Humleintriger

Humleintriger

Humler virker snille og godmodige, men som i alle samfunn er det noen som vet å utnytte andre. Gjøkhumlene overtar andres bol, mens tyvhumla stikker av med nektaren, uten å ”betale” for den.

Tekst og foto: Jorunn Amdal

Tyvhumla

Tyvhumla har fått navnet sitt på grunn av sin tyvaktige oppførsel. Denne humlearten har svært kort tunge og for å komme til nektaren i blomsten, ”bryter den seg inn bakveien”, det vil si at den biter hull i kronrørene eller andre blomsterdeler og får på den måten tak i nektaren. Men ved å gå inn bakveien, bidrar den ikke med pollinering, den får med andre ord belønningen uten å gjøre arbeidet. Tyvhumla har svært kraftige kjever og tenner. Den ses ofte på tyrihjelm og hagestormhatt, hvor den biter hull i hjelmen for å komme til nektaren. Andre humler kan så bruke disse hullene til å hente nektar.
– Men det er ikke bare tyvhumla som bryter seg inn bakveien for å stjele, det gjør også andre humler, som lys- og mørk jordhumle, sier forsker og humleentusiast Karin Westrum.

 

Gjøkhumla overtar bol

De fleste humlearter er sosiale humler som bygger samfunn. Men sju arter, de såkalte gjøkhumlene, ordner seg på annet vis. De overtar rett og slett et etablert bol, dreper eller jager dronningen og legger egne egg som de lar gamledronningens arbeidere fôre opp. Gjøkhumler er ikke i stand til å etablere egne kolonier, men er helt avhengig av de sosiale humlene. De har mistet evnen til å samle pollen og kan heller ikke produsere vokskrukker, noe som er nødvendig for eggleggingen.

 

Dobbeltgjenger

Gjøkhumledronningene våkner seinere om våren enn de andre dronningene. Når hun har våknet, flyr hun rundt for å finne et egnet bol hun kan overta. For henne er det viktig at den sosiale dronningen er kommet godt i gang og har klekket ut så mange arbeidere at de er i stand til å fôre og stelle egg og larver. Ofte velger gjøkhumla et bol til en sosial humle som er lik henne selv. Mange av gjøkhumlene er dobbeltgjengere og er til forveksling lik den sosiale humla.

 

Sniker seg inn

Gjøkdronningen sniker seg langsomt inn i bolet, det er viktig at arbeiderne får tid til å bli vant med henne og godta henne. Så, når hun syns tiden er inne, dreper hun eller jager ut den egentlige dronningen. Hun spiser opp gammeldronningens egg og legger sine egne. De minste larvene blir kastet ut, mens de største larvene som er i ferd med å spinne seg inn, får lov til å utvikle seg til arbeidere som kan stelle og fôre opp gjøkhumlelarvene.

 

Går raskt til grunne

I motsetning til de sosiale humlene, utvikles ingen av gjøkhumlas egg til arbeidere. De blir enten hanner eller dronninger, som forlater bolet etter noen få dager. Da det ikke blir produseres flere arbeidere, blir kolonien raskt svekket. Gjøkhumla dør med bolet. Hun har ikke forlatt det siden hun kom. Siden hun ikke kan samle pollen, er det ingen grunn for henne å forlate bolet når hun først har slått seg til.