Julelys, til glede for deg…og naboen?

Julelys, til glede for deg…og naboen?

De fleste huseiere er blitt nettopp det, blant annet for å ha en viss kontroll over hjemmets ytre.  Så når kalenderen runder november og solen går ned, da skal alle personlige julelys opp.

Mange blir ivrige i tjenesten og henger opp litt flere lyslenker enn de kanskje hadde planer om. Også gjør nærmeste nabo det samme men plusser på litt og naboen etter det…og vips er gata blitt et juletivoli.

“Prøve å finne leia der julestjerna er…”

Lysforurensing

Et lysfenomen kanskje færre og færre får gleden av å oppleve er det vi kaller stjernehimmelen. Det har det med å opptre langt fra folk og bebyggelse og kan gjerne ses på fjellet,  mellom utedoen og den strømløse hytta.

Det er forsket relativt lite på lysforurensing, det blir ofte bagatellisert som visuell støy og irritasjon. Mye tyder på at lysforstyrrelser på tider av døgnet der det egentlig skal være mørkt har langt større konsekvenser for dyr og insekter enn vi har vært klar over. Forskning viser at liv helt ned til encellede organismer blir påvirket av dette.  NINA har skrevet en artikkel om saken (ekstern lenke).

 

Naboen vil nok mene at egen nattbordslampe holder som leselys. Foto: Jens Fremming Anderssen

 

Tenk på naboen

Mange mennesker er váre for lysforurensing, særlig den gruppen som kalles naboer. En økende fortetting av boligutbyggingen krever en større bevissthet om hvor og hvordan lyskilder plasseres. Dette er lys som gjerne er påslått døgnet rundt og bør ikke utfordre et godt naboskap.

I nabolovens § 2 av 1961 (lov om rettshøve mellom grannar) står det blant annet:

Ingen må ha, gjera, eller setja iverk noko som urimeleg eller uturvande (unødvendig) er til skade eller ulempe på granneeigedom.

Dette er en generell formulering som skal favne så mange som mulig av de utfordringene naboer kan møte på. En flerfarget lyslenke utenfor grannens soveromsvindu vil nok i rettsvesenet være gjenstand nettopp for nabolovens paragraf 2.

 

LED meg ikke inn i fristelse

De tradisjonelle glødepærene bruker 95 % av energien på å utstråle varme, bare de stakkars siste 5 prosentene er det vi får glede av som lys. Som utebelysning er glødepæren bokstavelig talt fyring for kråka.

Diodeteknologien, de såkalte LED-pærene fordeler energien helt annerledes: hele 80 % blir til lys. Vi bruker derfor langt mindre energi på akkurat samme opplevelse av lys.

Der en glødepære kan gå i gulvet og bli kaputt, tåler LED-pærene en støyt mye bedre. I tillegg kan LED-pæren vare mye lenger enn sin forventede levetid, den blir bare gradvis svakere. Det er derimot ingen langsom solnedgang for glødelampen. Poff, så er det slutt.

Ett fortrinn har glødelampen hatt: det har gitt et varmt lys som nok de fleste foretrekker både ute og innendørs. Mange er skeptiske til  LED-pærene og forbinder dette med et kaldt, blåhvitt lys. Helt fram til nylig har dette vært en nøtt for diodeteknologien. I dag får man LED-pærer med ulike grader av varme gultoner.

I tillegg har LED-pærene gode egenskaper for dimming,  – da slipper naboen et uønsket neonbelyst soverom.

LED-pærer gir ikke lenger bare det blåhvite lyset. Foto: Jens Fremming Anderssen