Lokk nyttedyr til hagen

Lokk nyttedyr til hagen

Mange av insektene i hagen er nyttedyr, ikke skadedyr, slik mange tror. Legger du til rette for dem, kan du få god hjelp mot skadeg jørere av mange slag.

Tekst: Eva Fanqvist Skubla
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Norsk Hagetidend nr 6/2012


FANGER UTEN NETT Edderkopper fanger insekter både med og uten nett. Foto: Eva Fanqvist Skubla

Mange insekter og dyr gjør nytte for seg ved at de spiser bladlus, fanger knott og mygg eller pollinerer blomstene slik at vi får frukt og bær. Det er derfor mye å vinne på å legge til rette for at nytteinsekter og-dyr skal trives i hagen.

Marihøna er kjent for sin appetitt på bladlus. Den er dessuten lett å kjenne igjen. Men som larve kan den lett forveksles med skadeinsektenes larver. Det lønner seg å ta godt vare på disse gråblå krabatene med gule flekker. De begynner nemlig å gafle i seg bladlus og skjoldlus så snart de er klekt.

Jordløper Foto: Eva Fanqvist Skubla

Gode hjelpere

Den raske jordløperen er en annen god hjelper. Den lever på larver og insekter. Det har til og med vist seg at den spiser egg av brunskogsneglen. Da den jakter om natten, er det ikke lett å få øye på jordløperen om dagen.

Saksedyret har fått et dårlig rykte, helt ufortjent. Riktignok hender det at den gnager på et blomsterkronblad i nyog ne, men gjør ikke særlig stor skade. Tenk heller på at den spiser store mengder
bladlus, skjoldlus og insektlarver. Saksedyret er lett å kjenne igjen på denklypeformete stjerten. Den gjemmer seg ofte på mørke, trange steder om dagen, og begir seg ut på jakt når det blir mørkt.

Edderkoppen er et rovdyr som fanger bytte både med og uten nett. Den fanger flygende insekter, men spiser også blad-lus og larver. Edderkoppen har åtte bein, i
motsetning til insekter, som har seks bein.

TUNG LAST Denne humlen er allerede tungt lastet med blomsternektar og pollen. På tide å komme seg hjemover?. Foto: Jens Fremming Anderssen

Stripete venner

Humler og bier er velkomne gjester i hagen. De er helt nødvendige for pollineringen av frukt, bær og visse grønnsaker. Har du mye humler og bier i hagen, kan det hende at avlingen din blir større. Både bier og humler trives blant nektarrike blomster. Dessverre er det blitt vanskeligere for humler og ville bier å overleve, da en stor del av de gamle blomsterengene forsvinner. Det er derfor ekstra viktig at vi hageeiere tenker på humler og bier når vi planter i hagene våre.

KAMUFLASJE Blomsterflua har kamuflert seg som veps. Den har store øyne men mangler vepsens lange antenner og giftbrodd. Foto: Eva Fanqvist Skubla

Med og uten brodd

Vepsen kan lett bli en plage i sommerhagen, men den hjelper også til ved at den mater larvene sine med insekter og insektlarver. Det trengs hundrevis av insekter og larver for å fø opp en veps. Og er det en dronning det er snakk om, trengs det enda flere. Blomsterflua likner vepsen, men har ikke giftbrodd å forsvare seg med. Ved å være lik vepsen i farger og mønster, lurer den fiendene til å tro at den er en veps
med brodd. Det er typisk for blomsterflua at den flyr raskt for så å stå stille i lufta før den slår seg ned på blomsten for å suge nektar og pollen. Blomsterfluas larver er glupske bladlusspisere. Som voksne hjelper de til med å pollinere blomster så det blir frukt og bær.

