Start en ny hage

Start en ny hage

Du har en helt ny hage foran deg, og det klør i fingrene etter å sette i gang. Du drømmer kanskje om kaskader av roser, og gamle stauder, eller går kanskje tankene i retning av kjøkkenhage som bugner av spiselige nyttevekster…                                                           

Vi har samlet en hel del smarte råd om hva som er lurt å gjøre når du akkurat har “fått” hage. Medlemmer i det lokale hagelaget har ofte svært god kunnskap og kan fungere som ressurspersoner for de mer uerfarne. Det kan også være en idé å ta kontakt med et anleggsgartnerfirma, en landskapsarkitekt, en hagedesigner eller et plantesenter. Det vil som oftest lønne seg å få hjelp av disse allerede  ved planleggingen. Å gjøre om egne planleggingstabber seinere kan bli dyrt. Hageselskapet har en veiledningstjeneste for sine medlemmer.

Lykke til !

Hagelitteratur betaler seg selv

Her kan du finne råd som kan spare deg fra å bruke penger på planter som ikke passer under dine forhold eller til ditt bruk. Idéer til innredning av hagen finnes også i bøker og tidsskrifter. Vær varsom med å følge forslag til plantevalg fra utenlandske tidsskrifter og bøker. Det kan gå bra, men det også gå helt galt.

Utnytt det som finnes

Kan noen av buskene og trærne som vokser på tomta komme til nytte i den ferdige hagen? De er jo allerede store. Nyplantinger trenger tid for å få samme størrelse. Naturtomt kan bevares som natur, delvis eller over det meste av hagen. Fjelltomter har alltid noen sprekker og kløfter som kan fylles med jord og beplantes.
Overflødige masser kan komme til nytte som voller eller spennende forhøyninger i terrenget. Alt trenger ikke kjøres bort!
Den grønne rammen av hardføre trær og busker rundt hagen er viktig for alt som skal gro og trives i hagen, ikke minst for mennesker og dyr. Det gir le for vinden og beskyttelse mot innsyn. På ekstra utsatte steder kan det være nødvendig å skjerme selv hardføre trær og busker med en leskjerm av treverk de første årene.

Skap en intim av sitteplass

  • Du kan plante busker og trær.
  • Lage levegg av tre.
  • Utnytte carport eller garasje til skjerm.
  • Beholde naturlig buskvegetasjon og trær.

Unngå kjøp av kostbar jord

Sats heller på å forbedre de massene som allerede finnes på tomta ved å blande inn bark og sand i leirjord, og leire og bark i sandjord. Er det ikke nok masser på tomta, kan du kjøpe rimelig fyllmasse og forbedre den.

Bruk sprengstein til noe fornuftig

For eksempel fundamentering av gangvei, parkeringsplass og garasje eller carport. Eller til støyskjerm. Sprengstein med én flat side kan brukes til tråkkheller eller belegg på sitteplass.

Overflødige masser etter utgraving eller sprenging

Dagens tomter er for små til at en kan ha masser liggende «i tilfelle» det skulle oppstå behov for dem. Kontakt teknisk etat i kommunen om muligheter til å bli kvitt massene gratis. Vet du derimot hvor du vil bruke dem, til oppfylling, voll, lekebakke eller lignende, bør du få massene på plass mens det er maskiner på tomten eller i nærheten.

Spar plenklipping

Plen trenger du kanskje bare ved sitteplassen og oppholds- eller lekeplassen ved huset. Resten kan være villeng som slås én til to ganger om sommeren. Har du skrinn sandjord, kan du la være å forbedre denne og heller velge nøysomme og tørkesterke grasarter som rødsvingel og sauesvingel. Tørketålende markblomster pleier å dukke opp av seg selv, men prosessen kan framskyndes ved at markblomster plantes inn her og der.

Mindre hagearbeid

Unngå staudeslag som krever mye stell. Bruk kraftige, villpregete stauder som kan stå lenge på samme sted uten å plantes om og som ikke sprer seg med rotskudd eller selvsåing. Jorda under hardføre, sunne og vakre prydbukser kan dekkes med aviser som skjules med et tynt lag bark, slik at luking blir unødvendig. Lag plenkantene slik at de kan klippes med plenklipperen. En kant av heller langs plenen sparer deg for mange timer med håndsaks!

