DYRK DIN EGEN MAT

DYRK DIN EGEN MAT

Vi er nå i startgropa for vekstsesongen og har mulighet for å produsere mat både som kan lagres, slik som rotgrønnsaker, ulike typer kål, løk, poteter, bær og urter. Vi kan produsere mat for konsumering i løpet av kort tid, som ulike typer salat, reddiker m.m. I tillegg til at det kan bli både nyttig og nødvendig å dyrke mer mat selv, har det også et økonomiske aspekt

I de siste ukene har vi alle vært i en eller annen form for unntakstilstand. Det har vært manet til dugnad på ulike vis, men viktigst har det vært å holde seg i ro og i god avstand til hverandre slik at vi ikke smitter eller smittes. Om kort tid vil samfunnet komme i mer normalt gjenge, og vi kan begynne å bygge en ny hverdag. Denne blir for de fleste en noe annerledes hverdag enn den vi hadde før pandemien. Vi er heldig som bor i et land med «penger på bok» og kan bruke milliarder til å minske konsekvensene på mange og sentrale områder.


Alle land som er berørt av pandemien vil måtte gjøre endringer i sine lover og avtaler for å sikre sine innbyggere. En av områdene som flere land allerede har gjort endringer på er import og eksport av mat. Eksport av råvarer og prosessert mat er viktig inntektskilde for mange land, men når man er bekymret for egen matsikkerhet, vil alle land prioritere egen befolkning. Alle land er avhengig av kjøp og salg av matvarer, og dette er viktig både for matmangfold, arbeidsplasser og for samspill mellom landene. I Norge har vi over mange år hatt mellom 40 og 50 % sjølforsyningsgrad. Det betyr at mellom 50 og 60% av de kaloriene vi har spist, har kommet fra import av mat til mennesker og dyr. Vi er også avhengig av arbeidskraft fra utlandet for produksjon av sesongvarer i landbruket, og dette kan bli både vanskeligere og mindre attraktivt i år med reiserestriksjoner og lav kronekurs.
I sum vil dette føre til at maten som er tilgjengelig for oss vil bli noen annet enn vi har blitt vant til de siste åra. Vi må både tenke og handle annerledes enn vi har gjort. Vi må ha mer fokus på at mindre mat skal gå til spille, all menneskemat som produseres må komme på vårt matbord, uansett fasong. Snål mat er like god som den som passer inn i en standard. Fruktbart land må brukes til matproduksjon til folk og fe, og vi må bli dyktigere til å høste fra det naturen gir oss gratis.
Hva kan vi som ikke er matprodusenter i stor skala gjøre med vår families mattilgang? Enklest er det å høste av det naturen gir oss av spiselige vekster, det meste av det kan behandles slik at vi har et lager fram til neste vår. Mange av oss enten eier eller har tilgang til land som kan brukes til å dyrke mat i for eget bruk. Kanskje skulle vi tatt til orde for at alle som ønsker det skal få mulighet til å dyrke til eget forbruk?


Vi er nå i startgropa for vekstsesongen og har mulighet for å produsere mat både som kan lagres, slik som rotgrønnsaker, ulike typer kål, løk, poteter, bær og urter. Vi kan produsere mat for konsumering i løpet av kort tid, som ulike typer salat, reddiker m.m. I tillegg til at det kan bli både nyttig og nødvendig å dyrke mer mat selv, har det også et økonomiske aspekt. I starten vil det koste litt å etablere en grønsakshage om man må kjøpe alt på butikk, men når dette er gjort, og vil man kunne produsere mat beregnet på norske forhold til en rimelig penge.
Det trengs noe kunnskap for å dyrke og høste mat, men det er noe vi alle kan lære oss ved å lese på frøpakker, søke råd hos butikker som forhandler frø og planter, sosiale medier og hos organisasjoner som har fokus på dyrking og hvordan vi kan lage god mat av det.
Det Norske Hageselskap er en organisasjon med medlemmer og tillitsvalgte der mange har kunnskap om dyrking av mat på hobbybasis. Hageselskapet har omtrent 300 lokallag over hele landet. Det er mange her som har kunnskap om hvordan vi får god jord til dyrking, hva og hvordan vi dyrker gode råvarer, hvordan vi kan lagre eller foredle råvarene slik at de varer lenge, og lage god mat av det. Hagelag over hele landet har kurs, temamøter, besøkshager og lignende som gir kunnskap og inspirasjon for oss som ønsker å bidra til å gi familien mat fra egen produksjon.
La oss starte en dugnad for produksjon av egen mat. Ta kontakt med det lokale hagelaget eller en annen organisasjon i nærmiljøet som har medlemmer eller tillitsvalgte som har kunnskap om matproduksjon. Kanskje er det bønder som er villig til å legge til rette for å leie bort noen kvadratmeter til hobbydyrking av mat? Det viktigste er bare å starte opp, prøve og samle kunnskap.
Lykke til fra Hageselskapet i Nord-Trøndelag
v/Marna Ramsøy