Katteplage

Katteplage

Katten - menneskets nest beste venn - deler ikke nødvendigvis vår oppfatning av hagebruk. Blomsterbed, kjøkkenhage og buskas er en arena for oppdagelser, jakt og toalettbesøk.

Vi luker og klargjør bedet om våren. Vi spavender jorda før utplanting så den blir lett og luftig men også et eldorado for katter som vil rulle seg i den og det som verre er. Har vi en sandkasse vil også den tolkes som en åpen invitasjon for en dritatrengt pus.

Katten er et renslig dyr som graver ned sine etterlatenskaper. Noen ganger blir vi først bevisst på katteplagen etter at vi har sådd eller plantet ut idet vi oppdager groper i de sirlige furene vi har jobbet med. Da må vi gjøre alt på nytt og frø og spirer havner hulter til bulter i jorda.

Mange metoder

I butikken og på nettet finnes det haugevis av produkter som skal holde katta unna hagen din. Veien fram til det perfekte middelet for  deg og ditt bed kan bli lang og kostbar om du skal lete deg gjennom hele sortimentet.

Her er noen mer eller mindre gode forslag du kan prøve uten å blakke deg:

Fysisk stengsel

Grønnsaks- eller blomsterbedet er mest attraktiv for kattene når jorda ligger bar. Umiddelbart etter såing kan vi derfor legge over hindringer i form av hønsenetting eller som her  hesjetråd (ståltråd) spent opp på et rammeverk som ligger løst oppå bedet:

Her er tråden spent opp med et mellomrom på 10 cm slik at vi fint får hånda gjennom for å luke.  Tanken er at denne konstruksjonen skal ligge på fram til plantene har blitt så robuste at de kan takle et firbeint besøk. Da er også jorda blitt mer pakket og hardere. Det er viktig å fjerne stengselet før plantene har vokst seg  forbi eller inn i det, ellers kan vi skade dem. Senere må vi nok sette i verk andre tiltak når f.eks brunsneglene begynner å melde sin interesse.

Etterbruk: Disse stengslene skal senere settes opp vertikalt i hagen som støtte for f.eks blomstererter, gladioler, sukkererter eller klatreplanter som humle eller eføy.

Lukt

Plant vekster med sterk lukt. F.eks lavendel, rosmarin og hvitløk. De fleste katter er ikke begeistret for disse luktene. Men merk at de skyr ikke hele hagen pga. dette og kan fint legge et visittkort i samme pallekarm som du dyrker hvitløk i.

Sitron- eller appelsinskall. Igjen, sterk lukt som pus ikke liker. Bedre enn å legge skallene tilfeldig ut i bedet (som sjelden ser direkte pent ut) kan det være å blande saften av skallet ut i vann som du dusjer jorda med. Lukten blir da også bedre fordelt utover området. Dette krever iherdig innsats da lukten forsvinner etter første regnskyll.  I tillegg takler mange katter helt fint duften av sitrus.

Møllkuler. Gir sterk lukt både for deg og katta.

Mange av disse metodene sorterer nok under kategorien kjerringråd. Ikke noe galt i det, men noen ganger er det beste middelet mot kjerringråd: En klype salt.

Vannkrig

Metoden baserer seg på å bekjempe katteplagen ved å plage katten. Ved å være på vakt og dusje dyret med kaldt vann hver gang den prøver seg vil den etterhvert bli lei av både deg og det dumme bedet ditt. (For spesielt interesserte der hagestell kanskje ikke er hovedinteressen.)

Kattemynte

Make love not war. Med kattemynte, denne planten som kattene er helt ville etter. Lager du en liten katteidyll med denne i et ledig hjørne av hagen vil pus gjerne trekke dit istedenfor å tråkke rundt i salaten.

Metoder som ikke fungerer:

  1. Blodmel i jorda. Dette brukes primært som gjødsel og særlig for vekstene i kjøkkenhagen. Blodmel brukes også som et middel for å forhindre at rådyrene spiser av plantene. Rådyrene er vegetarianere og slettes ikke interessert i kadavre. Lukten av blodmel vil de assosiere med døde dyr og får dem til å skygge unna. Katter er riktignok ikke åtseletere men lukten av blod kan likevel være spennende. Så blodmelrådet er en misforståelse som ikke virker.