Persillerot

Persillerot

Persillerot, eller rotpersille som den også bli kalt, kan brukes til mye. I lapskaus og suppe er den et skikkelig smakstilskudd, men den kan også brukes i råkost, eller skjærer tynt til chips. I Norge skiller vi mellom krus-, blad- og rotpersille (persillerot). Kruspersille brukes som pynt og smakstilsetter på mange forskjellige retter.

Bladpersille har kraftigere og større blader enn kruspersille, og har blitt veldig populær de seneste årene. Rotpersillen kjennetegnes av den kraftige påleroten, som er smaksrik og mye brukt i gryteretter og som rotmos, enten alene eller sammen med potet. Rotpersille Petroselinum crispum convar. radicosum tilhører skjermplantefamilien og er en toårig vekst. Rotpersille ligner hvite gulrøtter, men har en helt annen smak. Frøene såes om våren og utover vekstsesongen dannes det en pålerot som er det spiselige produktet, selv om også det grønne bladverket kan brukes. Blir rotpersille stående i jorda over vinteren vil det vokse opp en blomsterstengel som gir frø utover høsten det andre året.

Sorter   

Eksempler på sorter er ‘Berliner Bero’, ‘Eagle’, ‘Arat’, ‘Halblange’ og ‘Toso’. ‘Eagle’ danner relativt sylindriske, lange, slette røtter med fin lys farge, jevn kvalitet og størrelse. ‘Berliner Bero’ er seinere enn ‘Eagle’, men har ellers mye like egenskaper. ‘Toso’ kalles også ‘Kurze Dicke’, en sort med tykke, korte røtter. Les sortsbeskrivelsen på baksiden av frøposen og velg sort etter om den skal lagres eller brukes rett fra jorda.

Dyrking

Frø av rotpersille såes direkte der de skal vokse seg store. Rotpersille skal ikke forkultiveres og prikles ut, da vil plantene få deformerte røtter. Så frøene så tidlig som mulig på friland. Lag en 2-4 cm dyp gjennomvannet såfure som frøene legges i, og lukk furen med jord etterpå. Avstanden mellom plantene i radene bør være 5-10 cm og radavstanden bør være opp mot 50 cm. Rotpersille spirer seint og har en spiretid på 25 til 30 dager. Frøene er små og det kan være vanskelig å så tynt nok. Plantene bør derfor tynnes slik at en får optimal planteavstand. Rotpersille er ømfintlig for tørke og lite vann kan gi vekststans. Vann rikelig, jevnt og trutt hele vekstsesongen.

Jord og gjødsling

Rotpersille trives best i porøs, mold- og næringsrik jord. Dyrkes rotpersille i stiv leirjord eller jord med mye stein og klumper, kan røttene bli greinete fordi de møter motstand på sin vei nedover. Gjødselbehovet er moderat og pH bør ligger mellom seks og sju.

Plantevern  

Fordi rotpersille spirer så seint, bør en så på forholdsvis ugrasrein jord, ellers vokser ugraset fort over rotpersillen. Så i rader, slik at det blir lettere å skille kulturplanter fra ugrasplanter. Rotpersille tiltrekker seg de samme skadegjørerne som gulrot, men fiberduk og insektnett kan redusere angrep.

Høsting og lagring     

Gjennom vekstsesongen kan litt av bladverket brukes som vanlig bladpersille. Selve roten høstes i september-oktober eller så seint som mulig. De største røttene har best kvalitet og rotpersillen tåler noe frost og kan stå litt utover høsten. Rotpersille lagres som gulrot ved 0-2 °C og ved høy luftfuktighet, men unngå for mye kondens. Mindre kvanta av persillerot kan oppbevare i kjøleskap (2-4 °C) i plastpose eller i plastboks slik at den ikke tørker ut. Persillerot skal være sprø, saftig og fast i konsistensen.

Før du velger å dyrke rotpersille:

  • Vurder om jorda er egnet
  • Velg sort
  • Kjøp fiberduk
  • Vurder lagringsmulighetene

TIPS                    
Rotpersille egner seg veldig godt i supper og gryteretter, og er også godt å ovnsbake sammen med andre rotgrønnsaker. Koker du poteter til mos er det godt å legge i litt rotpersille for å gi en mer spennende smak.