Hagerømlinger

Hagerømlinger

For å hindre at fremmede arter invaderer norsk natur og fortrenger norske arter, har regjeringen vedtatt nye og strengere regler. 1. januar 2016 kom et forbud mot import, salg og spredning av en rekke navngitte planter.

I alt er det 28 navngitte planter, minus 11 som omfattes av forbudet først i 2021, som er blitt forbudt. Forbudet omfatter både import, salg og utsetting. I all hovedsak er det snakk om aggressive ugress som ingen av oss ønsker velkommen, verken i hagen eller i naturen, slik som kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø. Men blant forbudsplantene finner vi også vanlige hageplanter. Det nye regelverket vil imidlertid ikke ha tilbakevirkende kraft. Det blir altså ikke gitt noe påbud om å fjerne planter som allerede fins i norske hager og parker, men det blir forbudt å importere, selge og sette ut nye.

Disse artene blir nå helt forbudt å importere, selge og sette ut:

* Forbudet gjelder ikke innførsel, utsetting og omsetting til/på grønne tak, men man må søke om å få bruke artene på grønne tak innenfor deler av Oslofeltet.

** Sorter og kultivarer som man kan dokumentere at har fremkommet ved krysning med andre kjente arter er ikke omfattet av forbudet.

Forbudet som trer i kraft 1. januar 2021:

  • Alaskakornell/amerikakornell (Swida sericea)
  • Alpegullregn (Laburnum alpinum)
  • Balsampoppel (Populus balsamifera)
  • Berlinerpoppel (Populus x berolinensis)
  • Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
  • Dielmispel (Cotoneaster dielsianus)
  • Filtgullregn (Laburnum anagyroides)
  • Grønnpil (Salix x fragilis)
  • Høstberberis (Berberis thunbergii)
  • Skjørpil (Salix euxina)
  • Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)

For oss hageeiere betyr forbudet at vi ikke må dele eller gi bort planter som er oppført på forbudslista. Ikke gi noen til naboen, men heller ikke til salgsboden på planteloppemarkedet. For å unngå å spre disse plantene, som nå altså er ulovlige, i ditt nærområde er det derfor viktig å sette seg inn i hvilke planter forbudet gjelder.

Hageeiernes ansvar

Som hageeier skal en passe på å holde plantene innenfor hagegjerdet. For lupin, for eksempel, betyr det å klippe ned blomsterstanden etter blomstring, da hindrer du planten i sette frø som kan fly ut av hagen. For planter som sprer seg ved utløpere, kan du sette opp fysiske barrierer. Verst er det å kontrollere planter som har bær eller nyper. De spises av fugl som sår frø langt utenfor vår kontroll.

Enkeltplanter eller mindre bestander kan kanskje fjernes for den gode sak? Husk at disse plantene må destrueres, ikke legges i hagekomposten. Legg alt planteavfall i restavfallet, eller å lever det inn på gjenvinningsstasjonen. Hageeiere som bor i nærheten av skog og mark har et særlig ansvar, men også hageeiere i byen skal passe på plantene sine.

kjempespringfrø_wikipedia_wassilyHva er en fremmed art?

Med fremmede arter menes arter (og underarter og bestander av arter) som ved hjelp av mennesker er blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som fins naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor de ikke fins fra før.

En trussel mot naturmangfoldet

Artsdatabanken reviderer jevnlig oversikten over hvilke fremmede arter vi har i Norge og hvilken økologisk risiko disse artene kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge. Fremmedartslista 2018 omfatter fremmede arter som er vurdert til kategoriene «ingen kjent risiko», «lav risiko», «potensiell høy risiko», «høy risiko», og «svært høy risiko».

Plantene som er blitt forbudt importert, solgt og satt ut fra 1. januar 2016, og de som blir forbudt fra 1. januar 2021, er de plantene på Fremmedartlista som anses å utgjøre størst økologisk risiko av de fremmede artene som vokser i Norge.

Hva skal vi plante i stedet for de som er blitt forbudt?

Klikk her for en oversikt over alternative stauder