Flagrende fargeglede

Vi vil gjerne ha sommerfugler i hagen vår. De er så vakre der de flagrer fra blomst til blomst. Men de er ikke bare vakre, de er også nyttige, selv om noen av larvene deres kan gnage grovt på
visse planters blad. De voksne sommerfuglene er med på å pollinere blomster. De er også føde for andre dyr. Sommerfugler trives best i en hage som er rik på nektar, dufter og farger. De vil også ha tilgang på vann, et fuglebad eller en tallerken kan være nok.

Fuglesang

Småfuglene er med på å gi hagen liv og lyd. Dessuten fanger de store mengder larver og insekter. Småfuglene vil gjerne ha et tett buskas der de kan gjemme seg. Legger du nett over bærbuskene, må du passe på å velge et som de ikke setter seg fast i. Fuglene setter stor pris på at du planter en rogn, nyperoser og legger solsikkens frø ut til dem når blomsten er avblomstret. Mater du fuglene om vinteren, belønner de deg med aktiv insektjakt hele sommeren. En fuglekasse med en meisefamilie vil også hjelpe deg i kampen mot skadeinsektene.

Sommerfugler trives i hager med blomster i mange farger.De foretrekker blomster som dufter og velger enkle framfor fylte. Foto: Jens Fremming Anderssen

Flaggermus, pinnsvin og frosker

Pinnsvinet er hjertelig velkommen inn i hagen. Den spiser larver, biller og til og med snegler. Er det løvhauger å gjemme seg i, kan det hende at den overvintrer der.
Flaggermus er kanskje ikke fullt så velkomne, men det burde de være. I løpet av sommeren spiser de store mengder mygg og knott. Frosker og padder spiser insekter og små snegler. De trenger fuktighet for å trives, en dam eller liknende, helst med mye vegetasjon rundt.

Rikt mangfold

TIL VINTEREN Lar du solsikkens frøstand bli stående gjør du småfuglene glade. Foto: Eva Fanqvist Skubla

Insekter, sommerfugler, pinnsvin, fugler og frosker er med på å gjøre hagen levende. Vil du verne om dem, kan du prøve å få dem til å slå seg til i hagen. Sett opp fuglekasser og lag til et vannspeil, det trenger ikke være så stort. Du kan også lage et ”rotehjørne” der det ligger avklipte greiner, løv, steiner og noen planker. Men er du plaget med brunskogsneglen, skal du vite at det er nettopp slike rotete områder den liker best. Uansett kan du la noen av brenneslene få stå, slik at sommerfuglene har et sted å legge eggene sine. Mange andre insekter liker også nesler.

Variert beplantning

Nytteinsektene trives i en hage med variert beplantning, blomster, busker og trær. Aller helst vil de ha en blomstereng, i alle fall vekster som er rike på nektar og pollen. Kløver, marsfiol, dagliljer, prestekrage, floks, asters, solhatt og honningurt er noen av mange blomster som lokker sommerfugler, humler og bier. Nytteinsektene elsker blomstene på krydderplantene. Anlegg en duftende urtehage med timian, isop, agurkurt, mynte og lavendel. Som bonus får du gode urter til matlagingen.Prøv å variere beplantningen og ha noe som blomstrer fra tidlig vår til sein høst, slik at det alltid er pollen og nektar å få tak i.

Meitemarken gjør en uvurdelig innstas for jordkvaliteten. Foto: Jens Fremming Anderssen

Et annet tips er å se nærmere på naturen i nærheten. Kanskje passer noen ville blomster eller busker inn i hagen din.

Vil du vite mer om blomstereng? Sjekk denne nettsiden

Unngå plantevernmidler

Det er lett å bli stresset når skadegjørerne begynner å gjøre seg gjeldende i hagen. Likevel er det best om en unngår å bruke plantevernmidler, eller i det minste prøver å begrense bruken så mye som mulig. Ofte er det mulig å plukke bort skadeinsektene for hånd eller sprøyte dem bort med en kraftig vannstråle eller såpeblanding. Men til og med såpeblandinger bør brukes med måte, da de også kan skade nytteinsektene.