Ålesund og omegn hagelag hadde julemøte 22. november 2017

Ålesund og omegn hagelag hadde julemøte 22. november 2017

Hagemøte 22. november 2017 med Knut Langeland. Tema: Busker og trær 36 oppmøtte fikk gleden av å høre Langeland dele sin kunnskap om trær og busker med vakre bilder, spennende historier og mye humor.

Vi startet møtet med gløgg og pepperkaker og en hyggelig prat blant de mange som kom. Til neste år må vi huske å ha mer enn 6 liter gløgg.

Ifølge Langeland er forskjellen på trær og busker at busker sender opp flere grener fra bakken. Drastisk inngrepen i hager bør ikke gjøres uten planer siden mange trær og busker slår rotskudd.

Han snakket om å holde trær i sjakk ved å klippe dem. Når man skal starte med en hage, lønner det seg å starte med busker og trær, siden de ofte trenger litt tid til å etablere seg.

Hjertetrær dufter karamell når bladene faller på bakken. Det kalles også tempeltre fordi det har vært mye brukt i Japan på tempelplasser.

Vrihassel er et tre som har en genetisk feil og vokser i spiraler. Formen blir skulpturell og pynter opp fint i hagen på vinterstid eller inne for dem som ønsker det. Trollhassel er den tidligste busken som blomstrer i hagen. Den har vaniljeduft.

Sypress og thuja kan minne om hverandre, men sypress er overhengende og har rundere kongler. Einer kan oppstammes og trives godt med rododendron. Muterte greiner må rives av med en del av barken for å unngå at det muterte tar over. Blågran kaster grener nedenfra. Thuja bør klippes ofte. Voksthuja vokser sakte og har dekorative «blader». Rosehagtorn og einer passer ikke sammen.

Vanlig lønn i Norge er spisslønn. Den vokser over hele landet. Mørke lønner er fine blikkfang i hagen. Lønn skal klippes på sensommeren.

Magnolia kobus er en av de mest herdige magnoliaer. Sammen med stjernemagnolia er det et fint tre å begynne med. Magnolia som har pels tåler vårfrosten Planter på kanten av sin herdighet kan gjerne gjødslers med ren treaske om høsten for å bedre herdigheten. De skal ikke plantes i morgensol.

Hjortesumak er veldig herdig og trives fint i krukker på terrassen. Hvis de setts i hagen, setter de lett rotskudd.

Alm er spiselig. Barkebrød ble ofte laget av almebark. Unge blader kan blandes i salat.

Svarthyll er også fine trær i hagen. Safta kan hjelpe mot forkjølelse. Det finnes mange vakre varianter, både grønn, svart, melert og fliket.

Rogn er også vakre trær. Hvitrogn er ikke alltid like lett å få til.

Syrin ble introdusert i Norge rundt 1880. De kom til Vest-Europa fra Tyrkia. Vanlig syrin skal ikke plantes lenger fordi den setter frø. Syringa kinensis er en syrin som ikke sprer seg. Det samme gjelder syringa persika. Dvergsyrin blir ikke høy.

Barker på hestekastanjetrær har en febernedsettende virkning og brukes i veterinærmedisin. Slike trær ble plantet på 1800-tallet. De er grådige trær som tar all næring i grunnen. De har utviklet sykdom og byttes etter hvert ut.

Beinved har blitt brukt til vevematerial fordi kvaliteten er så sterk.

Bøk på Nord-Vestlandet kan være flyttet fra Østlandet av vikingene. Treet har vært brukt til trykkemaler og som «skriveunderlag» for runer siden det er så sterkt. Sagmugg av bøk har blitt brukt til å lage «bakkelitt», som har vært en forløper til plast.

Klosterhagene har ofte vært utgangspunkt til mange av de viltvoksende trærne som ikke har naturlig opprinnelse her i landet.

Noen trær trenger en viss periode med varme eller kulde for å klare seg godt. Hvis kravet om kuldesum eller varmesum ikke oppfylles, vil trærne  verken trives eller sette knopper.

Langeland er opptatt av trærs kulturhistorie og formidlet mye av dette til tilhørerne.

Møtet ble denne gangen delt i to med en pause. I pausa hadde vi hyggelig samtaler, loddsalg og kveldsmat, denne gangen med hjemmelaget julebrød til ære for alle for alle som møtte nå i julestria.

Ref. Jannecke

TAKK FOR ET FLOTT HAGEÅR OG RIKTIG GOD JUL TIL ALLE