Skadedyr: 10 verstinger

Det er mange skadedyr som kan gjøre livet surt for en hageeier. Men hvilke er de verste? Hagetidend ba i 2011 daværende forskningssjef ved Bioforsk Plantehelse, Trond Hofsvang, om å sette opp en ”ti på topp”-liste over de verste skadedyrene på prydplanter.

plhtho.jpg
Trond Hofsvang. Foto: Bioforsk

Det er ikke lett å plukke ut de ti verste skadedyrene i en hage. Mange vil nok være uenig i utvalget fordi de selv aldri har hatt problemer med skadedyret. Om et skadedyr er et alvorlig problem eller ikke, avhenger av mange faktorer, som skadedyrets utbredelse, tilstedeværelse av vertplanter og hageeierens evne til å drive et godt forebyggende arbeid.

Min liste bygger på spørsmål og tilsendte prøver til Bioforsk Plantehelse gjennom mange år. Med unntak av brunskogsneglen er den ikke satt opp i prioritert rekkefølge.

Iberiaskogsnegl

Brunskogsnegle

Øverst på hatlista troner brunskogsnegl, derom hersker ingen tvil. Denne sneglen har drevet mange hageeiere til fortvilelsens rand siden begynnelsen av 1990-årene, men ennå fins det ”sneglefrie” soner, så det er viktig å hindre ytterlige spredning til nye hager. Rådene for å bekjempe dette skadedyret er mange, og skal ikke gjentas her. Det anbefales istedet å sjekke informasjonen som ligger på internettsiden http://snegler.info

Rosesikade

Nymfene og voksne rosesikader sitter på undersiden av roseblad og suger plantesaft. Bladene får små avgrensete, lyse flekker på oversiden, og ved sterke angrep kan bladene bli helt avfarget. Klatreroser som står inntil en solrik vegg der det blir varmt og tørt, er mest utsatt. Sikadene er vanskelige å bekjempe, noe som eventuelt må skje tidlig ved et begynnende angrep. Beskjæring av roser om våren vil fjerne egg som er lagt i skuddene året før.

Bladlus

Av de cirka 330 artene med bladlus som fins i Norge, opptrer cirka 75 av dem av og til i store mengder på prydplanter og i grøntanlegg. Ikke alle disse volder problemer, men noen ganske få er årvisse i hagen. Bladlus er ofte knyttet til bestemte vertplanter sommertid. Her kan nevnes to arter mange kjenner til, den grønne rosebladlusa som sitter i skuddtoppene på roser, og bøkebladlusa som omgir seg med et hvitt vokslag der de sitter på undersiden av bladene i bøkehekken. Bladlus kan bekjempes ved å spyle med vann, fjerne en plantedel med mye bladlus, eventuelt bruke et kjemisk middel flekkvis på de største koloniene. Ofte vil bladlusas naturlige fiender gjøre jobben for oss.

Skadedyr

Alperosemellus

Hvite, små sommerfugllignende insekter som står som en sky rundt rododendronen, er alperosemellus, en plantesuger som kan gjøre planten nokså redusert. Let på undersiden av bladene, og du ville finne flate, grønnlige, nesten fargeløse og urørlige nymfer som sitter tett i tett og suger plantesaft. Det første året man oppdager mellus på plantene om våren, bør man bekjempe mellusa så effektivt som mulig (spyle med vann, eventuelt tilsatt grønnsåpe, fjerne sterkt angrepne blader) før de etablerer seg som et årvisst skadedyr.

Liljebille

De røde liljebillene er vakre, men lite velsett hos en liljeelsker. De voksne billene og de snegleaktige larvene er glupske skadedyr, som kan snaugnage liljebladene. For få år tilbake var liljebillen, som tilhører bladbillene, bare rapportert fra området rundt indre Oslofjord, men i dag er de utbredt nord til og med Trøndelag. Larver og voksne liljebiller bør fjernes for hånd så snart de oppdages.

 

Bladverket på lindetrær kan angripes av bladvepslarver av arten Caliroa annulipes.

Bladveps

Larver av bladveps lever i kolonier på bladene og kan snauspise en busk på noen få dager. De forskjellige artene av bladveps er ofte knyttet til helt spesielle vertplanter, noe som vanligvis framgår av det norske navnet. Mange arter av bladveps kan opptre i en hage, som for eksempel spireabladveps, liten og stor rosebladveps, stikkelsbærbladveps og lindebladveps. Når de aller første larvegnagene oppdages, bør man fjerne larvene for hånd (ristes eller bankes av) på spesielt verdifulle planter.

Bladverket på lindetrær kan angripes av bladvepslarver av arten Caliroa annulipes. Denne bladvepsen er relativt vanlig i Midt og Sør-Europa, og kan gjøre stor skade på lind og eik i herjingsår. Arten kan også angripe bøk, pil, vier, poppel, Rosa canina, søtmispel og bjørk. Store angrep av Caliroa annulipes i Norge er sjeldne, men i senere år har denne bladvepsen gjort stor skade på gatetrær, småtrær og nyetablerte trær på østlandet. Bladverket har i mange tilfeller blitt fullstendig oppspist, og trærne har stått helt brune på ettersommeren. Bladvepsen trives spesielt godt i tørre og varme somre.

 

Oldenborre

Oldenborrer er biller som har larver som lever av grasrøtter. Resultatet er en plen der store deler av graset løsner og kan rulles av. I tillegg ødelegges plenen videre av fugl, grevling og andre som er på jakt etter larvene som mat. Det er mulig med biologisk bekjempelse av oldenborrelarver i plen ved bruk av mikroskopiske rundormer, nematoder.

 

 

Krossvedbladbille

Krossvedbladbillen er en annen bladbille som kan volde problemer i hagen. De gulbrune voksne billene og de svartprikkete larvene kan gnage bort det meste av bladverket. Larvene fins vanligvis i perioden mai–juli. Krossvedbladbille har en generasjon i året og overvintrer som egg. Den voksne billen gnager en grop på en grein og legger ett eller flere egg i gropen. Der billen etablerer seg over flere år, er en løsning rett og slett å plante andre busker.

Veksthusspinnmidd

Veksthusspinnmidd er først og fremst et skadedyr i veksthus, men den kan også følge med nyinnkjøpte potteplanter inn i stua. Spinnmidden kan også være problematisk utendørs på sommerblomster, stauder og diverse planter i verandakasser og på spesielt tørre steder i hagen. Ved store tettheter av midd dannes det spinn på plantene. Andre spinnmidd er knyttet til lauvtrær. Et eksempel er lindespinnmidden, som gir brune blad og tidlig bladfall på lind.

Spinnmøll

De forskjellige artene av spinnmøll lever på helt bestemte vertplanter som eplespinnmøll på eple og rognespinnmøll på rogn. Den aller synligste av spinnmøllene er heggspinnmøll, som med årvisse mellomrom hyller hele heggetrær inn i et spøkelsesaktig spinn. Inne i spinnet snaugnager larvene heggebladene fullstendig. Det er nytteløst å bekjempe larvene av heggspinnmøll, men når larvene har forpuppet seg, klarer heggen igjen å skyte nye, grønne skudd senere på sommeren. Spinn av eplespinnmøll er stort sett begrenset til en enkel grein. Her kan man sette fyr på spinnet med larvene med for eksempel en brennende avis.