Med himmelen som tak

Med himmelen  som tak

…fikk himmel´n sjøl til tak. En strofe fra Trond Ingebretsens sang etter brannen i Vålerenga kirke klistret seg fast i hodet mitt etter besøket hos Børre Haugstad på St.Hanshaugen i Oslo. For Børres hage har virkelig himmelen som tak.

Tekst og foto: Jorunn Amdal, Hageselskapet

Objektivt sett er hagen en balkong, men Børre Haugstad omtaler den konsekvent som  hagen. En hage han steller med omsorg og kjærlighet, og som han legger ned mange arbeidstimer i.

8.2.2016 Hagetidend Med himmelen som tak
Fantastisk utsikt fra Børres balkong.

Børre vil at plantene hans skal ha det godt. Det er derfor han tømmer varmtvannstanken når han vanner første gang klokka sju på morgenen. Han ønsker ikke at plantene skal få kuldesjokk av vannet. Nei, lunkent må det være.
– Både roser, tomater og bjørnebær elsker varmt vann, sier han, og legger til at hver morgen får Heidelberg-rosen også kaffegrut.
– Det var trikset gartner Blom brukte på en tilsvarende rose da jeg hadde hytte i Etterstad kolonihage, der vi en gang talte tre tusen – 3000 – knopper før vi ga oss. Rosa skjulte nesten hele hytta hans, sier Børre.
Planter som vokser midt i solsteiken høyt til værs, er utsatt for tørke. Børre må derfor rundt med kanna både morgen og kveld. Det betyr at han ofte må nøye seg med en kald kveldsdusj etter en varm økt i hagen.

Så muligheter

I dag har Børre mange ulike pryd- og nyttevekster. Men da han flyttet inn for nesten 20 år siden, vokste det ingenting her. – Det var uteområdet som gjorde at jeg slo til umiddelbart. Jeg så at jeg kunne lage en fin hage her.

Børre var ikke ukjent med hage da han flyttet til St. Hanshaugen. Han hadde jo hatt hytte i Etterstad kolonihage i femten år, men mesteparten av tiden der hadde gått med til å være formann for kolonihagen. Det var turbulente tider, blant annet på grunn av byggingen av tunnelen under Vålerenga og rettssak mot Oslo kommune som endte på avisenes forsider.
– Det ble altfor liten tid til å dyrke, sier han.

En bjørnebærplante var det eneste han tok med seg fra kolonilotten på Etterstad. Den er nå blitt en stor plante som gir mange bær og som han stadig høster nye stiklinger av.
– Jeg har gitt bort mange bjørnebærstiklinger. Jeg er litt stolt av det, sier han, og forærer meg en stikling til Hageselskapets terrasse.

Dyrker i kasser

8.3.2016 Børre på taket Norsk Hagetidend
Børre Haugstad steller plantene sine godt

Børre gikk raskt i gang med å gjøre den nyervervede balkongen klar for dyrking. Med hjelp fra snekkerkameraten Halvard Juliussen bygget han i 1996 store, veldrenerte plantekasser og rosebuer. Balkongen er 17 meter lang og 1,90 cm bred. Det betyr at plantekassene må stå langs veggene for at det skal være mulig å gå mellom dem.
– Det jeg virkelig er stolt av, er at jeg fant på å lage forbindelse mellom alle de store kassene. Det gjør at de fire epletrærne har 10–15 meter å vokse i, sier Børre.

Hage i høyden har noen utfordringer hage på bakkeplan ikke har. Blant annet må jorda til kassene og pottene bæres opp tre etasjer. Børres balkonghage er velsignet med mye sol. Det fører til at mange planter liker seg, så lenge det vannes grundig. Og det sørger Børre for. Han tar ikke lang ferie i sommermånedene, men koser seg i hagen og passer på plantene sine.

Pryd og nytte

I dag er hagen en blanding av stauder, planter fra naturen, som blåveis og villvin, mange typer klematis, sommerblomster og nyttevekster.
– Jeg har nok blitt mer interessert i nyttevekster enn jeg var i starten. Jeg har satset mye på cherrytomater og siste supersommer fikk jeg opp mot 400 tomater på én plante, men så ble den superhypet med varmt vann mange ganger om dagen. Det må jo være norgesrekord, smiler hageentusiasten.

Han har også noe så uvanlig som fire epletrær oppe i sin himmelhage, av sortene Åkerø, Gravenstein, Transparente Blanche og Aroma.
– Jeg får aldri til Åkerø. Åkerø-treet blomstret og satte fire kart i fjor sommer, men sørgelig nok falt tre av allerede tidlig på året, sier han. I tillegg til prydplantene og den store bjørnebærbusken dyrker Børre bringebær og urter, noe humlene og biene har oppdaget.
– Det er jo et av naturens undre at biene flyr over Oslo sentrum for å kose seg inne i asfalt-jungelen hos meg, undrer han. – Men vepsen er fiende nummer en, jeg har de to siste somrene avslørt to jordvepsebol!

8.2.2015 Hagetidend Med himmelen som tak
Plantene står tett på Børres lange og smale balkong.

Fargerik

Børre er opptatt av at hagen skal henge sammen rent estetisk. Han liker farger og sørger for å ha fargerike sommerblomster i verandakasser, potter og ampler. I den harde vinteren 2012–2013 døde alle rosene. Rosene som lyser opp denne soldagen er derfor nyplantede. Den røde er ‘Heidelberg’, den gule ‘Chinatown’ og den rosa er ‘New Dawn’. I tillegg har han noen andre, litt mindre rosebusker, som gyllengule ‘Whiskey Mac’.

For å utnytte plassen velger Børre gjerne planter som strekker seg oppover. Denne dagen er det umulig å ikke legge8.2.2016 Hagetidend Med himmelen som tak merke til den storblomstrende blå klematisen som slynger seg oppover veggen. De søte frøduskene av en avblomstret alpeklematis vitner om at klematissesongen varer lenge her oppe.
Børre liker at det er en blanding av planter som blomstrer og andre som enten kommer eller er avblomstret. – Jeg liker at det er litt vilt, som ute i naturen, sier han.

Fristed

For Børre er hagen mer enn et sted å stelle med planter. – Selv om jeg er opptatt av hagen og bruker mye tid på den, er den også et sted jeg slapper av. For meg er hagen er et fristed, et sted jeg kan flykte til, vekk fra en råtten verden. Her er jeg i min egen verden, en deilig verden, her har jeg kontroll. Men for å være helt klar: jeg er ikke dum eller naiv og vet inderlig godt at jeg aldri kan ha full kontroll over en hage, legger han til.

Når vinteren kommer, pakker hagen sammen. Men når våren og varmen vender tilbake, gleder Børre seg over at biene og humlene på nytt finner veien til plantene hans høyt der oppe under himmelen. – Til sommeren skal jeg bytte ut et par av mine små epletrær og sitte her ute og skrive starten på Nasjonalmuseets historie, sier Børre Haugstad.