Hageeierens skrekk – vånd

Hageeierens skrekk – vånd

Vånd eller jordrotte er en plage i mange hager. De graver ganger og hull og spiser det meste de kommer over. Frukttrær og bærbusker er særlig utsatt.

Vånd (Arvicola amphibius) er en flink og flittig graver. Den graver ganger under bakken og løpeganger i overflaten. Den innretter seg gjerne med egne rom til å bo i og andre rom til å lagre mat i. Den spiser bare plantekost; røtter, bark, løk og rotvekster som gulrot og poteter.

Vånden er mindre enn en brunrotte, 20–24 cm, og har en hårete hale på 13–15 cm. Den har en avrundet snute og små ører, og veier fra 200 til 270 gram. Den liker seg best på steder med busker og høyt gress, men kommer gjerne på besøk også i velstelte hager uten høyt gress.

Hannen har et stort leveområde, opp til 4000 kvadratmeter om sommeren. Hunnen farter ikke på langt nær så mye. Hunnen får to til tre kull i løpet av sommerhalvåret. Hvert kull består av fem til åtte unger. Ungene blir kjønnsmodne i løpet av ca. to måneder. Det betyr at hunner som fødes tidlig om våren kan nå å få sitt første kull allerede samme år. Men vånden lever farlig. De fleste rovdyr, også katter, jakter på vånd, og dødeligheten kan være stor.

Vånd er vanlig på store deler av Østlandet, mindre vanlig på Vestlandet. Den fins spredt i Nord-Norge, først og fremst på øyer i Nordland og Troms.

Er du plaget av vånd er det viktig å komme i gang med bekjempelse tidlig på våren, før de er blitt for mange. Når vånden er borte må gangsystemene ødelegges, åpne ganger vil raskt bli tatt i bruk igjen.