Pollinerende insekter – små, verdifulle og truede

Pollinerende insekter – små, verdifulle og truede

Pollinerende insektene er uhyre viktige for hele kloden. Det er svært urovekkende at de forsvinner i stort antall. Bli kjent med fem fasinerende, pollinerende insektsarter: Humler, blomsterfluer, bier, biller og sommerfugler.

tekst Jorunn Amdal

Mer enn tre-firedeler av verdens matplanter som for eksempel frukt og bær, erter og bønner, men også kaffe og kakao, er helt eller delvis avhengig av insekter eller andre pollinatorer (bestøvere) for å gi gode avlinger.

Mer enn mat
Bomull, medisinplanter og rapsolje til biobrensel er andre eksempler på nyttevekster som er avhengig av pollinering. Pollinerende insekter frakter pollen fra blomst til blomst. For dem er det samling av mat til eget avkom. Samtidig sørger de for at det skjer en befruktning av plantene.

Blomsterflue i kamuflasjefarge, på besøk i dagliljen. Foto: Tonje Waaktaar Gamst

 

Forsvinner de, mister vi ikke bare mange viktige næringskilder, vi mister også livsviktig artsmangfold. De viktigste grunnene til at insektene dør er utbygging, ensidig landbruk, skogbruk og forurensing som berøver dem bosteder og matkilder.

Vi kan hjelpe!
Hagefolk, enten vi har tradisjonell hage, balkong eller en pallekarm, er opptatt av å hjelpe insektene. Sørg for blomstrende planter i hagen din gjennom hele sesongen, og mulighet for bosteder! Ikke rydd for grundig, litt rusk og rot gir boliger for små venner.

Her er plantelister for pollinerende insekter:
Summende hagers planteliste
Blomstermeny.no

Balkonghagen er gjort klar! Narsisser til matbuffeten og hybelhus for solitære bier, eller enslige mødre om du vil. Foto: Tonje Waaktaar Gamst

 

Humler
Humlene er blant våre flittigste og flinkeste pollinatorer. De tilhører en slekt som sammen med blant andre honningbier, utgjør insektfamilien langtungebier. Humlene deles inn i spesialister og generalister etter lengden på tunga. Spesialistene har lange tunger som brukes til å hente nektar inne i dype og smale blomster, mens generalister har en kortere tunge tilpasset mange ulike blomsterarter. Pollen fester seg på den hårete kroppen når humlene flyr fra blomst til blomst for å sanke nektar. De samler også pollen i pollenkurver som de frakter med seg tilbake til bolet. Utbygging, tilgroing, endringer i landbruket, bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler har ført til at flere humlearter i Norge er truet.

35 humlearter er påvist i Norge, 5 av disse står på rødlista. 28 arter hører til de sosiale humlene som danner bol, mens 7 er såkalte gjøkhumler.

Humla er trolig den tøffeste av pollinatorene. Den flyr langt og sutrer ikke i ruskevær. Foto: Jorunn Amdal

 

Ville bier
I motsetning til honningbier som danner samfunn, er de fleste ville bier solitære, det vil si at de lever alene etter parring. Det er mindre risiko for å bli stukket av en vill bie enn en honningbie. De fleste av dem er rett og slett ikke store eller sterke nok til å stikke gjennom vår hud. Ville bier har heller ikke mothaker på brodden, slik honningbiene har. Som så mange andre av våre pollinerende insekter sliter villbiene blant annet på grunn av at boplasser blir ødelagt, og at det blir færre blomsterenger og områder med uforstyrret skog. 207 biearter er registrert i Norge. Av disse er 172 solitære bier.

Mens honningbier regnes som husdyr og lever i store samfunn i bikuber. I kuben lever én dronning og opp til 80 000 arbeidere i høysesongen. De fleste arbeiderne flyr ut for å hente pollen hjem til kuben. De flyr utrettelig fra blomst til blomst og sørger for at pollen overføres mellom blomstene.

Ville bier lever alene, solitære bier. Hannene er kun interessert i romansen. Foto: Tonje Waaktaar Gamst

 

Blomsterfluer
Mange forveksler de brun- og gulstripete blomsterfluene med veps eller bier og vifter dem bort i redsel for å bli stukket. Men blomsterfluene er helt ufarlige. De verken stikker eller biter, men er verdifulle hjelpere i hagen. De er ivrige pollinatorer og larvene har en umettelig appetitt på bladlus.
Mange kaller blomsterfluene for sveve- eller svirrefluer. Det kommer av den karakteristiske måte de flyr på; de står stille i lufta, svirrer med vingene og beveger seg plutselig med raske rykk.

Blomsterfluer er i tilbakegang. Det er registrert 345 arter av blomsterfluer i Norge. (2017).

Blomsterfluen gjør ingen fortred, men er en viktig pollinator. Foto: Jorunn Amdal

 

Sommerfugler
Sommerfugler deles grovt sett inn i dagsommerfugler og nattsvermere og møll. De fargerike sommerfuglene som flagrer rundt fra blomst til blomst i hagen er dagsommerfugler. Møll og nattsvermere er, som navnet tilsier, aktive på kvelds- og nattetid. Og som dagsommerfuglene, er de flittige pollinatorer.

I likhet med andre mange insekter er også sommerfuglene truet. Dagsommerfugler trenger åpne, solrike områder med et bredt utvalg av blomster. Men etter hvert som leveområdene forsvinner, blant annet på grunn av utbygging, ensidig landbruk, utstrakt gjødsling og tilgroing, klarer ikke sommerfuglene å finne nok mat. Et ekstra problem er at plantene som sommerfuglenes larver lever på, også forsvinner.

I Norge er ca. 100 arter dagsommerfugler og ca. 2100 stort sett nattaktive arter. Blant de mest kjente dagsommerfuglene i Norge er neslesommerfugl, tistelsommerfugl, admiral, sitronsommerfugl, dagpåfugløye og stor og liten kålsommerfugl.

Tistelsommerfuglene i gang med sitt lydløse virke. Foto: Tonje Waaktaar Gamst

 

Biller
Også en del biller har pollinerende oppdrag. Gullbasse lever opp til navnet sitt, er en stor og metallglinsende bille som lever av pollen. Den er ofte å se i pioner og roser. Den kan fly og på sin ferd bestøver den blomstene den besøker. Larvene lever av råtnende organisk stoff i jorda eller i trestubber. Det er to arter av gullbasser i Norge.

Gullbassen bærer sitt navn med rette! Foto: Tonje Waaktaar Gamst

 

Summende hager for alle pollinerende insekter
Hageselskapet gjør en ekstra innsats for de pollinerende (bestøvende) insektene i 2020: