Overdådige orkideer

Overdådige orkideer

Orkideer – praktfulle, yndige, groteske, vakre eller vulgære. Orkidéfamilien omfatter ca. 35.000 arter, og er en av de mest omfangsrike planteslektene vi kjenner. Hvordan de lever avgjør hvilket stell de trenger.

Orkideene vi finner for salg som potteplanter deles vanligvis i to grupper. Den ene gruppen vokser naturlig i toppen av trekronene i tropiske områder og kalles epifytter, i den andre gruppen finner vi de tarrale, eller jordboende orkideene. Orkideer fra epifytt-gruppen er vanligst i handelen, men noen jordboende orkideer er det også mulig å få tak i.

 

En epifyttisk orkidé i det fri. Denne er såkalt monopodial; den vokser rett opp fra ett vekstpunkt.

Epifytter
I tretoppene klynger epifyttene seg fast på porøse treslag for å skaffe seg nødvendig lys. Der er tilgangen på næring, vann, humus og kalk begrenset. Orkideene fra denne gruppen bør plantes i spesialjord som drenerer godt. De trenger dessuten lite gjødsel og vanningsvannet bør være kalkfatting. Ofte ønsker orkideene som er epifytter også høy luftfuktighet.

Dendrobium

Dette er kanskje den største og mest uensartede orkidé-slekten vi kjenner. Over 1000 arter er beskrevet og de lever over et stort område med sterkt varierende klima. Noen fellesnevnere for stell av Dendrobium:

Dendrobium får høye blomsterstilker som kan trenge støtte.
  • Alle artene og hybridene vil ha god luftsirkulasjon og mye lys. Men i et sørvendt vindu bør plantene skygges på sommeren for å unngå sviskader.
  • Dendrobium-orkideer er greie å dele når plantene har blitt store nok. I tillegg danner de såkalte keikier, småplanter på morplanten, som er naturlige avleggere som kan deles av og plantes i egne potter.
  • Dendrobium er en av de mer næringskrevende orkideene, og bør gjødsles regelmessig i vekstsesongen, for eksempel hver annen uke. For mye næring kan gi redusert blomstring.
  • Plantene har svakt rotnett og liker å ha det trangt. Veletablerte planter blomstrer også best, unngå derfor hyppig ompotting. Våren er det beste tidspunktet for ompotting, hver annet til tredje år er tilstrekkelig.
  • Sørg for god drenering. Velg gjerne keramikkpotte, som gir enda mer luft til røttene.
  • Under blomstring kan det være nødvendig å støtte blomsterstilken for å unngå at den brekker. I vekstsesongen, vår og sommer, bør plantene vannes to til tre ganger i uken. Om vinteren er det nok med én gang i uken.

Phalaenopsis

Phalaenopsis,eller brudeorkide som den kalles på norsk, er enkel å dyrke og blomstrer lenge i vanlig stueklima – noe som nok har gjort den til vår vanligste orkidé.
Planten er opprinnelig fra undervegetasjon i regnskog, så unngå å sette den i sterkt, direkte sollys. Vann og lys må tilpasses det klimaet du tilbyr. Mørkt grønne, slappe og unaturlig lange blad indikerer for lite lys, lyst grønne for mye. Pass på så ikke du vanner for mye, da kan røttene råtne. For lite vann vil gi innskrumpede luftrøtter og slappe blad. Unngå vann i bladrosetten, det kan gi råte i vekstpunktet.

Phalaenopsis er den vanligste orkideen i handel.

Sørg for god drenering og plant i grov spesialjord. Ompotting gjøres ved behov, når jorda har gått i oppløsning og likner vanlig blomsterjord. Pott om rett etter blomstring. For bedre blomstring kan planten plasseres litt kjølig, for eksempel tre uker i ca. 16 grader. Et opphold ute om sommeren gjør samme nytten. Men pass på, plantene vil miste knoppene hvis temperaturen går under 12 grader.

Mange nybegynnere forveksler luftrøttene med nye blomsterstilker. Luftrøtter er grønne med grålig belegg og lys grønn tupp. Blomsterstilkene er tynnere, glattere og grønn. For opprett blomstring bør stilken få støtte av en pinne etterhvert som den strekker seg. Luftrøtter bidrar til fotosyntesen skal ikke fjernes. Inntørkede luftrøtter kan klippes bort. Etter blomstring kan blomsterstengelen klippes tilbake. Rett over det andre ”øyet”, eller helt ned dersom den har tørket inn.

Oncidium

Oncidium-orkideer har ofte en nydelig duft og blomstene er små, men tallrike. På engelsk kalles Oncidiumfor ”Dancing Ladies”, for blomstene danser ved den minste lille berøring Plantene blomstrer på lange, elegante stilker og støtte vil ofte være nødvendig.

Oncidium kalles “Dancing Ladies” på engelsk. Foto: Tommy Tønsberg

Oncidiumer av det lettstelte slaget og egner seg for nybegynneren, men de vil ha mye lys. Gjerne en plass i et sør- eller vestvendt vindu. Kraftige bulber (tykke lagringsorganer vi finner i overgangen mellom rot og blad) sørger for at plantene tåler litt tørke. Vanning hver sjette til åttende dag er som regel nok. Trives i vanlig stueluft. Som Dendrobium, ønsker disse plantene litt trange, men veldrenerte potter for å trives. Plant i kompost med litt grov struktur og gjerne i keramikkpotter. Vent med ompotting i to–tre år. Noen ganger kan det oppstå svartaktige flekker på bladene. Dette er som oftest skade fra kalde vanndråper. Det skader ikke plantene, men ser ikke så pent ut.

