Tørketålende planter

Tørketålende planter

Selv om Norge tradisjonelt ikke har et tørt klima vil fenomenet også slå til her. Kanskje hyppigere enn før. Om du bevisst velger tørketålende planter innimellom vil du ha en større garanti for grønne innslag også under tørkeperioder.

Tørke i plenen

Langvarig tørke er en ulykke både for hageeiere og bønder. I mange kommuner har tørken og vannmangelen ført til at man har måttet innføre restriksjoner slik at det kun kan vannes fra kanne. Da blir det en utfordring å holde plenen grønn.

Men selv om plenen er gul betyr det ikke at den er død. Gress har en utrolig evne til å gå på “sparebluss” og se livløs ut. Tilsynelatende livløs, så snart det kommer tilstrekkelig vann starter veksten igjen. Gress har en god evne til å komme igjen etter harde tilbakeslag.

Om du vanner plenen er det viktig å gjøre det skikkelig, ikke litt og litt. Sporadisk vanning vil nemlig forstyrre mekanismene som settes i gang ved tørke. Så rådet blir: vann godt og jevnlig eller ikke vann i det hele tatt.

La gressklipperen stå

I tørkeperioder og før vinteren setter inn er det lurt å la gressets naturlige vekstprosesser få gå sin gang. Med litt lengde på gresset vil du også til en viss grad forhindre fordamping fra jorda.

Når du lar være å klippe vil du oppdage at plenen inneholder langt flere vekster enn det du en gang sådde. Tradisjonelle ugrasvekster som Groblad,  høymole , løvetann og annet kommer raskt tilsyne når de får vokse fritt og begynner å blomstre.  Slik får det bare være, det viktigste nå er å la plenen få være i fred i påvente av regn.

Tiden du sparer på å ikke klippe gresset kan du jo kanskje bruke på å fjerne lett synlig ugress i plenen?

Tilgangen på vann og ekstreme tørkesomre som i 2018 vil på sikt har en påvirkning på sammensetningen av vekster i plenen og i hagen generelt. Dette vil ikke være synlig før tidligst neste vår.

Stauder

Flerårige planter (stauder) har ikke mer til felles enn at de kommer igjen år etter år. En kan derfor ikke si noe generelt om hvordan man best tar vare på staudene, de har alle ulike behov. Noen stauder tar til takke med mindre vann enn andre og kan være verdifulle innslag i et ellers tørt og livløst bed.

Så lenge det er liv er det håp.

Når man skal lete fram til planter som tåler tørke kan man gå etter de som opprinnelig kommer fra Middelhavslandene og som gjerne trives i sandholdig  jord. Sand betyr at vannet raskt renner bort fra planten. En urt som lavendel er en tørketålende plante med lang blomstringstid. Og humlene elsker den!

Har du stauder eller sommerblomster i krukker bør du flytte disse vekk fra solskinnet og inn i skyggen. Dette gjelder også om du reiser bort på ferie.

Les mer om ferievanning her

Busker og trær

På leting etter tørketålende busker og trær er gjerne kysten og fjellet opprinnelsessteder som kommer best ut. Planter som klarer seg med bare et tynt jordlag hvor fuktigheten raskt forsvinner takler tørre perioder bedre enn mange andre.

Typiske eksempler er fjellplanter som røsslyng og einer. Strandtindved og gyvel  vokser i sandholdig jord langs kysten og klarer seg dermed godt med variererende tilfang av vann.

Nyttevekster

Felles for de fleste nyttevekster er at de har behov for jevnlig vanning, men noen er bedre til å lagre næring og fuktighet enn andre. Knollvekster som potet er helt avhengig av vann men klarer seg likevel bedre gjennom korte tørkeperioder enn f.eks tynnbladede vekster som salat. En urt som timian klarer seg godt i tørke.

Reddik som har gått i stokk

Mange av nyttevekstene våre er raske med å sette i gang forsvarsmekanismer når de på en eller annen måte føler seg truet. Tørke er en trussel og planten vil  skynde seg med å sikre ny vekst ved å gå over i et såkalt generativ stadium. Den blomstrer og setter frø. Dette betyr at planten går i stokk.

Det at den går i stokk betyr i praksis at det spiselige på planten endrer smak. I mange tilfeller, som hos reddiken blir grønnsaken treen og uspiselig.

Les mer om stokkløping her

Asparges trives i sandholdig jord og tåler derfor tørke bedre enn mange andre nyttevekster. Det å dyrke asparges er imidlertid en langvarig prosess der du må vente i 2-3 år før planten er høsteklar. Men om du vil ha en kjøkkenhage i et tørkeutsatt område bør du vurdere et aspargesfelt.

Les mer om asparges her

 

Men framover da? Hva bør vi håpe på?

Svaret gir seg naturlig: Vann. Men ikke mye og kraftig, det vil bare føre til oversvømmelser der fuktigheten ikke trekker skikkelig ned i jorda. Langtidstørke vil i mange jordtyper føre til at det danner seg en hinne på overflaten som vannet preller av på. Det vi trenger er en rotbløyte, en nedbørsmengde på minimum 30 mm over flere dager. Slikt stabilt regn over tid fører til at vannet finner veien helt ned til røttene.

Når jorda er fuktig, veksten har etablert seg og alt igjen er ved det normale bør man ikke gå og lengte etter en indian summer til høsten. Plutselige høye temperaturer kan nemlig lure plantene til å tro at det er vår og få dem til å blomstre igjen. Dette vil tappe dem for krefter og gjøre dem dårlig rustet når vinteren slår inn.

 

Mange av plantene vi nevner her vokser vilt i naturen. Selv om det er fristende å grave opp en småplante for å ta med hjem skal du huske på et par ting:
1.Forsikre deg om at planten ikke er fredet
og/eller vokser i et reservat.
2.Spør alltid grunneier før du tar med deg
planter fra naturen.
Om du er usikker på hvor du kan få tak i en bestemt plante, ta kontakt med ditt lokale hagelag. De sitter ofte på kunnskap du aldri kan google deg til