Historien vår

De siste månedene av sitt liv i 1845 stiftet Henrik Wergeland «Kaal- og Rot-Selskabet». Møteprotokollene viser den store dikterens sprudlende ordglede og galgenhumor og en vilje til konkret handling som må ha inspirert stifterne av det som senere ble Det norske hageselskap.

1884: Selskabet Havedyrkningens Venner, som senere skulle skifte navn til Det norske hageselskap, stiftes av F. C. Schübeler. Hans slagord er: Dyrk verdifullere vekster! Parlamentarismen regnes innført. Venstre og Høyre etableres som partier.

1885: Norsk Havetidende (nå Norsk Hagetidend) kommer ut for første gang.

1887: Det norske Arbeiderparti stiftes.

1896: Norges Bondelags forgjenger, Norsk Landmannsforbund, stiftes.

1898: Lov om rent norsk flagg. Alminnelig stemmerett for menn.

1899: Østfold Havebrugsforening stiftes. Regnes som det eldste fylkeslaget i Hageselskapet.

1900: Landbruksdepartementet etableres.

1905: Unionsoppløsning Haakon VII velges av Stortinget til ny norsk konge.

1906: Dronning Maud blir selskapets høye beskytter og er det fram til sin død i 1938. Hun er svært hageinteressert og anlegger en berømt blomsterhage som del av kongsgården på Bygdøy, med god hjelp av sin engelske gartner.

1911: Norsk Skolehaveforbund stiftes.

1913: Alminnelig stemmerett for kvinner.

1914-18: Første verdenskrig.

1914: Norges Naturvernforbund stiftes.

1926: Boka “Erindringsliste for havedyrkere” (Den grønne sans/Hageselskapets dagbok 1981).

1927: Norsk Kolonihageforbund stiftes.

1928: Direktør K.K.Hejes og hustru Bertha Hejes legat til forsøk i hagebruket.

1939: Selskapet skifter navn til Det norske hageselskap, senere også kalt Hageselskapet.

1940-45: Tysk okkupasjon.

1951: Sortsliste for hagebruket (nå Hageselskapets Sortsliste).

1960: Trivsel i hagen, Hageselskapets grunnbok.

1965: Form og Flora- utstilling ved Vigelands-anlegget trekker 330 000 besøkende.

1973: Fylkeslag i alle fylker. Nå har alle lokallag et organisasjonsledd på fylkesplan som kan bistå med faglig hjelp, administrativ støtte og markedsføring. Er også bindeledd til Hageselskapet sentralt.

1973: Rådgivende planleggingsavdeling (Avdeling fag) opprettes. Arbeider med rådgivning og formidling av grøntfaglig kunnskap til borettslag, kommuner og annen offentlig forvaltning. Avdelingen er finansierte med offentlige midler. Grunnskoler kan også få gratis hjelp til idéskisser av uteområdet.

1975: Første hageprogrammer på NRK fjernsyn.

1979: Norsk Hagetidend tildeles Fagpresseprisen.

1979: Treets Venner stiftes som en fortsettelse av «Plant et tre»-aksjonen.

1983: De Nordiske Hageselskaper stiftes. Planene om felles nordisk hagekultursenter kom så langt som til Nordisk råd, men er foreløpig ikke realisert.

1984: 100 års jubileum markeres. Posten utgir jubileumsfrimerker i verdiene kr 2 og 2,50.

1989: Olaf Billes legat opprettes til blomster-havens utvikling.

1990: Hagekulturprisen utdeles for første gang. Har siden vært utdelt hvert år til personer og institusjoner som bidrar til å virkeliggjøre Hageselskapets visjoner og mål.

1992-1995: Rett vekst på rett sted. Landsomfattende aksjon for å spre kunnskap om planter som har vist gode egenskaper i Norge, og om hvordan de kan brukes.

1993: Ta vare på gamle hager og Ta plantearven i bruk! To veiledningshefter som er en del av Hageselskapets engasjement i arbeidet med Nordisk Genbank (1979) og Genressursutvalget (2001) Heftene utgis i samarbeid med Statens fagtjeneste for landbruket.

1996-2000: Levande skule Prosjekt som tar sikte på å fremme skolens uteareal som læringsarena. Veiledningshefte utgis i samarbeid med Institutt for landskapsplanlegging og Norges landbrukshøgskole (NLH).

1997: Hageselskapet på nett: hageselskapet.no

1998: Frisk og frodig uten gift, kampanje i samarbeid med Grip-Senter og andre.

1998: Kunsten å trives. Samarbeid med, NBBL og Husbanken. Råd og veiledning om utearealer i borettslag.

1999: Ta vare på gamle prydplanter Hageselskapet tar initiativ til et samarbeid om prosjektet som også munnet ut i et grundig veiledningshefte i samarbeid med Institutt for plantefag og Institutt for samfunnsplanlegging på Norges landbrukshøgskole (NLH).

2000: Tusenårstreet. 10 000 trær blir plantet i hele landet. Hageselskapet leder prosjektet som er en markering av landbruksdepartementets hundreårsjubileum og av tusenårsskiftet. I samarbeid med hagelag og andre kan kommuner og fylker bestille trær og plante dem på utvalgte steder.

2001-2005: Sansehager – Terapeutiske hager for aldersdemente. Samarbeid med Husbanken og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens for å utvikle såkalte sansehager.

2002-2004: Orio – organiske restprodukter – ressurser i omløp Samarbeid med Miljøheimevernet (Grønn hverdag) om utdannelse av kursinstruktører i kompostering.

2004: Hageselskapets 120-årsjubileum.

2004: Dronning Sonja blir Hageselskapets høye beskytter.

2004: Iberiaskogsneglen blir en kampsak for Hageselskapet.

2005: Landbruk Lilleputt LMD-finansiert prosjekt for dyrking av frukt og grønnsaker i barnehager.

2006: Barnas Hageselskap etableres.

2006: Hageselskapet ansetter sin første kvinnelige direktør.

2006: Planteklubber etableres i samarbeid med Genressurssenteret.

2007: Norsk Hagetidend får Fagpressens designpris.

2009: Hageselskapet 125 år.

2009: Hageselskapets Staudebok gis ut.

2011: Hageselskapets bok om Sommerblomster gis ut.

2012: Hageselskapets bok om Løker og knoller gis ut.

2012: Dronningen får prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter i 75-års gave fra Hageselskapet.

2013: Hageselskapet lanserer hjelp til humler gjennom prosjektet Summende hager med støtte fra Miljøverndepartementet. Prosjektet fortsetter i 2014 og 2015 med støtte fra Miljødirektoratet.

2014: Norsk Hagetidend får nytt design.

2014: Det norske hageselskap fyller 130 år.

2015: Hageselskapet tildeles Miljøvernprisen 2015 fra Stiftelsen UNI for prosjektet Summende hager.