Mizuna

Mizuna

Mizuna eller kyona kommer opprinnelig fra Kina. I århundrer har den vært dyrket og brukt i Japan og anses også som en japansk grønnsak. Mizuna er god å spise og karakteriseres som en takknemlig, hurtigvoksende og lettdyrket bladgrønnsak.

Den er dekorativ med blanke, sterkt flikete, dypt grønne blad og korte, hvite stilker, noe som gjør den egnet til bruk i blomsterbed, gjerne i kantplantinger (figur 6). Mizuna hører til korsblomstfamilien og er nært beslektet med våre mer kjente neper.

Dyrking

Mizuna kan sås direkte på friland når jorda er varm og framover sommeren. Frøene sås på en til to centimeters dybde, planteavstanden bør være 20-30 centimeter og radavstanden om lag 30-50 centimeter. Den spirer og vokser raskt, men ugresset bør fjernes før mizunaplantene har etablert seg godt.

Plantene er utsatt for de samme skadegjørerne som gjerne angriper flere arter i korsblomstfamilen, slik som jordloppe, kålflue, kålsommerfugl, kålmøll og nepebladveps. Snegler kan også være plagsomme. Sås det tidlig, bør radene dekkes med fiberduk. Ved seinere såing, i slutten av juli og utover, kan fiberduken droppes.

Mizuna har grunne røtter og er derfor følsom for tørke og bør vannes lite og ofte. Plantene setter ikke så store krav til jordarten, men trives godt i næringsrik, porøs og veldrenert jord i sol eller halvskygge.

Bladene kan høstes med saks eller knipes av. Skal ikke bladene brukes umiddelbart, kan de oppbevares kjølig ved 1-5 °C, for å unngå at de blir slappe. Klippes plantene om lag fem centimeter over jordoverfiaten, kommer veksten hurtig i gang igjen og det dannes nye blader. I løpet av en vekstsesong kan mizunaen derfor høstes flere ganger. Det beste med mizuna er at den tåler temperaturer helt ned til minus fem grader. Mizuna egner seg godt for dyrking i uoppvarmet veksthus utover høsten, men kan godt stå ute til snøen hindrer tilgang til plantene. Nedklipte planter og småplanter tåler mer kulde enn store, voksne planter.

Bruk

Mizuna kan høstes allerede etter fire til seks uker, når bladene er om lag ti centimeter lange. Da kalles bladene for babyleaves og kan brukes i salater. Når bladene er større og grovere, kan de fremdeles brukes rå i salater, mens de eldste og groveste bladene egner seg best i supper, stuinger, pastaretter, til wok eller som kokt grønnsak. Mizuna er rik på vitaminer og har en frisk, pikant og mild peppersmak. Blomstrende skudd kan også spises og frøene av mizuna går til produksjon av den kjente Dijonsennepen.


Botanisk navn: Brassica rapa var. nipposinica, Brassica rapa var. japonica
Norsk: mizunakål, mizunasalat, kyona
Engelsk: Mizuna mustard
Mandarin: shui cai