Kompostering – røyk uten ild

Kompostering – røyk uten ild

Iskald sno fyker over toppen av Grønmoanlegget. Fem minusgrader til tross, fra de enorme komposthaugene stiger det opp tett, grå røyk.

Rett sør for Oslo ligger et av Norges største komposteringsanlegg, Grønmo. Fra byens hager og parker mottar anlegget grønt avfall som forvandles til sort gull; hagekompost.

Enorme mengder
Det brummer og bråker mellom flishauger store som fotballbaner i det en kjempestor hjullaster kjører med god fart rett inn i en enorm haug. Hvit røyk og deilig lukt av jord slår opp når grabben treffer haugen.

– Nå lufter og blander vi komposten, forteller Petter Østvåg. Han er mekaniker og arbeidsleder på komposteringsanlegget på Grønmo.
– All hagekompost, enten haugen er stor eller liten, trenger luft for at det skal bli nedbryting. Derfor vender vi alt sammen én gang i måneden. Men vi bruker ikke greip her, som du kanskje bruker til din kompost, vi bruker hjullaster. Likevel tar jobben tre uker, sier Petter.
– Vi komposterer alt hageavfall som leveres inn i hele Oslo; fra mottaket på Grefsen, Bygdøy og Haraldrud, i tillegg til det som kommer inn her på Grønmo, til sammen 20 000–30 000 tonn i året. I tillegg kommer husdyrgjødsel fra flere staller og fjøs i området. Vi er Norges største komposteringsanlegg, forteller han.

Foto: Marianne Utengen

Jord til alle
– Når hageavfallet kommer inn blir det kvernet én gang. Vi legger avfallet i en såkalt madrassform som vi sidevender. Når materialet er vendt tolv ganger og ca. ett år har gått, er komposten ferdig til bruk, forklarer Petter.Den ferdig omdannede hagekomposten blir så såldet, sortert i ulike fraksjoner og deretter tilsatt natursand, torv eller ferdig kompostert husdyrgjødsel – alt avhengig av hvilket produkt det skal bli.

Grønmo tilbyr ni forskjellige jordprodukter; dekkflis, toppjord, Oslokompost, Q-kompost og Tigerjord, for å nevne noen. Både næringsliv og private kan kjøpe jord her. Det billigste er å komme med egen bil og henger og hente jord selv.
– For å unngå farlige situasjoner med privatbiler som kjører mellom hauger og store kjøretøyer, har vi nå samlet privatsalget ute ved ekspedisjonen.
– De som ikke har anledning til å komme og hente selv kan enten kjøpe kompostjord i sekk eller vi kan levere med lastebil. Til kronglete leveranser har vi en 21 meter lang kran som løfter jorda på plass, og vi kan derfor levere jord til de fleste adresser, forsikrer Østvåg.

Tar tempen
Vi har fått følge med Harald Aanes, driftssjef i Renovasjonsetaten i Oslo gjennom 27 år. Han viser oss nok en stor ranke med en teknisk anordning stikkende ut av toppen.
– Dette er vi litt stolt av. Pinnen på toppen er et termometer som måler kjernetemperaturen i haugen. Som du kan se er utetemperaturen – 5,2 grader, mens midt i haugen er det 81,86 grader. Harald peker på en skjerm.
– Egentlig er det litt mye. 60–70 grader er optimalt, forklarer han.
– Da jeg begynte i denne bransjen så vi ikke på hageavfallet som en ressurs. Løvet ble samlet i et stort depot og kaldkompostert, kvisten ble faktisk brent. Det var først i 1990 at vi begynte å varmkompostere alt grønt avfall slik vi gjør i dag, det var da hageavfallet fikk en verdi, sier Harald.
– Organisk materiale, vann, luft, luft og luft, sammen med mikroliv, er det som skal til for å få en god kompost. Og når temperaturen blir over 55 grader, som her, er det nok til å ta knekken på skadesopper, sykdom, frø, rotugress og brunskogsnegler, forsikrer han.

Foto: Marianne Utengen

Knekker hagerømlinger
– Heller ikke forbudte hagerømlinger kommer ut herfra i live. Når vi for eksempel får inn et lass med parkslirekne, knuser vi plantene direkte og vender dem umiddelbart inn i midten av haugen der det er varmest. Plantedelene uskadeliggjøres med én gang, forklarer Harald.
– Men på vei hit er det lett at forbudte planter spres for alle vinder. Det er derfor viktig å sikre lasten ordentlig. Gi gjerne beskjed hvis du har forbudte planter i lasten, så ikke noen blir liggende i friluft, sier Harald. Hvordan forbudte planter håndteres i ulike kommuner, varierer. Hør ved ditt lokale mottak hvordan du skal gå fram ved levering, er tipset.

Ren jord
Grønt fra alle typer anlegg og alle kanter av byen leveres til Grønmo. Et det trygt å bruke kompost av avfall for eksempel fra trafikkerte grøntområder?
– Ja, det er helt trygt å bruke komposten vår. Den er godkjent av Mattilsynet som kompost i klasse 1 og inneholder lite tungmetaller. Kompost fra klasse 0, 1 og 2 kan man bruke i private hager og trygt dyrke mat i, forsikrer Harald.
– Det er faktisk også slik at selve komposteringsprosessen bryter ned eventuelle farlige forbindelser i jorda, forteller han.

Fra søppel til park
I 40 år var Grønmo en åpen søppelfylling. Mange husker fortsatt måkene som sirklet rundt etter en godbit og lukta av søppel som lå over området. I dag er alle de gamle søppeldeponiene borte. Golfbanen ligger over 1. deponi. Kompostanlegget ligger over 2. deponi. Det siste deponiet, 3. deponi, som nå settes i stand, er like stort som Frognerparken. Dette skal bli et enormt parkområde med turveier, vannspeil og cricketbane.
– Vi har naturligvis levert all jord til det nye området, sier Harald. Vi går forbi en liten jordhaug, nylig sortert og støvsugd fri for plastrester med anleggets sist anskaffede maskin. Opp stiger en liten, tynn, grå røyksøyle, som slutten fra et nesten utbrent bål. Men det er ikke røyk som stiger opp, det er vanndamp fra mikrolivet som arbeider.

Takk til Arne Steffensen som var så snill å låne bort skoene sine.