Knutekål

Knutekål

Knutekål fortjener virkelig et oppsving i bruken. Dette er en skikkelig snaddergrønnsak med kort veksttid, sprø konsistens, god, mild smak som ligner en blanding av nepe og kålrot. Prøv den smørdampet, stuet, woket, finsnittet i salat eller skåret i staver til dip.

Knutekål (Brassica oleracea var. gongylodes) er en toårig plante, men dyrkes som en ettårig grønnsakvekst her til lands. Den delen av planten vi bruker, knuten, er egentlig en oppsvulmet stengel med bladfester fordelt på øvre halvdelen av den runde knollen. Knollene er runde i formen og høstes når de er 6-8 cm og oppover i diameter. Knutekål kan være lysegrønn eller rødblå til fiolett i skolten og har hvitt fruktkjøtt med fast og sprø konsistens. Den kan like gjerne dyrkes i pallekarm og store potter, som på friland.

Sorter

‘Korist’ har lysegrønn knoll med rund til flatrund form og er mild med god smak. ‘Kolibri’ er mørk blå-rød i fargen og har mild og god smak, men kan være noe utsatt for sprekking. ‘Blaro’ er sprø med fiolett skall. ‘Delikatess weisser’ og ‘Ballot’ er andre aktuelle sorter. ‘Ballot’ har lilla farge, kan høstes tidlig (ved tennisballstørrelse) og er sterk mot stokkløping. Bestilles det frø fra utenlandske frøfirmaer så vær oppmerksom på at knutekål kalles kålrabbi på svensk og kohlrabi på tysk og må ikke forveksles med vår egen kålrot som går under navnet kålrabi på norsk (sjekk det botaniske navnet).

Dyrking

Knutekål kan forkultiveres innendørs 4-6 uker før utplanting. Herd plantene før utplanting. Plant med 20-25 cm avstand og 30-50 cm avstand mellom radene på et solrikt sted. Storvokste sorter plantes med størst avstand. Det kan også såes direkte på friland i mai-juni. Lag en 2 cm dyp gjennomvannet såfure og så tynt. Tynn plantene til samme avstand som ved planting så tidlig som mulig. Planter som står for tett vil ikke utvikle knollene ordentlig.

Jord og gjødsling

Knutekål trives best i næringsrik, porøs, veldrenert jord som holder på fuktigheten. Da kan man få store fine knoller. Vann regelmessig utover i vekstsesongen.

Plantevern

Dekk gjerne med fiberduk, det gir raskere spiring og hindrer angrep av skadeinsekter. Knutekålen karakteriseres gjerne som sterk mot sjukdommer, men kan være noe utsatt for å sprekking ved ujevne vekstforhold.

Høsting og lagring

Høst inn når knollene er om lag 6-10 cm i diameter eller 200-300 gram store i juli-august eller 2-3 måneder etter såing. Dette vil være avhengig av sorten. Store knoller kan bli treene. Skjær av bladene om lag fem centimeter over bladfestene. Får man en stor avling som overgår det daglige forbruket, kan knutekål lagres ved 0-2 °C, men den karakteriseres som å ha dårligere lagringsevne enn kålrot. Høy luftfuktighet kan berge lagring av knutekålen i flere uker.

 

Tips for å dyrke knutekål:

· Kjøp småplanter på hagesenter hvis du ikke vil så selv
· Vann jevnlig
· Legg over fiberduk etter planting
· Ikke la knutekålene blir for store før høsting