Formering av inneplanter

Det at hagesesongen er på hell trenger ikke å etterlate et tomrom i sjelen. Arbeidsgleden fortsetter innendørs.

De aller fleste av de vanligste potteplantene våre egner seg til å ta stiklinger av, såkalt vegetativ formering der du dyrker videre på en del av en morplante. Dette til forskjell fra frøformering hvor helt nye individer blir til.

Levende historie

Du trenger altså ikke å løpe til blomsterbutikken hver gang du ser behovet for mer grønt i stua. Stjel stiklinger fra naboen eller be om å få en av bestemor. Ikke bare er dette økonomisk gunstig, det kan også ha en verdi i å vite at planten kan ha sin egne historie, som i noen tilfeller kan strekke seg langt tilbake. Levende historie så og si.

Saxifraga danner utløpere (på samme måte som jordbær)

Stikling eller avlegger?

Disse begrepene brukes om hverandre men det er faktisk en forskjell.

Stikling er en del som fysisk fjernes fra morplanten for så å danne egne røtter et annet sted.

En avlegger vokser ut fra morplanten og som ved egen hjelp eller med bistand roter seg i jorda mens den fortsatt får næring fra morplanten. Når denne nye planten evner å ta til seg næring gjennom egne røtter klipper vi forbindelsen til morplanten. F.eks jordbær.

Tid for stiklinger

Daglengden bestemmer plantenes hormonproduksjon. Ut fra dette er de beste tidspunktene for å ta stiklinger  vår og høst. Luftfuktighet er også et element som spiller inn, den tørre innelufta om vinteren er ikke optimal. Obs! Dette er teori, – ikke la det legge en demper på tiltakslysten, i praksis kan det gå helt fint å formere stiklinger om vinteren.

Velg riktig stikling

Når man skal velge ut en stikling bør man vite litt om plantens vekstpunkt.  Om vi mennesker mister en arm vokser den neppe ut igjen. Plantene derimot har denne evnen fordi de er utstyrt med vekstpunkt der celledeling gjør at planten kan vokse videre.

Disse vekstpunktene er plassert  forskjellig fra plante til plante. Gress har for eksempel vekstpunktet under bakken, så det ville nok ikke nyttet å klippe av et gresstrå og håpe på at den skulle vokse videre. På samme måte som at hår ikke vokser videre på gulvet hos frisøren. En inneplante som også har vekstpunktet nede i jorda er Fredslilje.

Fredslilje kan du formere ved å dele hele jordklumpen med røtter

 Klikk her for å se hvordan du du deler en Fredslilje

 

Hos f.eks frukttrær og rosebusker vil du finne vekstpunkter langsetter hele kvisten noe som betyr at du kan dele den opp i flere deler, stikke dem i jorda og de vil alle kunne etablere røtter.

På denne Elefantfoten fant vi en naturlig stikling som vi klipper av og setter i egen jord

Hos privatpersoner er det som regel skudd- og bladstiklinger som er det mest brukte.  Når du velger ut hvilke plantedeler du vil bruke som stikling skal du gå etter nye og ferske skudd.

Velg riktig stikling

skal ta en stikling er det best å kutte rett nedenfor et bladfeste. Her sitter det nemlig en ekstra stor ansamling av veksthormoner som kommer til nytte når denne lille kvisten skal danne egne røtter. Pass på at planten du tar stiklingen fra er sunn og frisk så eventuell sykdom ikke spres.

Stiklingen bør være 5-15 cm lang. Prøv og finn en med to -tre bladpar, det sier litt om robustheten.  Bruk en skarp kniv så du får et jevnt kutt. Fjern et par av de nederste bladene slik at du har noe å stikke ned i jorda.

Roting

På noen planter, som denne Gullranken, vil du se påbegynte røtter på stammen som bare venter på å settes i jorda og vokse videre. Klipp stiklingen av så disse blir med.

Når stiklingen plantes bør jordblandingen inneholde en god porsjon med sand, eller annet som gjør den luftig, f.eks perlite.
Porøs jord gjør det lett for røttene å vokse i tillegg til at okygenet forhindrer jorda i å bli for sur. Så- og kaktusjord egner seg godt men er samtidig næringsfattig, så når røttene er dannet må det tilsettes næring eller plantes om til vanlig blomsterjord.

Hos noen planter vil det være nok å sette stiklingen direkte i vann for å danne røtter mens andre arter vil kreve jordkontakt. Om stiklingene settes i vann, er et godt tips å sørge for at glasset eller flasken er farget, helt glassklart kan nemlig føre til uønsket algevekst. Ikke skift ut vannet underveis men fyll på ved behov.

Enten du har satt stiklingen i vann eller i jord bør du pakke både den og potten inn i plast. Det enkleste er å bre over en plastpose som du snurper i bånn, dette vil fungere som et minidrivhus.

Planten trenger nå jevn fuktighet. Det betyr at jorda aldri blir tørr men for mye vanning kan føre til at stiklingen råtner. Ved å ha den i plast har du bedre kontroll på dette.

Syden i stua

For at planten skal kunne rote seg er det viktig at alle forhold er på plass. Potteplantene stammer fra sydligere strøk og dette klimaet må vi på best mulig måte etterligne for å få vekst. Derfor er både fuktighet, lys og temperatur viktig.

Det beste for planten er gjerne litt høyere temperatur enn hva du kanskje ellers foretrekker i stua, helst rundt 25 grader. Men det er ikke krise med lavere temperatur, rotingen vil da bare ta litt lenger tid. Det er flere forhold som avgjør temperaturen i jorda, som f.eks valg av potte;

  • bruk en plastpotte istedenfor terracotta. Dette både fordi terracotta ofte kan virke avkjølende på jorda samtidig som at den slipper ut fuktigheten. Begge deler er unønsket i denne sammenhengen.
  • plasser den litt unna vinduet for å unngå kaldras men ikke så det går utover tilgangen på sollys
  • sett gjerne potta oppå noe slik at den ikke står direkte ned på den ofte kalde vinduskarmen. Om du har en varmematte er det perfekt. Men husk å vanne hyppig.

Når du ser at planten begynner å vokse (sette skudd) vet du at den har rotet seg. Nå skal du gradvis slippe inn mer luft. Begynn med å klippe bort hjørnene av plastposen. Etter en stund kan du åpne hele toppen av posen. Slik kan planten gradvis venne seg til tørrere luft.