Dyrk løk

Dyrk løk

Løken hører like godt hjemme i hagen som på kjøkkenet. Den brukes til det meste, kommer i flere varianter og de er alle like anvendelige. I Norge har vi vanligvis spist gul og rød kepaløk, hvitløk, noe sjalottløk og vårløk. Det finnes mange sorter av løk og de har ulike farger, størrelser og krav til vokseplass.

Den enkleste måten å dyrke kepaløk (Allium cepa), rødløk eller sjalottløk på, er å kjøpe såkalte setteløk eller stikkløk i hagesenteret om våren. Stikkløk er små, sykdomsfrie løk som stikkes i jorda. I løpet av sesongen vokser den seg stor og avlingsklar. Stikkløk av sjalottløk vokser litt annerledes. Stikkløken er én enkelt løk, men fra den vokser det fram en bunt av nye løker. Hvitløk dyrkes også fra stikkløk, her stikkes hvert fedd enkeltvis og blir en ny løk, men med hvitløk starter vi om høsten. Det trengs frost for at det skal dannes fedd i løken. NB! Vi anbefaler alltid å starte med friske setteløk ment til formål et, ikke dyrk videre på løk fra matbutikken. De kan ha med seg plantesykdommer vi ikke ønsker i kjøkkenhagen vår.

Er jorda løs, sommeren fin, varm og tørr blir avlingen større enn om det er mye regn, jorda er tung og sommeren kald.

For kepa-, sjalott- og rødløk kan en prøve ut følgende dyrkingsopplegg:

  • Radavstand: 20-30 cm
  • Avstand i raden: 6–8 cm, for sjallottløk; 12–15 cm
  • Settedybde: 5 cm med spissen opp
  • Dette gir 60–80 planter per kvadratmeter.

Jord og gjødsling  

Løk bør dyrkes på en solrik plass på varm moldholdig sand- eller morenejord. Løk er næringskrevende derfor er det alltid lurt å gi jorda en god grunngjødsling før du stikker setteløken om våren. Har du tilgang på kompost og kombinerer det med kunstgjødsel, kan det gi et godt resultat. Løk bør i tillegg overgjødsles i løpet av sesongen, gjerne to–tre ganger. Finn anbefalt mengde på pakken. Husk at dette er total dose til sesongen. Del denne mengden i antall overgjødslinger, ellers blir det alt for mye.

Plantevern

Husk at jo tettere man setter løken, jo mindre plass får hver plante til å utvikle seg. Likevel bør plantene stå ganske tett, slik at en utnytter plassen. Løkplanter dekker jorda lite, slik at ugrasfrø får godt med lys til å spire langt utover i sesongen. Jorddekke av gressklipp kan hindre spiring mellom løkene. Legg gjerne over agrylduk/insektnett etter stikking for å unngå angrep av løkflue. Uten denne beskyttelsen kan fluens larver gjøre stor skade på avlingen og i tillegg leve lenge i jorda. Løkfluen kan rekke to generasjoner i løpet av sommeren, for å være sikker på at løken ikke angripes, behold nettet på.

Opptak og tørking

Optimalt høstetidspunkt er når ca. halvparten av bladene har lagt seg og røttene sitter løst i jorda. Venter vi for lengevil røttene feste seg igjen og veksten fortsette, men kvaliteten og holdbarheten blir dårligere. Høst forsiktig og unngå skader. Åpne sår er inngangsporter og løken kan lett angripes av skadesoppen gråskimmel, et problem når vi dyrker løk. Høst på en tørr dag og la løkene ligge til tørk 10–14 dager etter opptak. Er langtidsvarselet godt kan de godt tørke på bakken. Små avlinger kan bindes sammen i bunter og henges under tak. Der kan de gjerne henge en god stund utover høsten, men blir det en veldig våt høst, eller kulda kommer, må de inn. Etter tørking, klipp av løkgresset og bøss av mesteparten av jorda. De inntørkede røttene kan børstes bort, men de ytre, tørre løkskallene lar du sitte på. De beskytter mot fordamping under videre lagring. Optimal lagringstemperatur er 8–10 grader. Kald løk er mer utsatt for støtskader. Relativt små menger, som ikke skal lagres hele vinteren, kan likevel lagres lenge i kjøleskap. Løk holder seg minst til nyttår ved 4 grader.

Bunter med løk kan gjerne henge til tørk ute under tak. Overflatetøring forlenger holdbarheten.

Verdt å gråte for?

Tårene renner ved oppskjæring av løk på kjøkkenet. Bruk den skarpeste kniven, skjær opp løken under rennende vann, eller la være å stå bøyd rett over løken, er råd for å unngå at tårene renner. Det hevdes også at brukes løk riktig ofte, blir man til en viss grad immun mot tåreflommen. Årsaken til tårene er flyktige svovelforbindelser fra løken som reagerer med fuktigheten i øyet, så det dannes svovelsyre, og så kommer tårene.

TIPS: Se video med gartner Marianne som viser og forklarer om setteløk.