Arboretet på Fetsund

Arboretet på Fetsund

«Plant et tre-aksjonen» i 1977 førte til opprettelsen av et lite arboret på Fetsund. Det er ikke særlig godt kjent, men skolene og barnehagene som holder til i nærheten, har hatt mange turer hit gjennom årenes løp.

 

Hagelaget på befaring 7. juni 2020. Karin Espvik og Geraldine Sørum i bakgrunnen. Arboretet er på ulendt terreng og ikke universelt utformet. Foto: Mona Vestli
Kart over Sundevja på Fetsund. Foto: Mona Vestli

 

Et arboret (“arbor” er latin for tre) er en systematisert samling av trær og busker,
som dyrkes på friland med sikte på forskning, undervisning og utprøving av planter i vårt klima.
Samtidig skal det være til glede, gi naturopplevelser og stimulere til økt interesse for naturfag og botanikk.
(Wikipedia).

 

Skogsivaks. Foto: Mona Vestli

Arboretet på Fetsund
I Riddersvingen på Fetsund, i en sidearm av den store ravinen ved navn Sundevja, øst for Rådhuset, ble det i 1977 plantet 50 trær i en skråning, hovedsakelig som et tiltak for å motvirke jordskred, men også for å skjerme mot nordavind fra Glommadalen.

Daværende herredsgartner i Fet, Steinar Aardal og styreleder i Fet Hagelag, Angelica Danielsen var primus motorer for treplantingen. Hagelaget leide – og leier fortsatt – området av kommunen for 1 krone i året. Navneskilt til alle trærne ble satt opp, men disse forsvant etter en tid. Skilt ble satt opp på ny, men disse forsvant også etter en tid. Nå er det ikke lenger skilting på trærne, og hagelaget har ikke kapasitet til å skjøtte området, men vi har detaljert planteliste over hvilke trær om ble plantet, og hvor de står plantet i forhold til hverandre. De fleste trærne har overlevd og vokst seg store og fine.

Sommeren 2020, søndag 7. juni arrangerte hagelaget en befaring til Arboretet, med botaniker Anders Often. Naturvernforbundet hadde tidligere på forsommeren hatt en befaring til Maria nøkleblomst-blomstringen som ravinen er kjent for, og det ble opplyst at «en eller annen velforening en gang i tiden hadde plantet inn masse fremmede arter». Det har skjedd en lovendring – og et paradigmeskifte i grøntanleggssektoren etter at «Svartelistene» kom i 2007 og 2012, og Fremmedartslisten i 2018. Vi har blitt mer edruelige i begjæret etter å importere fremmede arter. Men mange av trærne som ble plantet i 1977 er innfødte arter (hassel, ask, einer, bjørk, furu, rogn, pil, hegg, lind, gran, osp). Siden 1970-tallet har også klimaet endret seg. Det ble ansett som bortkastet å prøve seg på varmekjære arter (som f.eks. moreller) i området den gangen. Arboretet har også innslag av innførte treslag/fremmede arter, men ingen veldig eksotiske arter. Se listen over trærne som ble plantet i 1977.

 

Logoen til Treets Venner, stiftet 26. september 1978.

Anders Often viser ulike bregner. Foto: Mona Vestli

«En kulturhistorisk relikt av gartnerhistorisk interesse»

Botaniker Anders Often var interessert i å komme og se på området, og inventerte en lang liste plantede og viltvoksende arter (se liste nederst). Han fant også et par overraskelser. Plantelisten nr. 14 viser Quercus robur, sommereik. Dette viste seg å være et flott eksemplar av rødeik, Quercus rubra, en nord-amerikansk art. Douglasgran vokser også her. Verdens høyeste tre er av denne arten, den kan bli 120 meter høy og er nasjonaltreet i staten Oregon i USA. Douglasgran er varmekjær og vokser helst i halvskygge. Douglasgran tåler ikke sterk frost. Den trives best litt sur, leirholdig sandjord, på dypt jordsmonn.

Anders Often karakteriserer arboretet som «en kulturhistorisk relikt av gartnerhistorisk interesse» og anser ikke at det er noen fare for spredning av fremmede arter herfra. Se listen over plantene han fant, nederst.

Rødeik, Quercus rubra, i arboretet i Sundevja. Foto: Anders Often
Frøplante av rødeik, Quercus rubra, i arboretet i Sundevja. Foto: Anders Often

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Landsomfattende treplantingsaksjon i 1977

I Hageselskapets storhetstid på 1970- og 80-tallet ble det  arrangert en landsomfattende aksjon hvor det ble plantet 165 000 trær det første aksjonsåret, 1977. Foreningen Treets venner ble dannet året etter, som en fortsettelse av aksjonen. I den nyanlagte drabantbyen Ammerud ble det på dugnad plantet 1100 trær. Daværende ordfører Albert Nordengen planter et tuntre på Årvoll, hendelsen kom på Norge Rundt: tid 27.30 (mot slutten) http://www.norge-rundt.no/video/110

Plakat fra Det norske hageselskap (bildet over): En håndtegning av et gammelt tre, stort og frodig. Treet rommet fugler, småkryp og ekorn, en trehytte og en huske. Det ga skygge for solen og le fra vinden, og sammen med huset dannet det et skjermet uterom for folk og dyr. Ut av nebbet til en fugl sto det: «Det tar 10 minutter å felle et tre, kanskje 100 år før du har et nytt». Plakaten ble laget av Hans Normann Dahl for Hageselskapets «Plant et tre»-aksjon i 1977.

