Beskjære bær- og prydbusker

Beskjære bær- og prydbusker

Det beste for bærbusker og de fleste prydbusker er at de vedlikeholdsbeskjæres med jevne mellomrom. Men hvis du overtar en gammel hage, kan det være nødvendig å starte med å gjøre en grundig foryngelsesbeskjæring.


SE FILMEN VÅR


Tekst
Bjørnhild Fjeld
Foto Tore Fjeld

Bærbusker og prydbusker skal i prinsippet beskjæres på samme måte, selv om buskene har ulike formål. For alle slags busker er det best at du gjør det som kalles vedlikeholdsbeskjæring med jevne mellomrom.

– Om ikke hvert år, så i hvert fall hvert tredje år, sier gartner Marianne E. Utengen.

Vedlikeholdsbeskjæring av en bærbusk vil si at du fjerner syke og skadde greiner, samt et par av de eldste, tykkeste greinene. Korte greiner som vokser innover i busken, kan også fjernes, de vil aldri gi bær. Hvis du vil ha så mye bær som mulig, er det viktig å holde busken ung.

– På en solbærbusk bør ikke greinene være eldre enn fire år, mens greinene på ripsbusken kan beholdes i opptil seks år, opplyser gartneren.

Noen ganger kan det imidlertid være nødvendig å gå mer drastisk til verks, fordi busken ikke er blitt beskåret på mange år. Da kan du gjøre en såkalt foryngelsesbeskjæring.

– Har du en gammel solbærbusk, ville jeg gjort foryngelsesbeskjæringen i løpet av tre år. Du tar en tredjedel av de gamle greinene hvert år, til du til slutt har fått en ”helt ny” busk. Det er på de yngste greinene du får mest bær, sier Marianne, som også ville brukt samme metode på en prydhekk.

Med en stor greinsaks er det lett å holde bær- og prydbusker friske og unge.

Klipp ved bakken

Alle de gamle greinene skal klippes av ved basis, altså helt nede ved bakken.

– Fordelen med å beskjære på denne måten er at du får en fornyet busk som får mye lys og luft inn til bærene, slik at bærene blir store og modner godt. I tillegg vil busken bli mindre utsatt for sykdom, siden det blir mindre fukt inne i busken.

Marianne sier at det i nesten alle tilfeller er bedre å få skikk på en gammel bærbusk enn å kjøpe en ny. Dette gjelder selv om busken ikke har vært beskåret på mange år.

– Er busken veldig gjenvokst og gammel, kan du eventuelt kappe den helt ned. Den har uansett en mye kraftigere rot enn en nyplantet busk. Går du så drastisk til verks, vil det nok ta et par år før du får bær igjen, men det vil komme, sier Marianne.

– Unntaket er om bærbusken tydlig er befengt av sykdom. Da kan det være lurt å erstatte den gamle med en ny. Det har kommet flere bærsorter i det senere som er sterkere mot sykdom enn de gamle. Velg et nytt sted i hagen til den nye busken, understreker Marianne.

Eldre, tykkere greiner fjernes best ved å klippe dem helt ned til bakken.

Ikke motorsag

Noen syns håndklipping tar for lang tid og skjærer like godt busken helt ned med motorsag, men det anbefaler ikke Marianne.

– Skjærer du busken helt ned, mister du et par år med blomstring/bæring. Motorsag gir dessuten flisete kutt som ikke er bra for busken, så skal du først klippe helt ned, bruk heller en god tohånds greinsaks, sier hun.

Samtidig som du beskjærer busken, bør du også grave vekk og fjerne ugress og gress som vokser rett under busken. Dette stjeler nemlig veldig mye av næringen som busken trenger for å gi så god avling som mulig. Gjødsler du for eksempel oppå jorda, vil det meste av gjødselen gå til ugresset, siden dette har grunnere røtter enn busken.

 

Rips eller solbær?

Rips- og solbærbusker ser like ut og det kan være vanskelig å se forskjell når det ikke er bær på busken. Her er et triks: Gni fingrene mot bladene, knoppene eller greinene, og lukt. Lukter det solbær? Da er det solbær. Lukter det ingenting, er det rips.

