FAKTA: Kjempebjørnekjeks

FAKTA: Kjempebjørnekjeks

Fra å være et eksotisk innslag i hager er kjempebjørnekjeks blitt et besværlig ugress som kan danne store bestander. Planta blir 2–5 meter høy og er flerårig med store, hvite blomsterskjermer. Den har store, flikete blad og ligner til forveksling på tromsøpalmen. Kjempebjørnekjeksen spres med frø og kan produsere 50 000 frø per plante. Etter blomstring og frøsetting dør som regel planta.

 

Kjempebjørnekjeks har store flikete blad.
Kjempebjørnekjeks har store flikete blad

Botanisk navn: Heracleum mantegazzianum

Familie: Skjermplantefamilien

Opprinnelse: Kaukasus

Spredningmåte: Hovedsakelig frø, men kan også spres med rotbiter.

Biologi: Vokser enkeltvis i motsetning til tromsøpalmen som danner tuer, men kan danne store bestander. Frøene spirer til en rosett første året, seinere kommer frøstengelen. Etter blomstring og frøsetting dør som regel planta.

Invaderer: Langs bekkefar, veier, jernbanelinjer og i skogkanter, grøntanlegg og hager. Med sin kraftige vekst utkonkurreres naturlig vegetasjon, noe som også kan gi erosjon langs vannveier.

Håndtering: Hindre frøsetting og unngå flytting av infisert jord til nye vokseplasser. I tillegg fjerne frøplanter som spirer. Skal plantene slås, bør de kuttes så nær bakken som mulig i mai–juni og gjentas hver 3–4 uke til begynnelsen av september for å hindre at plantene danner frøstander. Ved fjerning bør hele planten graves opp med røtter ned til ca. 15 cm i mai–juni og destrueres. Planterester leveres til gjenvinningsanlegg for destruksjon.

Plantene blir høye, opp mot 5 m, men 1–2 m er mer vanlig.

Spesielle kjennetegn: Plantesaft på bar hud eksponert for sollys kan gi brannskader. Plantesaft i øynene kan gi varige synsskader.

Utbredelse: Vanligst i nedre deler av Østlandet. Funnet i alle fylker til og med Troms, men grunnet forveksling med tromsøpalme er utbredelsen usikker.  Artsdatabankens kart

Fordypning: Artsdatabankens faktaark

Forvekslingsarter: Tromsøpalme (Heracleum persicum). Tromsøpalme likner, opptrer og håndteres på samme måte som kjempebjørnekjeks, men utbredelsen har sitt utspring fra Tromsø. Arten er, i motsetning til kjempebjørnekjeks, mest vanlig i Nord-Norge, men ses stadig oftere i Sør-Norge.