observert skjærer som ganske sikkert har forsynt seg.

– Noe annet jeg anbefaler hageeiere, som er billig og som har mest langtidsvirkning, er at de skal bruke kunnskapen om sin hage til å finne skjulestedet til sneglene. Ofte dukker de opp på de samme stedene. Kanskje er det en samling potter, noen plantebiter eller en steinfylling der. Mørke steder der sneglene kan gjemmer seg om dagen. Fjerner du sneglenes skjulesteder, så blir sneglene borte.

Hva med egg?

En brunskogsnegle kan legge 400 egg på én sesong, så å gå på eggjakt er smart. Ett mindre egg, er en mindre snegle neste år.

Brunskogsneglens egg er melkehvite og ligger i klaser der det er mørkt og fuktig. Foto: Wenche Røtterud.

– Eggene legges fra siste halvdel av august, til ut i oktober, med mesteparten i september.

De går stort sett til grunne om de forstyrres, i hvert fall om de utsettes for lys og uttørking. De er litt vanskelige å knekke i fuktig jord, derfor velger jeg å samle opp de jeg finner, og deretter knuse dem på et hardt underlag, eller la bøtta stå i garasjen til de tørker ut,  Fløistad.

Midler eller ikke midler

Ferramol er godkjent i økologisk dyrking og ikke farlig for kjeledyr. Foto: Snorre Utengen.

En nylig publisert forskningsrapport viser at produktet Nemaslug, et biologisk bekjempingsmiddel som inneholder levende nematoder, har liten eller ingen effekt mot brunskogsneglen.

– Produktet Nemasug ble opprinnelig utviklet for å bekjempe nettkjølsnegl (åkersnegl), men nå viser det seg at preparatet både virker dårlig mot brunskogsnegl og har uheldige skadevirkninger på stedegne snegler. Forskning viser nemlig at voksne brunskogsnegler lever usedvanlig godt med mange parasitter i seg og at Nemaslug kun har effekt mot svært små snegler. Små snegler finner vi kun om våren på et tidspunkt da Nemaslug har dårlig effekt på grunn av lav temperatur. Samtidig har middelet kort holdbarhet og er vanskelig er å få tak i når sneglene er små. Altså fungerer Nemaslug mot brunskogsnegl dessverre dårlig i praksis, sier Fløistad.

– Foruten å klippe står vi da igjen med åtemidler slik som Ferramol og beslektede midler. Etter mitt skjønn kan disse godt brukes til å beskytte enkeltplanter i hagen, slik som dahlia, tagetes og salat – noen av sneglens favorittplanter. Men å bruke Ferramol i en hel hage blir fort dyrt. Etter mitt skjønn får man mer effekt av å klippe sneglene i to, finne gjemmestedene dens og i det hele tatt gjøre det utrivelig for den ved å rydde, klippe og luke. Kaffegrut liker den heller ikke, den kan strøs ut på jorda.

Brunskogsnegl vs boakjølsnegl

Boakjølsnegl er gråaktig i fargen og har svarte flekker på kappen.

Boakjølsnegl har vært i landet i over hundre år og det er få som rapporterer om at boakjølsneglen spiser ferskt plantemateriale. Fløistad trekker det dit at han ikke vil kalle den en skadegjører.

– Samtidig er det ikke trolig at boakjølsnegler alene vil redde hagen din fra brunskogsneglen. Men den vil kunne være med å påvirke bestanden av brunskogsnegl på sikt.

Ny snegle i landet

Hageselskapet har i det senere fått melding om at en ny, invasiv snegleart, flekkbåndsneglen, er sett flere steder på Vestlandet.

– Denne sneglen er stor, mye større enn vår hjemmehørende hagesnegl som også har hus, og den er mørkere i fargen. Huset på voksne individer kan bli hele 28–45 mm. Den kan minne om vinbergsnegl men er også mørkere enn denne. Finner du en snegl du mistenker er flekkbåndsnelg, tråkk på den. Sneglen er ikke en såkalt karanteneskadegjører så du tenger ikke melde inn funnet. Hvis du vil kan du registrere den på Artsdatabankens artskart.

– Flekkbåndsneglen har en livssyklus på to år. Det vil si at den reproduserer halvparten så raskt som brunskogsneglen. Den kan nok gjøre skade og vi ønsker ikke at denne skal etablere seg, men at den vil bli like ille som brunskogsneglen, det tror jeg ikke, sier Fløistad.

Flekkbåndsnegle er stor og mørk i fargen. Foto: Erling Fløistad.

Rapporter om funn, og spørsmål om identifisering av flekkbåndsnegler, gjerne fra foto, kan rettes til planteklinikken@nibio.no

Her kan du lese mer om forskjellige sneglearter og bekjempelse av dem.