Nattefrost

Nattefrost

For mange hageinteresserte er frost den store skrekken nå på vårparten. Værmeldingene kan man ikke gjøre så mye med, men det finnes tiltak for å skjerme plantene for de verste påkjenningene.

Om fruktrærne utsettes for frost eller lave temperaturer ( 2-3 °C) under blomstringa på våren kan dette gi varige skader utover sesongen og dermed mindre frukt.

Et tørt frø tar ikke skade av frost. Det er først når dette frøet kommer i kontakt med fuktighet og det begynner å svelle at frosten kan ødelegge cellene.  Da kan frøet være såpass skadet at det ikke makter å spire.

“Spede spira”

Når frøet er sådd i jorda og etterhvert begynner å spire skal du ikke bare være obs på direkte nattefrost (under 0°C), også lave temperaturer er risikabelt. Frøplanten er en skjør skapning uansett sort, men noen er mer sårbare enn andre. Tomat, agurk, chili, paprika, bønner er alle varmekjære planter som lett tar skade av lave temperaturer. Ofte uoprettelig skade og da er alt arbeidet med å forkultivere dem innendørs de siste ukene bortkastet. Så dette skal du ta på alvor. En tilsynelatende robust tomatplante tåler ikke lave temperaturer i det hele tatt. Tomatplanten trives best og gir best avling i en variasjon mellom 18 og 27 grader. Nekrose på tomatplantens blader kan være tegn på kuldeskade.

Det finnes ikke noe vannskille på kalenderen for når du kan være trygg for nattefrost. I store deler av landet (i de fleste klimasoner)  er det i begynnelsen av mai lave nattetemperaturer og fortsatt risiko for nattefrost. Tradisjonelt har mange – i hvert fall på østlandet –  ventet til 17. mai med å så og å plante ut.

Tiltak

Det du kan gjøre er å sette plantene ut på dagtid for å venne dem til temperatursvingninger men også slik at de blir eksponert for vind. Om kvelden tar du dem inn igjen. Ved å herde plantene er de bedre rustet når de skal settes ut for godt. Herding mot vind og temperatur bør foregå en ukes tid før utplanting

Det finnes flere måter å jukse seg til et varmere klima i sin egen hage.

  • Drivhus/veksthus. I dag blir disse bygget med et isolerende lag i tak og vegger som gjør at de bedre enn før holder på varmen. Du kan også sette inn ekstra varme i form av en varmeovn (søkeord: frostvakt/ byggtørke/oljeovn/gulvovn).
  • Drivbenk. En kasse med transparent lokk som slipper lys inn. Beskytter mot lave temperaturer, rådyr og andre skadedyr.
  • Varmbenk. Kan tilsynelatende minne om en drivbenk. Den store forskjellen er imidlertid at en varmbenk lager sin egen varme. Dette skjer ved at man legger en tykt lag med gjødsel i bunn som gjærer og dermed avgir varme. Les mer: Lag en varmbenk
  • Solvendt vegg. Dette er det aller enkleste alternativet, men det kan være effektivt nok. Om du skjermer denne veggen for vind i form av en levegg blir det godt og lunt. Om du i tillegg maler veggen svart eller setter opp en mørk plate, gjør dette at solvarmen i mindre grad reflekteres men magasineres i veggen. Om dette er en murvegg kan den fortsette å avgi varme langt utover kvelden og kanskje et stykke ut i natten.

Ulik spiretemperatur

Gulrot, sukkererter, reddiker….frøene du sår direkte på vokseplassen er mindre utsatt for frost og lave temperaturer. Frøet er forhåndsprogrammert til å ligge og vente, for så å sette i gang spiringen når tiden er inne. Du kan likevel fremskynde denne prosessen ved å legge over en fiberduk.

Noen frø bør bløtlegges noen timer for å kunne spire. Vann såfuren før såing. Setteløk takler eventuelle kuldeperioder bra og kan gjerne settes forholdsvis tidlig. Er du engstelig om det du skal dyrke tåler lave temperaturer, sjekk minimumstemperaturen i denne oversikten: