Brunskogsnegler – til kamp med blanke sverd

Brunskogsnegler – til kamp med blanke sverd

Kokt korn fra ølproduksjon, kalt mask, blandet med nemaslug virker i kampen mot brunskogsnegler. Det fastslår nestleder i Åsane hagelag, biolog Rune Stigum Olsen. Hagelaget har kampanjer hvor de tilbyr blandingen for salg til hagelagets medlemmer.

Når kampen mot brunskogsneglen diskuteres stiger temperaturen raskt. For hagefolk er sneglene gledesdrepere av rang, som driver mange til fortvilelse. Og alle hageeiere deler ikke nødvendigvis forskernes syn på hva som gir best effekt, i kampen mot denne invasjonen.

Hege Schei, Åsane Hagelags leder i en årrekke, i ferd med å dele ut Nemaslug til medlemmer i hagelaget. Foto: Åsane hagelag

 

Konnerudmetoden

Åsane hagelag, har på linje med flere av Hageselskapets hagelag lagt til rette for sneglekampaksjoner etter Konnerudmetoden for sine medlemmer. Denne såkalte kannibalmetoden er så langt ikke vitenskapelig testet, og det er ikke forskrevet bruk av hjelpemiddelet mot uønskede snegler. Men, mange sverger til nettopp denne framgangsmåten og mener den gir gode resultater.

Metoden går ut på å benytte Nemaslug, et produkt for biologisk bekjempelse av snegler ved hjelp av nematoder (rundorm). Midlet blandes med mask, et restprodukt av korn fra ølproduksjon. Sneglene er noen reale ølhunder og lokkes til åtet, som de spiser. Døde, infiserte snegler skal så bli liggende og blir igjen spist av andre snegler, som også infiseres. Derav navnet; kannibalmetoden.

Lokal snegledugnad

Noen hagelag har hatt et samarbeid med sin kommune, som byr hageeierne på nematodeblandingen, mot at de sørger for å legge ut åte også på angitte fellesarealer – for bedre totaleffekt.

Kritikken mot denne metoden er at den ikke skiller mellom brunskogsneglen og de stedegne sneglene vi har hatt i landet lenge, i håndterbare mengder. NIBIO hevder også at middelet har begrenset effekt da voksne snegler er relativt motstandsdyktige mot nematodene og at det er summen av tiltak som virker, så som: Plukking, rydding av tilholdssteder, midler til sneglebekjemping og naturgitt drahjelp som strenge vintre og tørre somre. Dette er tidligere imøtegått av sivilagronom, Torstein Mo, Konnerudmetodens opphavsmann, og med flere ti-års erfaring fra sneglebekjempelse i Drammensområdet.

Glade hageeiere fra Åsane hagelag møtte opp med bøtter for å få tildelt mask og Nemaslug. Foto: Åsane hagelag

 

Praktisk bruk og effekt

Åsane hagelags nestleder er heller ikke enig med forskerne: – Jeg si at det viktigste for en hageeier er den praktiske bruk og effekt, mer enn den vitenskapelige tilnærming. Å få til vitenskapelige forsøk med tilstrekkelig sikkerhet når en snegleaksjon innebærer så mange variabler (støy) vil være enormt dyrt og trolig aldri kunne bli gjennomført i felt.

Stigum Olsen forteller om glade tilbakemeldinger fra medlemmer, og har også selv gode erfaringer. – Nemaslug, sammen med litt jernfosfat, gjør at jeg, selv i min hage på 3,6 mål, omtrent ikke har en snegle. Og jeg har så og si ikke drept en snegle siste 6 år. Før jeg begynte med dette tok jeg vel 500 snegler hver kveld. Det er også svært synd at vanlige hage eiere ikke har tilgang på det langt mer effektive jernfosfat middelet Sluxx som jo er ganske så ufarlig for miljøet. Det har samme virkestoff som i Ferramol, men er langt mer virksomt, sier Stigum Olsen. Hadde hageeiere fått lov til å kjøpe dette ville også sneglekampen vært en helt annen.

– Sneglearbeidet er såpass utmattende og demotiverende for mange hageeiere at det ville være synd om ikke alle fikk ta del i gleden ved å bruke de midler som faktisk virker istedenfor å bruke en masse tid på å legge ut kaffegrut, sagmugg og kalk, eller å bruke kobbertape osv. Dette har dessuten minimal effekt, mener Rune Stigum Olsen.
Han mener at også voksne snegler dør etter å ha spist mask med nematoder, og nematodene er svært virksomme flere måneder etter utløpsdato på pakningen. Vi sjekker alltid til nematodene under mikroskop og følger denne over tid.
– Faktisk fant vi godt med liv i åtebokser som har ligget ute i 15 måneder.

– I år var det vanskelig å få tak i Nemaslug pga omlegging av distribusjon ved fabrikken i UK. Forhåpentligvis vil dette nå være i orden fremover. Det er om våren i april/mai det er gunstigst å bruke nemaslug etter min erfaring. Jeg vil oppfordre alle hagelag å ta koordinerte dugnader til våren, avslutter Rune Stigum Olsen

Les også: Erling Fløistad fra Norsk institutt for bioøkonomi, med NIBIOs tips og siste nytt om brunskogsneglen.