 

Hva bør beskjæres når

  • Alle frukttrær som er vanlige i Norge kan beskjæres på ettervinter/tidlig vår. Hovedbeskjæring er best å gjøre da, når plantene er i hvile og uten løv. Fjerning av enkeltgreiner eller tynne greiner kan gjøres fortløpende, også om sommeren, men etter blomstring.
  • Vi bør ikke beskjære for sent utover i sesongen. Avhengig av hvor du bor, vil august og september være uegnet til beskjæring. Når veksten har avtatt på ettersommeren må trærne få modne av og forberede seg på vinter. Beskjærer vi for sent vil veksten gjenopptas og resultere i vinterskader.
  • Temperaturen bør være over 0 grader når du beskjærer, for å unngå frostsprengning i vevet.
  • Tidligere ble det anbefalt at steinfrukter skulle beskjæres om høsten, men dette har man nå gått bort fra på grunn av risikoen for sykdom ved høstbeskjæring.
  • Bærbusker og de fleste andre busker bør også beskjæres om våren. Unntaket er vårblomstrende busker som syrin, brudespirea og gullbusk (Forsythia), disse beskjæres rett etter blomstring.
  • Blødere som lønn og bjørk beskjæres om høsten.
  • Vintergrønne busker og trær må ikke beskjæres mens det er tele i bakken, men kan ellers beskjæres helt fram til september.
  • Roser bør hovedsakelig beskjæres om våren, etter at veksten har satt i gang, altså etter at knoppene har begynt å vise seg.

 

 

Fordeler med beskjæring

  • Plantene holder seg unge og kan gi avling lengre enn om vi ikke beskjærer.
  • Du får mer bær og frukt med bedre kvalitet.
  • Det blir lettere å klippe plenen under trær og rundt busker.
  • Et luftig tre eller busk er mindre utsatt for sykdom, da mange vanlige skadesopper trives der luften er fuktig og stillestående.
  • Trær og busker med sterke greiner er blir mindre utsatt for snøbrekk om vinteren.

 

Vår- eller sommerbeskjæring?

Gartner Morten Bragdø fra Kristiansand gikk for en tid tilbake ut og anbefalte frukttreeiere å beskjære trærne om sommeren i stedet for tidlig på våren. Han viste til egen erfaring, samt forskning fra Danmark som tilsier at treet kommer seg raskere igjen dersom beskjæringen skjer i vekstsesongen.

Marianne E. Utengen i Hageselskapet ønsker ikke å si at Bragdø tar feil, men sier hun støtter seg på norsk forskning som fortsatt står fast på at hovedbeskjæring er best å gjøre tidlig om våren. Hun mener også at det kan være klimatiske forhold i Norge som ikke helt kan sammenlignes med Danmark.

– Ut fra det vi vet, er vårbeskjæring det som er å anbefale i de fleste deler av Norge. Men det går fint an å beskjære om sommeren også, avhengig av hvor mye som skal tas og hvor du bor. Selv klipper jeg litt nå og da, egentlig når det passer meg. Men siden jeg beskjærer ofte og lite av gangen dreier det seg alltid om greiner som er under én tommelfinger tykke. Ved større beskjæringsjobber og fjerning av tykke greiner, vil jeg som før, anbefale å gjøre det på ettervinteren/tidlig vår, mens plantene er i hvile. Da er det lettere å se hvilke greiner som bør tas og man har også bedre tid til å beskjære. Samtidig får frukten som er i vekst ro til å utvikle seg i fred. Jeg ser ingen grunn til å fraråde vårbeskjæring på generelt grunnlag, sier hun.

 

Stelt utstyr av god kvalitet gjør beskjæringsjobben lettere. Med en greinsaks, sag og hagesaks kommer du langt.

Bruk god redskap

Når du skal gå løs på beskjæringsjobben, trenger du en skarp og fin sag. Helst en som skjærer i draretningen, da er det enklest å unngå skader på treet, og den er lett å jobbe med. I tillegg trenger du en større greinsaks, pluss en god og skarp hagesaks (rosesaks). Det er viktig at saksen du bruker er skarp, slik at du får rene, glatte kutt. Da gror sårene lettere igjen etterpå.

 

Vanlige beskjæringstabber

  • Vente for lenge med å beskjære første gang.
  • Vi beskjærer i skippertak. Litt og ofte er bedre enn mye og sjeldent.
  • Beskjære mens sevja stiger.
  • Sage toppen av treet fordi man synes det er for høyt.
  • Beskjære vekk blomsteranleggene på blomstrende busker.
  • Beskjære ved å halvere busken i høyden stedet for å tynne den ut.