2020: Plant et tre i høst! Hva trær kan gjøre for oss 

«La treet være en kilde til god mental helse, renere luft og temperaturregulering. La det gi skygge foran vinduet, dempe vind på uteplassen og gi mindre vann i hagen når det styrtregner. La det være et hjem for ekorn og fugler, for livsviktige småkryp og innsekter. For trær er ikke bare vakre, de skaper verdier og er til nytte. Og den utsikten du ville ha, kanskje det nettopp er det treet?» (Pernille Kolstad Heen, Demokraten 2. juli 2020)

Vi har store forhåpninger til trær og skogbruk framover. Skogen skal bli den nye olja og produsere biomasse for oss til foredling. Men det er viktig at vi verner verneverdig skog og at vi hegner om de trærne vi har. Plant gjerne trær og busker om du har mulighet til det. Her er noe av det trærne gjør for oss helt gratis:

  • Trærnes rotsystem fordrøyer regnvann og sikrer infiltrasjon til grunnvannet
  • Trær balanserer temperaturen. De gir skygge på varme dager og luner når det er kaldt
  • Skaper ly for vind og le mot innsyn
  • Trær demper trafikkstøy
  • Rotsystemene binder jordmasser og motvirker erosjon
  • Trær gir husrom, hvile- og gjemmested til fugler og insekter
  • Trær produserer CO2 og forbedrer luftkvaliteten
  • Løv gir fantastisk jord, og når det får inngå i næringsstoffenes kretsløp
  • Slik bindes også karbon, jordsmonnet bygges, materialene resirkuleres og  fruktbarheten i jorda øker
  • Trær er liv – forskjønner og gir verdiøkning til boligområder
  • Gir rekreasjon, og er godt å hvile øynene på – estetiske kvaliteter
  • Trær viser årstidsvariasjonen og har blomster, bær, frukt, nøtter, høstfarger
  • Enkelte trær har sterk symbolsk og kulturell verdi (tuntre, fredstre)
Symboltungt tre: en Ginkgo biloba som er sådd fra frø av foreldretreet som overlevde bomben over Hiroshima i 1945. Plantet i Kirkeparken i Lillestrøm i 2018 av ordføreren, medlem i Mayors for Peace. Foto: Mona Vestli

——————————————————————————–
Rapport/planteliste fra Anders Oftens besøk på Fetsund 7. juni

RØDEIK, QUERCUS RUBRA OG ANDRE PLANTEDE TRÆR ØVERST I VESTVENDT RAVINE, OPP FOR SUNDEVJA, FETSUND
Anders Often

Det er 7. juni. Vi er 8 deltagere. Det er deilig, lett overskyet sommervær. Det ble i 1977 plantet en rekke trær og busker (delvis eksotiske) for å stabilisere øvre del av ravina. En del av disse vokser der fortsatt. Følgene arter fant vi:

(Innplantede busker og trær er merket med ‘P’ — 24 arter) :

Agnbøk P
Ask P
Beitemarikåpe
Blodbøk P (delvis tilbakemutert til vanlig bøk)
Blågran P
Blåleddved P
Bringebær
Buskfuru P
Douglasgran P
Duftsjærsmin P
Einstape
Engfiol
Engfrytle
Enghumleblom
Engreverumpe
Engsoleie
Engsyre
Europabeinved P
Firkantperikum
Fuglekirsebær P
Fuglevikke
Gauksyre
Gjerdevikke
Glattmarikåpe (cf.)
Gran
Groblad
Gulaks
Gulflatbelg
Gullris
Hassel
Hegg
Hengebjørk P (én trolig plantet)
Hestehov
Hundegras
Hundekjeks
Hvitveis
Hybridbarlind P
Høymol
Kanadagullris (små planter)
Kanelrose
Karve
Kjempekonvall (liten klon)
Koreaedelgran P
Korsknapp
Kratthumleblom
Krattmjølke
Kystbjørnekjeks (få planter)
Kverke
Lind P
Lupin (få planter)
Markjordbær
Markrapp
Mjødurt
Nyresoleie
Ormetelg
Osp
Reinfann
Rogn
Rosebær P
Rød jonsokblom
Rødsvingel
Rødeik P
Rødhyll
Rødkløver
Selje
Serbergran P
Sibiredelgran P
Sibirertebusk P
Sibirkornell P
Sibirlønn P
Skogburkne
Skogkløver
Skogsnelle
Skogstorkenebb
Smyle
Sommereik P
Spisslønn P (trolig)
Stornesle
Svartvier
Svenskasal
Sølvbunke
Søtmispel P
Trådrapp
Tveskjeggveronika
Ugrasløvetann
Villrips
Vårkål
Østamerikansk tuja P
Åkertistel
Åkersnelle

Mot slutten av turen kom vi til et større felt med svartelistede hagerømlinger, fagerfredløs. Området ligger rett ved rundkjøringen på østsiden av Fetsund-broa. Foto: Mona Vestli