Hageselskapet om: Urbant landbruk

Hageselskapet om: Urbant landbruk

Innspill til LMDs strategi for urbant landbruk

Om Hageselskapet

  • Landsomfattende, frivillig organisasjon med 19 regionavdelinger, 300 hagelag, 1500 tillitsvalgte og 22 000 medlemmer.
  • Står bak dugnadsinnsats for barn, på grønne områder ved institusjoner, i sansehager, parsellhager og offentlige arealer.
  • Over 130 års erfaring med kunnskapsformidling til privatpersoner, bedrifter og det offentlige.
  • Utgiver av et stort antall hagebøker
  • Utgiver av landets største hageblad, Norsk Hagetidend, tilrettelagt for norske forhold
  • Utgiver av Sortslista, med 2000 planteslag for norske forhold og klimasonekart
  • Folkeopplysning om fremmede arter
  • Opplysningskampanjen «Summende hager» med fokus på pollinerende insekter
  • Har som medlemsorganisasjon stor rekkevidde ut til enkeltmedlemmer og deres familier, i tillegg til landsdekkende, lokal påvirkning via hagelag og regionavdelinger.

 

Små og store grønne lunger

Sist folketelling viste at det i Oslo finnes 27 453 eneboliger og 20 314 rekkehus/tomannsboliger, utenfor de aller fleste av disse hjemmene finner vi en hage.

Svært mange av de som velger å flytte fra leilighet til enebolig, tomannsbolig eller rekkehus trekker fram hage som en viktig faktor. Interessen for det grønne er økende, spesielt blant unge i etableringsfasen.

Graden av interesse varierer fra de som ønsker å produsere mye av maten sin selv til de som vil ha egen en hage, men mangel på tid eller motivasjon gjør det til at hagen gjerne må være lettstelt.

For Hageselskapet er det ikke viktig om en hage er stor eller liten. Det avgjørende er at det er et rikt artsmangfold og tilstrekkelig tetthet mellom de grønne lungene i en by. Grøntarealer gir helsemessige gevinster som luftrensing, rekreasjonsområde, de utgjør grønne passasjer for frøspredning og pollinerende insekter og de tar opp den økende utfordringen med overskuddsvann. Hageselskapet arbeider derfor ikke bare for å bevare eksisterende hager, men også at det settes av grøntområder i tilknytning til all nybygging.

Fortetting i byer og boligstrøk går ofte på bekostning av grøntarealer og tilgang på lys. Mange boligutbyggere tar lett på kravet om å ta unna overskuddsvann. Kan det være at de samme utbyggerne også mistolker manges ønske om en «lettstelt hage» og begrenser dette til en tujarekke eller et begrenset antall plantekasser? En lettstelt hage er fortsatt en hage, og i hvert fall ikke brostein og asfalt.

Et minstemål for en lettstelt hage bør være et areal på bakkeplan som drar nytte av kapilærkreftene, altså som trekker fuktigheten opp fra grunnen. Dette er det beste utgangspunktet å bygge en hage på. Et areal med kun plengress er monokultur og bør utvikles videre med beplantning av f.eks. lettstelte trær og busker. Selje er svært nyttig for pollinerende insekter, det samme er frukttrær. Bærbusker trenger minimalt med pleie for beboere med begrenset interesse for hagestell. Busker blir heller ikke så høye at de vil stjele sollys.

Hageselskapet mener alle relevante fagmiljøer må tas i bruk i overordnet byplanlegging. Ved utbygging og fortetting i tettbygde strøk må det stilles krav til utbyggere om å legge til rette for grøntarealer spesielt for dyrking. Som for eksempel fellesområder/parseller i borettslag, grøntanlegg eller takhager ved offentlige og private bygg, og rundt utdanningsinstitusjoner på alle trinn.

Private hager danner grønne passasjer

Et bærekraftig, urbant landbruk er helt avhengig av pollinerende insekter. Disse igjen er avhengig av god og variert tilgang på blomster som de private hagene er de beste tilbyderne av. Nyttevekster som grønnsaker har lite å tilby i denne forbindelse. Vi trenger derfor et mangfold av blomstrende vekster i samspillet med grønnsakene.

I konteksten «urbant landbruk» må de tusener av private hager i by og bynære strøk inkluderes og ikke overses. Ikke bare som grønne lunger for mennesker og pollinerende insekter men også som faktiske produsenter av frukt og grønnsaker. For eksempel leveres det hvert år 200–250 tonn epler til Askim saftpresse fra private hager i Oslo.

Fristill grønne «ingenmannsland»

Kommunale og fylkeskommunale myndigheter bør pålegge både seg selv og private eiendomshavere å fristille områder som ligger brakk, og inngå samarbeid med frivillige/ideelle organisasjoner som kan ta i bruk arealene til dyrking. Det kan være alt fra små «glemte» hjørner til ubebygde tomter.

Det må skapes insentiver for å tenke kreativt rundt dyrkning. Aktører innen matservering (kantiner, storkjøkken, skolekjøkken, restauranter) bør gis tilbud om arealer for dyrking til egen produksjon.

Gulrøtter til de frivillige

Hagelagenes frivillige er både kunnskapsformidlere og tilretteleggere for sosiale møteplasser. Hagelag og regionavdelinger har deltatt i, startet opp og drevet mange «moderne urbane dyrknings-prosjekter» i Oslo. Hagelagene tilbyr i dag en utstrakt kursvirksomhet både for egne medlemmer og andre. Her er potensialet enda større.

Grunnlaget for et levende urbant landbruk vil alltid være basert på frivillig innsats. Dette må det legges til rette for;

  • Økonomiske støtteordninger bør ikke være for kompliserte.
  • Gebyrer og leie må ikke kvele gode tiltak.
  • Flere grønne punkter for levering av hageavfall, uten avgifter for levering.
  • Flere lokale utsalgssteder for jord, gjødsel, kompost og utstyr.

Kunnskap er beredskap

Utstrakt virksomhet av urbant landbruk vil kunne spille inn i en beredskapssituasjon. Småskalaproduksjon vil sannsynligvis ha en begrenset betydning for beredskapslagrene, – men kunnskapen som plantes i befolkningen vil være en forsikring.

Generell kunnskap om dyrkning, konservering, arealutnyttelse og bevissthet rundt matsvinn var høyere i generasjonene før. Hageselskapet ser at interessen rundt alt dette nå er økende. Et urbant landbruk danner sosiale møteplasser og kunnskapen treffer grupper av befolkningen der dette tradisjonelt ikke har vært en naturlig del av oppveksten.

Det norske hageselskap, november 2020