Gnomer gjennom tidene

Gnomer gjennom tidene

Det har ikke alltid vært lett å være hagegnom eller hagenisse. Fra å være herskapshagens stolthet, er han blitt kastet ut av mange hager, utskjelt og latterliggjort.

Opprinnelig symboliserte gnomen håp, lykke og velvilje. Benevnelsen gnom kommer fra gammeltysk og betyr noe sånt som ”den som arbeider hjemme” eller ”hjemmets ånd”. Opprinnelig ble navnet brukt på ”småfolk”, ”de underjordiske” eller ”nisser” som holdt til i naturen eller rundt gården. Hvis de ble behandlet godt, holdt de et våkent øye med buskap og avlinger.

Mange tror at en gnom er en gnom, men det er helt feil, mener den nederlandske forfatteren Wil Huygen, som har skrevet flere bøker om emnet. Han deler de ulike gnomene i forskjellige grupper;

  • skoggnomen
  • strandgnomen
  • hagegnomen, gårdsgnomen
  • husgnomen.

SKOGGNOMEN er den mest omtalte, men han er sky og det er ikke mange som har fått øye på ham. Av utseende minner han om de andre gnomene.

STRANDGNOMEN bor i sanddynene langs strendene. Han er også sky og vanskelig å komme inn på. Han er litt større enn skoggnomen og går kledd i triste klær.

HAGEGNOMEN bor helst i gamle hager, men kan også trives i nyere anlegg. Han er melankolsk av temperament og har en hang til triste fortellinger. Blir hagen for trang, flytter han til skogs. Men det er ofte han ikke trives der, han syns nemlig skoggnomen er lite orientert om det som skjer i verden. gårdsgnomen minner mye om hagegnomen, men holder seg helst til gården og er konservativ i all sin ferd.

HUSGNOMEN er noe helt spesielt. Han ser ut som en vanlig gnom, men han vet langt mer om folk enn de andre. Han bor ofte i gamle hus og har sett både fattige og rike. Og han har hørt en del. Han forstår menneskespråk og morer seg ofte med å gjøre menneskene små pek, som regel godmodige, men av og til ondskapsfulle.

Begynte i 1850

Interessen for nisser og alver økte på 1800-tallet, med brødrene Grimms eventyr og Wagners operasyklus Ringen. De første hagegnomene ble laget i Tyskland rundt 1850. I Storbritannia var det byggeboom på denne tiden og millioner av briter fikk for første gang sin egen hage. Det førte til en stor interesse for all slags hageutstyr, også gnomer.

Det er litt usikkert hvem som produserte den aller første gnomen som ble laget spesielt for å pynte opp i hagen, men Johann Maresch og Alfred Baehrs keramiske fabrikk i Tyskland var blant de tidligste. De laget gnomer fra 1841 og fra 1863 eksporterte de gnomer, sammen med andre produkter, over hele verden. I dag er Maresch-gnomer ettertraktede og kostbare antikviteter.

For de rike

I starten var hagegnomer forbeholde de rike. Sir Frank Crisp, som eide herskapshuset Friar Park i Oxfordshire, var en av de første som fikk bygget en hel fjellhage til gnomsamlingen sin. Sir Frank var en seriøs plantekjenner og en viktig støttespiller for The Royal Horticultural Society (RHS), som har et anstrengt forhold til gnomer.

Mange år seinere kjøpte George Harrison, kjent fra The Beatles, Friar Park. På plateomslaget til platen ”All Things Must Pass” er Harrison omgitt av en del av Sir Franks gamle gnomer. Men det var ingen gnom i Chelsea Flower Show-hagen som i 2008 ble laget som et minne over George Harrisons liv. De måtte bli hjemme, RHS slipper ikke gnomer inn på sine utstillinger.

Overklassegnomene holdt det gående til 1920–30. Siden ble de mindre populære, en trolig grunn er at alt som ble assosiert med Tyskland etter 1. verdenskrig ble mindre populært. Og de fleste gnomene kom fra Tyskland på den tiden.

Pop i forstedene

Men en gnom lar seg ikke kue så lett. Etter å ha blitt kastet ut av herskapshus og hager, fant han veien til forstedene, til middelklassens og arbeiderklassens hager.

Selv om gnomer ikke lenger ble ansett for å representere ”god smak”, fant de sin plass i de mindre hagene. Her hadde de ofte selskap av en sopp, en vindmølle eller en liten ønskebrønn. Mange fikk også en liten dam de kunne kaste fiskesnøret ut i.

I 1937 kom Disney-filmen om Snøhvit og de syv dverger. Den ble svært populær, og smarte forretningsmenn forsto at de kunne tjene penger på å lage modeller av figurene i filmen. Så nå fikk hagegnomen selskap av både Snøhvit og alle de syv dvergene. Noen ganger ble også Bambi med i gjengen.

Fram til 1950 var de fleste gnomer laget av leire eller betong. Rundt 1950 overtok plasten som hovedmateriale. Det betydde at fabrikkene kunne lage fargerik og ikke minst billig hagepynt som ikke kunne knuses, og som kunne stå ute i vær og vind. At disse billige figurene ikke var så detaljrike som de tidligere, var det de færreste som brydde seg om.

Moderne gnomer

Mens det fortsatt var mange gnomer på plenene rundt om i landet, var det påfallende stille om dem i de nye hagebøkene som kom ut fra 1950 og framover. Ble de i det hele tatt nevnt, var det som regel med en advarsel mot å sette ut slike figurer.

Rundt 1980 var det bare den harde kjernen av gnomelskere som fortsatt pyntet hagen med disse figurene. Men etter ganske få år kom det en motreaksjon. Og den kom med fynd og klem – nå kom nemlig den uanstendige gnomen, han som står med rumpa bar, ligger i kompromitterende posisjoner eller har batteri slik at han kan lyse. For første gang kom det også kvinnelige gnomer på markedet.

Det ble også en trend å forme gnomer etter politikere og andre kjente personer. Donald Trump er forlengst foreviget som gnom. Som en reaksjon på mange av de billige og dårlige plastutførelsene, har enkelte fabrikker begynt å lage kvalitetsgnomer igjen – til stor glede for alle med et barnslig sinn.

Fare for kidnapping

Men alt er ikke rosenrødt. Livet som gnom kan være farlig. I tillegg til risikoen for å bli sett på som umoderne og uønsket, lurer redselen for å bli kidnappet. I Frankrike herjer nemlig Gnomenes frigjøringsfront, som bortfører hagegnomer, eller ”frigjør” dem, som de selv proklamerer. Til nå skal såmange som 6000 gnomer være bortført.

Enn så lenge har norske hagenisser vært forskånet for slike angrep. Den største påkjenningen har som regel vært den nedlatende holdningen til folk som går forbi.

Men det vil endre seg: Den amerikanske psykologiprofessoren David Holmes mener at de som har plassert en gnom eller flere i hagen sin, har gjort det for å gjøre narr av folk med fastlåste oppfatninger om god smak.

– Disse hageeierne er sta og humoristiske, og får nok siste ord, mener Holmes.