Cymbidium

Cymbidium er vakker, men vanskelig å få til å blomstre på nytt.

Cymbidiumdukker rett som det er opp for salg i blomsterbutikkene. Gressliknende, lange blad og kjøttfulle, fargerike blomster gjør dem til et fristende kjøp. Dessverre er de vanskelig å få til å blomstre igjen i vanlig stueklima. Grunnen er at de ønsker uvanlig lav overvintringstemperatur, helt ned i 10–12 grader. Dette er derfor en plante for de spesielt interesserte, eller de heldige med en kjølig vinterhage. Vi andre kan imidlertid nyte de vakre blomstene som snittblomster. De fins i et utall av farger og kan stå i ukevis i vase.

Cattleya

Cattleya er kanskje den vakreste av potteorkideene og omtales som blomstrende planters dronning. Heldigvis er hun ikke vanskelig å stelle.

Cattleya har store blomster med en dominerende underleppe og fins i mange farger, foruten om hvite. Foto: Tommy Tønsberg.

Cattleya vokser opprinnelig høyt oppe i tretoppene og er derfor lyskrevende. Men den kan trenge skygge på de varmeste dagene om saommeren. Kjenn på bladene for å sjekke om det blir for varmt. Varme blad er greit, er de brennhete, er det for varmt. De kraftige bulbene (tykke lagringsorganer vi finner i overgangen mellom rot og blad) og læraktige bladene gjør Cattleya tørkesterk og godt egnet for våre tørre stuer, men unngå nærhet til panelovner og gi gjerne en dusj med spruteflaske for plantens velvære. Bulbene og bladene vil dessuten indikere plantens behov. Bladene skal se stive og saftspente ut, er de slappe og bulbene skrukkete, trenger planten vann. Er bladene lyst grønne, får planten for mye lys, er de mørkt grønne, får den for lite. Husk at de forskjellige sortene naturlig kan ha ulik bladfarge.

Cattleya bør pottes om hvert andre eller tredje år, eller når jorda er så mye omdannet at den ikke kan forsyne røttene med nok luft. Vent med ompotting til en uke eller to etter blomstring.

Terrale orkideer
Selv om de kalles jordboende, skal heller ikke planter fra denne gruppen plantes i vanlig jord. Naturlig vokser de på bakken, men i lett humus og mose.

Paphiopedilum

Paphiopedilum-hybrider er lette å dyrke, blomstrer trofast og er relativt lite lyskrevende og kan klare seg i et nordvendt vindu

Paphilopedilum er en såkalt sympodial orkidé. Den vokser sideveis og danner nye vekstpunkter. Foto: Tommy Tønsberg

I motsetning til mange av de andre er denne orkideen ganske vannkrevende. Den har ikke bulber eller vokslag på bladene, slik somPhalaenopsisog Cattleya. Hold jorda jevnt fuktig, men ikke våt. I praksis vil det som regel bety vanning to ganger i uken om sommeren, og én om vinteren. Gjødsle sparsomt, de er ikke næringskrevende. Ompotting trengs bare hvert annet år og gjøres etter blomstring. Paphiopedilum ønsker fuktig luft, plasser den derfor sammen med andre planter eller øk luftfuktigheten med et vannkar plassert i nærheten. Sørg for at jorda består av lett tovmoseblandet materiale, ikke bare grove barkbiter. Som hos Phalaenopsis kan det oppstå råte i bladrosetten hvis det blir stående vann i den.

Ord og uttrykk om orkideer

Selv om plantene ofte ser forskjellige ut, er det flere fellestrekk ved dem. Blomsten er såkalt monosymmetrisk. Det vil si at blomsten speiler seg likt til sin andre halvdel, hvis du har et tenkt speil plassert vertikalt i sentrum av blomsten.

Phalaenopsis har tydelig monosymmetrisk blomst. Den speiler seg likt om sin andre halvdel, om du setter et tekt speil vertikalt gjennom blomsten.

Blomsten er satt sammen på en slik måte at det ser ut som det er fem kronblad pluss én leppe. Leppen er i virkeligheten et veldig omdannet kronblad, som ofte kan være blomstens mest iøynefallende del.

Bladene er liljeliknende på den måten at nervene går parallelt fra bladfestet for så å møtes i spissen. At de er liljeliknende er ikke så rart, for alle orkideer er ettfrøbladete, slik liljer og gress er det.

Stammen til orkideene kan se svært ulike ut, dette fordi voksemåten enten er sympodial eller monopodial. Monopodiale orkideer vokser oppover (eller nedover) fra ett vekstpunkt. Phalaenopsiser en monopidial orkidé. Sympodiale orkideer vokser sideveis og danner nye vekstpunkter. Dendrobium er en sympodial orkidé.

* I tillegg er det en del sympodiale arter som har bulber på stammen. Det vi kaller bulb på en orkidé er de klumpene du finner nedenfor bladene, men over jorda. Denne plantedelen er egentlig en oppsvulming på stengelen, og har som oppgave å lagre vann og næring for planta. Per definisjon er det ingen bulb, slik som hos liljer, men en pseudobulb.

Les mer om orkideer