Nyttevekster på fjell

Bygg plantekasser eller fyll jord i søkk og sprekker.
Bærbusker som hekk eller spalier sparer plass på en liten tomt. Epletrær kan også spalieres langs en hus- eller levegg.

Legg grønnsakhagen nær kjøkkendøra

Det sparer skritt og gjør at grønnsaker blir oftere brukt. Med ganger av bord eller heller i grønnsakhagen blir du ikke sølete på beina. Plast under bordene holder ugraset borte.

Er det vannrasjonering?

Bruk dryppvanning der vanning trengs mest. Lag en sisterne for å ta vare på takvann eller dreneringsvann der det er mulig. Dekk rundt plantene med torv, bark eller lignende. Led takvannet dit det er tørt, for eksempel langs husveggen.

Vinterens hage

Busker og trær som rager opp av snøen, med en vakker kappe av nysnø, er et hyggelig syn. Når snøen ligger som store såter over murer og pergolaer, oppstår nye romvirkninger, og utsynet fra vinduene gir hageopplevelser også i vinterhalvåret. Tenk spesielt på inngangspartiet, der du ferdes daglig. Prøv å bygge og plante så du oppnår prydverdi hele året. I milde, snøløse strøk finnes et stort utvalg vintergrønne vekster som gir øyenslyst hele året.

Lys i hagen

En lampe kan lyse opp en busk eller hagedetalj utenfor vinduet og gjøre hagen til en del av boligen også når det er mørkt.

De rimeligste plantene

De som hentes i naturen med grunneierens tillatelse. De må flyttes når de er i hvile, før nyveksten tar til. Små busker og trær som kan kjøpes i en skogplanteskole. Prydbusker i hekk-kvalitet. Planter du lager selv fra frø eller med stiklinger. Noen planteslag kan stikkes rett i jorda på voksestedet – pil, poppel, gråor, sibirkornell, solbær. Blant staudene kan en rekke slag av bergknapp formeres slik. Andre buskslag bør stikkes i et eget bed om våren – stjernetopp, leddved, svarthyll, vivendel, berberis, liguster, snøbær, spirea, gullbusk, rips og flere andre. Stiklingene tas som ca. 30 cm lange stykker av siste års vekst i mars og oppbevares i plastpose i kjøleskap til bedet er gjort i stand.

Avlegging er en enkel formeringsmåte som kan benyttes til nesten alle slags busker og klatreplanter. Legg ned en grein på bakken, dekk den med en stein så den holder seg på plass og bøy resten loddrett opp fra bakken. Bind den til en stokk så den holder seg i denne stillingen. Dekk steinen med jord – neste år har det dannet seg røtter under steinen og du kan skjære greinen av og plante den. Planter som tåler klimaet er billigere i det lange løp enn planter som stadig må skiftes ut.

Vekstrom i kjelleren kan brukes hele året

Lyset sørger lysrør for. Lampene må være godkjent for slik bruk.

Hagen har sitt eget klima

Vind og trekk, kald jord og dårlige solforhold i hagen kan begrense mulighetene for å dyrke planter som trives på mer gunstige steder i distriktet. Omvendt kan en varm krok ved huset eller en veldrenert solrik bakke gi livsvilkår til planter som ikke regnes som hardføre i klimasonen der du bor.

Konklusjon

  • La barna få plassene med de beste lekemulighetene – der det finnes mest sol, gamle trær og busker, akebakker og lignende.
  • Anlegg ikke noe i hagen uten å prøve plasseringen på forhånd. Legg ut noen bord, stikk kjepper i jorda og strekk snorer mellom dem, eller marker kantene på en planlagt sitteplass eller bed med hageslangen eller et tau. Da ser du lett om noe ikke passer, om størrelsen er feil, plasseringen gal og lignende.
  • Tenk på de andre skapningene i hagen! Fuglene liker hager med busker og trær i flere høyder, og frukt og bær. Sommerfugler har favorittblomster som du kan plante inn, og de trenger ofte bestemte planter til larvene sine.
  • Hagelitteraturen gir råd.

Nå er det bare å sette i gang, lykke til!