Beskjære epletrær

Beskjære epletrær

Beskjæring av hagens frukttrær er en oppgave mange hageeiere kvier seg for å gå løs på. Her kan du lære mer om hvordan og hvorfor du likevel bør gjøre det.


SE FILMEN VÅR

Tekst Bjørnhild Fjeld
Foto Tore Fjeld

– Det eneste du ikke klarer å gjøre med beskjæring, er å ta livet av treet, beroliger Marianne E. Utengen, som er gartner og redaksjonsmedarbeider i Norsk Hagetidend.

Med andre ord kan de fleste ”beskjæringstabber” rettes opp, og det er håp for selv de mest feilbeskårne trær.

– Det er ikke livsnødvendig for et tre å bli beskåret. Men i mange tilfeller er det gunstig å gjøre det. Beskjæring bør derfor være en del av det planmessige og regelmessige stellet av plantene i hagen din, sier hun.

Et ferdig beskåret epletre er luftig og har ingen grener som peker rett til værs.

Vi var med Marianne og mannen Snorre Utengen, som også er gartner, i Manglerud skolehage for å lære hvordan epletrær og andre frukttrær bør beskjæres. Utgangspunktet var noen trær som ikke hadde blitt beskåret på en del år, og som derfor hadde utviklet seg slik at de verken var særlig pene eller ville gi så mye frukt.

OBS: Tipsene i denne reportasjen handler om frittstående frukttrær, ikke espaliertrær inntil vegg eller andre mer spesielle varianter.

 

Grunnbeskjæring

– Beskjæring av frukttrær er noe vi gjør først og fremst gjør for å mer frukt på treet, men også for at det skal få en fin form som passer i hagen. Det er flere hensyn å ta. For eksempel at det går an å komme til rundt treet med plenklipper uten å skalle i greinene, og at en får tak i frukten, forklarer Marianne.

Beskjæring bør som hovedregel utføres slik at trærnes karaktertrekk bevares. De fleste hagefolk ønsker at frukttrærne deres har en fin form. For eldre trær er den tradisjonelle paraplyformen ettertraktet av mange. Det er ikke den formen en proffgartner ville velge, men paraplytrær er pene og det greit å komme til for å plukke frukten. Samtidig kommer det mye lys inn til treet.

Har du et tre som ikke er blitt beskåret på noen år, er det ofte nødvendig med en grundig beskjæringsjobb der du bruker både saks og sag. Det kan være nødvendig å ta store greiner med motorsag.

– Jeg vil begynne med å ta de laveste greinene, de er ofte i veien når vi passerer og klipper plenen. Så fjerner jeg syke og skadde greiner. Dernest vil jeg ta alle greiner som går innover i treet og de som peker rett til værs. Det er også viktig at det ikke er for mange greiner som konkurrerer om plassen. Er det flere greiner som krysser hverandre, tar jeg vekk de svakeste (tynneste og korteste), forklarer Marianne.

– Har treet en form med gjennomgående stamme bør treet bare ha én topp. Da velger jeg ut den med best retning, den som gir treet balanse, og fjerner de andre. Flere topper som vokser i konkurranse om topp-plassen gjør at de begge strekker seg til værs for å bli høyest. Med tiden blir trær med flere topper uhensiktsmessig strekte i formen og får lange toppskudd. Jeg lar jeg bare én stå igjen, sier gartneren.

I tillegg fjernes naturligvis skadde og syke greiner, det er kanskje det aller viktigste.

Vedlikeholdsbeskjæring

Generelt er det best for treet at du beskjærer det det ofte og moderat, fremfor sjelden og brutalt. All beskjæring vil nemlig svekke treet på kort sikt, og treet vil reagere med å bruke masse krefter på tilvekst.

– Er det lenge siden treet sist ble beskåret, og du ikke vet helt hvordan du skal gjøre det, kan det lønne seg å kontakte en gartner for å få utført beskjæringen. Når det er gjort, er det nok å gjøre en enkel oppfølging hvert år, sier Marianne.

I første rekke vil oppfølgingen innebære at du fjerner alle kvister som vokser rett opp (pisker), og ellers greiner som vokser inn i treet eller har en rar vinkel. Dette kan gjøres på ettervinteren eller aller helst mens pisken er myk på forsommeren.

 

Ny tilvekst

Det første året etter en kraftig beskjæring vil du oppleve at treet får veldig mye tilvekst. Når du skjærer vekk mye av et tre, vil det nemlig gå i en form for alarmberedskap – ”hva skjer nå, er jeg i ferd med å bli drept?”.

– For å spare deg for jobben med å tynne i pisk kan du gå over treet litt utpå sommeren og plukke av nyskuddene som peker til værs mens de er myke, såkalt juni-pinsering, tipser gartneren. En veldig kraftig beskjæring vil ofte kreve litt ekstra oppfølging i to–tre sesonger.

Særlig kraftig tilvekst blir det om vi beskjærer mens trærne er i hvile på ettervinteren/tidlig vår. Dette kan vi utnytte for å provosere fram ny tilvekst hos gamle trær, som ofte kan stoppe opp litt i veksten med årene. For unge trær, som allerede har kraftig års tilvekst, har sommerbeskjæring vist seg å gi litt mindre hissig og mer balansert tilvekst enn ved vinterbeskjæring.

