FAKTA: Sibirbergknapp

Ikke ulik gravbergknapp, kryper denne lille, uanselige fremmedkaren seg utover varme berg langs kysten vår. Verken salt eller sterk sol hindrer den fra å danne tette, sammenvevde matter, som i enkelte områder fortrenger stedegne, sjelden arter. Sibirbergknapp er hovedsakelig et problem i indre Oslofjord, sør til Grenland.

Fotokredig: GAP Photos/Amy Vonheim
Foto: GAP Photos/Amy Vonheim

 

Botanisk navn: Phedimus hybridus

Phedimus hybridus
Sibirbergknapp er teppedannende og spres sakte, men sikkert Foto: GAP Photos/Amy Vonheim

Familie: Bergknappfamilien

Opprinnelse: Ural

Spredningmåte: I likhet med gravbergknapp en typisk hagerømling spredd fra hytter i strandsonen. I norsk natur spres sibirknapp hovedsakelig såkalt vegetativt (ukjønnet formering, altså med plantedeler). Sideskudd vokser horisontalt og setter røtter.

Biologi: Flerårig sukkulent plante som raskt dekker store områder med tett, sammenvevd vekst. Tåler salte vinder og sterk sol og kan på solfylte steder danne heldekkende matter.

Invaderer: Sprer seg sakte, men sikkert, særlig som utkast fra hager og hytter. Sibirbergknapp er en art i spredning, særlig på såkalt grunnlendt og åpen mark i kystnære strøk, der kan den bli problematisk for opprinnelige arter. Spredning har særlig økt i området fra Mjøsa og sør til Grenland. Utenfor dette området er arten ikke en trussel mot biologisk mangfold. Sibirbergknapp er ikke et like omfattende problem som gravbergknapp.

Håndtering: Fjernet plantemateriale leveres til et gjenvinningsanlegg for hageavfall.

Utbredelse: Nord til Sør-Trøndelag med noen slengere i Nordland. Mye fortetting lokalt. Artsdatabankens kart

Synonyme navn: Aizopsis hybrida og Sedum hybridum.

Forvekslingsart: Gravbergknapp (Phedimus spurius).