Salat, – fra tidlig vår til sen høst

Her får du nyttige tips til hvordan du kan dyrke og høste frisk og god salat gjennom en lang sesong.

untitled-0056
En drivbenk til salat er god å ha. Både for å få tidlig avling men også for å holde skadedyr unna.

For å få en bra og tidlig start kan du å begynne å så vanlig salat i veksthus eller drivbenk allerede i april. Breså i rader, 1/2-1 cm dypt og glissent, 3-4 cm mellom hvert frø. Dekk med jord og vann forsiktig med lunkent vann med spreder. Har du ikke veksthus eller drivbenk bør du vente til jorda ute holder rundt 5 °C, før du sår på samme måte.

Deretter sår du på friland på samme vis med 14 dagers mellomrom fram til midt i juni. Dette vil gi deg en lang og deilig høsteperiode. Det har ingen hensikt å så mye på en gang, vi spiser jo heller ikke alt på en gang. Så bare 15-25 frø av gangen, eller det som tilsvarer den mengde salat du spiser i løpet av 2 uker.kjokkenhagelogo

 

Bland gjerne frø av forskjellige sorter og typer salat i  en pose, f.eks. gode bladsalatsorter (plukksalat) (Lactuca sativa var. crispa) herlige hodesalatsorter (Lactuca sativa var.capitata), og noen frø av issalat (Lactuca sativa var. capitata crispum) og bindsalat også kalt romersk salat (Lactuca sativa var. longifolia). Dermed kan du høste blad- og hode- salat i fargene rødt og grønt. Det gir deg flere muligheter på kjøkkenet og er dekorativt når du viser dem fram til misunnelige naboer.

Japansk rød salatsennep er skarp, men et lite dryss i salaten smaker
Japansk rød salatsennep er skarp, men et lite dryss i salaten smaker

Når plantene er ca. 5 cm høye forbereder, løsner og gjødsler du jorda på det nye stedet og planter dem ut. Vann dem godt noen timer før utplantingen, slik at de ikke er tørste og grav dem forsiktig opp. Har du sådd med riktig avstand kan du ta opp fine planter. Grav hull med 25 cm mellomrom i samme radavstand.

Forskyv annenhver rad en halv planteavstand så utnytter du plassen bedre. Vann hullet med spreder før du setter ned planten og etter. Dekk gjerne med fiberduk slik at lus og andre insekter ikke kommer til. Duken gir samtidig et bedre klima. Ikke plant alle småplantene hvis du har sådd for mange frø. Hold gjerne av plass til de neste utplantingene.

Sangria’ er en meget god hodesalat.
Sangria’ er en meget god hodesalat.

På denne måten har du alltid salat på gang og du får en laaaaang, herlig sesong som varer til ut i oktober, med smaksrik og velutviklet salat.

Rød hodesikori eller radiccio (rosensalat) er bitter, men god i salater.
Rød hodesikori eller radiccio (rosensalat) er bitter, men god i salater.

Endivie og sikori brukes i en mengde forskjellige former.

Krusendivie også kalt frisésalt (Cichorium endivia var. crispum) og bredbla- dendivie eller escariolsalat (Cichorium endivia var. latifolium) er begge uten bitterstoff. Men vi nevner også rød hodesikori eller radicchio (Cichorium intybus) og julesalat eller salatsikori og sommersikori, alle er gode sorter som smaker  herlig  i salatsbollen.

Escarolsalat er noe tøffere å tygge sammenlignet med annen salat, men den tåler
Escarolsalat er noe tøffere å tygge sammenlignet med annen salat.

Disse sortene sås på samme måte som nevnt over, men ikke før i juni og med 25 cm mellom radene:

  • Krusendivie og vårsalat kan også sås i juli og august.
  • Sikorisalat tåler temperaturer ned til minus 15 °C, spesielt hvis de flyttes inn i veksthuset slik at de ikke er våte når frosten kommer om høsten. Selv pleier jeg å høste uten problemer i hele november og nesten fram til jul.
  • Endivie dyrkes som en stor løvetann hele sommeren. Om høsten fjerner du bladene og tar røttene forsiktig opp før du lagrer dem som gulrøtter i jord eller sand i en kasse på et kjølig sted. Når du vil ha frisk salat tar du fram røttene og planter dem i en stor potte eller bøtte, vanner og driver fram skudd i mørke, ved 15-20 °C. Disse skuddene kalles endivie og smaker deilig i salater med sin litt bitre smak. Vanligvis kan du høste roten 2-3 ganger før den kastes.

    Frisésalat hører til sikori- slekten, den er god og passer til mye.
    Frisésalat hører til sikori- slekten, den er god og passer til mye.
  • Vårsalat eller feltsalat, vårklynna (Valerianella locusta) – kjært barn har mange navn. Dette er en liten salatvekst som du sår i august og høster i oktober, november og april. I desember, januar, februar, mars kommer det nok ikke blad med mindre salaten står i veksthus. Så ganske glissent, med 5 cm mellom frøene, og dekk med jord.
  • Rucolasalat (Eruca sativa) Italiernerne har lært oss å elske denne salaten, den er utsøkt i alle slags salater og egner seg også til wok. Prøv også salatsennep (Eruca Versicaria). Det finnes flere ulike sorter. Alle har litt skarp smak, men i små mengder passer de godt i salatbollen. De tåler en del frost. Liker du den bør du så noen frø hver 14. dag fra tidlig vår og ut august. Så med 2-3 cm avstand og dekk med jord.
  • Vill rucola eller sandsennep (Diplotaxia tenuifolia) har samme funksjon som rucola i salater og i matretter, men ifølge mine smaksløker smaker den enda bedre. Så den på samme måte som rucola. Jeg mener den klarer seg bedre enn den forrige gjennom vinteren.
Bijou er en mørkrød bladsalat som får salatbollen til å blomstre.
Bijou er en mørkrød bladsalat som får salatbollen til å blomstre.

Annet godt

Vi skal selvfølgelig ikke glemme mizuna, dill og koriander som vi dyrker på samme måte, d.v.s. sår litt annenhver uke. Kanskje også litt persille og hvorfor ikke prøve med litt basilikum. Disse kan smake herlig i en god salat.

Les mer om å dyrke urter her

Glem ikke finhakket løk, paprika og tomater og en god dressing, samt ristede brødbiter (krutonger). Prøv gjerne med frisk, finskåret fennikel. Olivenolje kan være en god og passe tyktflytende olje til å blande med hvit- vinseddik, men rapsolje er også god og den inneholder omega-3 fettsyrer.

kjokkenhagelogoLykke til med salatdyrkingen!