Når treet er nytt

Kjøp alltid frukttrær av god kvalitet. Et frukttre skal glede i mange år, det er ikke her du bør tenke at du skal spare penger. Frukttrær på salg i hagesenteret på slutten av sesongen er vel og bra, men det er lett at treet kan ha tatt skade av tørkeperioder i løpet av sommeren. Kjøp frukttrær av norsk herkomst, trær produsert i utlandet vil kunne få vinterskader.

Et tre av god kvalitet skal ikke trenge beskjæring første året. Men sjekk for sikkerhets skyld at treet ikke har flere topper. Fjern i så fall ”konkurranseskuddet”, den svakeste av de to. Fjern også eventuelle greiner som peker inn mot hovedstammen, eller skadde greiner.

De første to–tre årene trenger treet støtte. Bruk tre stokker som du fester ca. 1/3 opp fra bakken. For å kunne danne sterke røtter må ikke støtten være for stram, vinden skal kunne ruske litt i treet.

 

Hva bør beskjæres når

  • Alle frukttrær som er vanlige i Norge kan beskjæres på ettervinter/tidlig vår. Hovedbeskjæring er best å gjøre da, når plantene er i hvile og uten løv. Fjerning av enkeltgreiner eller tynne greiner kan gjøres fortløpende, også om sommeren, men etter blomstring.
  • Vi bør ikke beskjære for sent utover i sesongen. Avhengig av hvor du bor, vil august og september være uegnet til beskjæring. Når veksten har avtatt på ettersommeren må trærne få modne av og forberede seg på vinter. Beskjærer vi for sent vil veksten gjenopptas og resultere i vinterskader.
  • Temperaturen bør være over 0 grader når du beskjærer, for å unngå frostsprengning i vevet.
  • Tidligere ble det anbefalt at steinfrukter skulle beskjæres om høsten, men dette har man nå gått bort fra på grunn av risikoen for sykdom ved høstbeskjæring.
  • Bærbusker og de fleste andre busker bør også beskjæres om våren. Unntaket er vårblomstrende busker som syrin, brudespirea og gullbusk (Forsythia), disse beskjæres rett etter blomstring.
  • Blødere som lønn og bjørk beskjæres om høsten.
  • Vintergrønne busker og trær må ikke beskjæres mens det er tele i bakken, men kan ellers beskjæres helt fram til september.
  • Roser bør hovedsakelig beskjæres om våren, etter at veksten har satt i gang, altså etter at knoppene har begynt å vise seg.

Fordeler med beskjæring

  • Plantene holder seg unge og kan gi avling lengre enn om vi ikke beskjærer.
  • Du får mer bær og frukt med bedre kvalitet.
  • Det blir lettere å klippe plenen under trær og rundt busker.
  • Et luftig tre eller busk er mindre utsatt for sykdom, da mange vanlige skadesopper trives der luften er fuktig og stillestående.
  • Trær og busker med sterke greiner er blir mindre utsatt for snøbrekk om vinteren.

 

Vår- eller sommerbeskjæring?

Gartner Morten Bragdø fra Kristiansand gikk for en tid tilbake ut og anbefalte frukttreeiere å beskjære trærne om sommeren i stedet for tidlig på våren. Han viste til egen erfaring, samt forskning fra Danmark som tilsier at treet kommer seg raskere igjen dersom beskjæringen skjer i vekstsesongen.

Marianne E. Utengen i Hageselskapet ønsker ikke å si at Bragdø tar feil, men sier hun støtter seg på norsk forskning som fortsatt står fast på at hovedbeskjæring er best å gjøre tidlig om våren. Hun mener også at det kan være klimatiske forhold i Norge som ikke helt kan sammenlignes med Danmark.

– Ut fra det vi vet, er vårbeskjæring det som er å anbefale i de fleste deler av Norge. Men det går fint an å beskjære om sommeren også, avhengig av hvor mye som skal tas og hvor du bor. Selv klipper jeg litt nå og da, egentlig når det passer meg. Men siden jeg beskjærer ofte og lite av gangen dreier det seg alltid om greiner som er under én tommelfinger tykke. Ved større beskjæringsjobber og fjerning av tykke greiner, vil jeg som før, anbefale å gjøre det på ettervinteren/tidlig vår, mens plantene er i hvile. Da er det lettere å se hvilke greiner som bør tas og man har også bedre tid til å beskjære. Samtidig får frukten som er i vekst ro til å utvikle seg i fred. Jeg ser ingen grunn til å fraråde vårbeskjæring på generelt grunnlag, sier hun.

En kraftig greinsaks, en liten, men skarp hagasaks og en greinsag i god kvalitet – letter jobben.

Bruk god redskap

Når du skal gå løs på beskjæringsjobben, trenger du en skarp og fin sag. Helst en som skjærer i draretningen, da er det enklest å unngå skader på treet, og den er lett å jobbe med. I tillegg trenger du en større greinsaks, pluss en god og skarp hagesaks (rosesaks). Det er viktig at saksen du bruker er skarp, slik at du får rene, glatte kutt. Da gror sårene lettere igjen etterpå.

Vanlige beskjæringstabber

  • Vente for lenge med å beskjære første gang.
  • Vi beskjærer i skippertak. Litt og ofte er bedre enn mye og sjeldent.
  • Beskjære mens sevja stiger.
  • Sage toppen av treet fordi man synes det er for høyt.
  • Beskjære vekk blomsteranleggene på blomstrende busker.
  • Beskjære ved å halvere busken i høyden stedet for å tynne den ut.