Jul i HageKroken

Den nye radioen på verkstedet forsyner meg med bakgrunnsmusikk når jeg jobber. En kanal sender bare julemusikk. Mest amerikanske travere, men også de gamle julesalmene fra min barndom.

Den gangen var jula magisk. Det var noe med stemningen i huset; det kom folk på besøk, og alle hadde tid. Julemiddagen varte lenge, og etterpå hadde vi små hefter med julesanger. Mine to eldre brødre ville ikke synge, men mor spilte piano og sang julesanger som hun hadde fra sin barndom.  Jeg sang de sangene jeg hadde lært på skolen. Det var helt naturlig at englene dalte ned i vedskjulet og at «den første jul i et fremmed land» handlet om dem som var langt hjemmefra på julekvelden.

Min første julekveld ute i verden var også magisk. Vi var to som kjørte bil gjennom Saharas ørken. Julaften formiddag kom vi til stedet som var avmerket på kartet som oase og vanntilgang. Det vi fant i en uendelig steinørken var en brønn hvor vannet ble pumpet opp ved hjelp av en enkel vindmølle. Men med strålende varm sol og ikke et vindpust, var det bare å vente. Utpå dagen kom en annen bil i samme ærend. Amerikanerne inviterte oss på julemiddag, med stekt squash og et glass vin. En julemiddag som ble spist med høytid. I den kalde natta lyste himmelen som en stjerneklokke over oss. Og jammen var det ei stjerne i horisonten som lyste ekstra sterkt. Og fortellingen i juleevangeliet dukket opp, for slik var det vel den gangen da de tre kongene var ute og reiste og det som ble den første jula.

Her hjemme er det mørketid. Selv om alle hus og hager er pyntet med adventslys, er det stille og mørkt i skogen. Det lave vinterlyset gir farger og eventyrstemning, som når månen står som en enorm skive bak furutrærne og skyggene like godt kan være elgen som gjemmer seg bak trestammene. Reinmosen lyser opp på toppene og skal være med hjem til adventsstaken.

Blomsterpottene ble vasket med nyinnkjøpt oppvaskbørste i år og er satt i kjelleren sammen med georginerøttene. Men en morgen var børsten borte – var den stjålet? Nå har jeg funnet den! I skjærereiret! Så nå lurer jeg hva bruker de den til? Er det julepynt, eller klør de seg i fjøra med den – eller børster de av seg på bena før de går inn? Jeg bare spør! God jul fra skjæra og meg.

Elisabet Nordang