Hageselskapets kjøkkenhage

Hageselskapets kjøkkenhage

Det holder ikke bare å grovhakke tomatene, du må dyrke dem selv. Men vi skal dyrka med deg. Vi skal dyrka med deg.

Poenget med å lage mat helt fra scratch oppdager du raskt om du har en kjøkkenhage.  Du vet hvor maten kommer fra, du vet hvilke fingre som har stelt med den, du vet hvilke sprøytemidler du har latt være å bruke og til slutt: Du oppdager hvor mye smak det faktisk kan være i en tomat.

Finn ditt nivå

Fundamentalisten vil si at det å lage mat fra bunnen av, det betyr at du har sådd tomaten selv, ikke kjøpt en ferdig plante og stukket den i jorda.  For en nybegynner er det lurt å kjenne sin begrensning når du skal så og det er ingen skam å kjøpe ferdige planter. Det viktigste er et smakfullt resultat og hyggelige stunder på veien dit.

Når du som nybegynner skal så frø, prøv deg fram med noen – mer eller mindre – sikre sorter. Gulrøtter, salat, reddiker, sukkererter, løk, ruccola og poteter.  Noen av disse – som erter – skal forkultiveres innendørs før de plantes ut i kjøkkenhagen. Gulrøtter derimot såes rett i den samme jorda som du drar dem opp fra , knaskeklare etter noen uker. Alt dette bør du få landet på tallerkenen med moderat innsats utover våren og sommeren.

Man høster (kanskje) det man sår

Men det er ingen som hindrer deg i å være litt modig: Lag sideprosjekter med chili, selvsådde tomater, artisjokker og asparges. Disse trenger hver på sin måte ekstra stell og krever i mange tilfeller mer tilrettelegging i form av for eksempel en drivbenk, ekstra lys eller vanningssystemer. Noen flerårige grønnsaker kan ikke høstes før etter andre sesongen, så du kan like godt sette i gang med det samme.

Har du satt deg inn i noen grunnprinsipper som lys, vann og temperatur på forhånd, er det fritt fram å improvisere med ulike installasjoner for å skape de rette oppvekstsvilkår for dine grønne små.