Høsting

Høsting

At frukten blir høstet til riktig tid er helt avgjø­rende for kvaliteten, og også lagringsevnen.

For å få størst mulig glede og nytte av egenpro­dusert frukt, må sortsvalget svare til forvent­ningene, frukten må høstes til rett tid og på rett måte, og fruktene oppbevares under så gunsti­ge forhold som mulig.

Når skal vi høste?

Høster du frukten for tidlig vil den ikke ha oppnådd riktig smak, aroma og konsistens. Ettermod­ning kan bare til en viss grad rette på dette.

Ep­ler og pærer som skal lagres over lengre tid, må heller ikke høstes for seint, fordi lagringsevnen da vil bli sterkt forringet.

Det er ikke alltid så enkelt å bestemme det riktige høstetidspunktet. Skal frukt høstes spi­semoden, som for eksempel sur- og søtkirse­bær, er litt erfaring som regel grunnlag godt nok. For lagringssorter, som må høstes før spi­semodning, er en ofte mer i tvil om hva som er det beste høstetidspunktet. For eple og pære er det beste kjennetegnet på at det er tid for høsting at fruktstilken løs­ner fra greinfestet. Dette kan lett konstateres ved at frukter begynner å falle ned, eller ved å kjenne etter om de løsner lett. Alle sorter løs­ner imidlertid ikke like godt fra fruktgreina. Det bør derfor også tas hensyn til fruktstørrel­se og fargeutvikling. De seineste eplesortene bør få henge på treet så lenge som mulig.

Frost

Fare for nedfall og frost vil ofte være avgjørende for høstetidspunktet. For eple er det relativt godt undersøkt hvor mye frost fruktene tåler. Frysepunktet ligger på ca -2°C, og det har vist seg at epler tåler minst -4°C uten å bli skadet. Grensen for ska­de går trolig ved -5 °C til -6 °C. Hvor lang tid de lave temperaturer vedvarer, har selvsagt også betydning. Stort sett vil trolig pære reage­re på samme måte som eple.

Frosne epler bør ikke høstes under oppti­ning, fordi de lett får trykkskader under høste­arbeidet. Gjennomfrosne epler må derfor en­ten høstes i helt frossen tilstand, eller kanskje helst når de er opptinte.

Hvordan bør høstingen utføres?

Forsiktig­het er det viktigste stikkordet ved høsting av frukt, og slag-og trykkskader bør unngås. Sli­ke skader er skjemmende, og vil dessuten være innfallsport for råtesopper. Under høsting av søtkirsebær, bør en for­trinnsvis gripe om stilken og ikke selve frukta. Spesielt får de lyse søtkirsebærsortene lett brune, skjemmende trykkskader under høs­tingen. Med litt øvelse og omtanke kan dette unngås. Både søtkirsebær, plomme, eple og pære bør høstes med stilk. Dette er ikke alltid like gjennomførlig i praksis, særlig henger mange plommesorter så løst på stilken at denne faller av under høstingen. Dette spiller liten rolle fordi det i slike tilfeller ikke blir sår i stilkfestet.

Sitter derimot stilken godt fast, og frukten «nappes» av, vil dette forårsake sårskader der råtesopper raskt kan angripe. Surkirsebær høstes normalt uten stilk, og de fleste sortene løsner lett fra stilken. Dette fruktslaget blir mest brukt til konserverte pro­dukter. Stilken må da fjernes i alle fall, og flere dagers oppbevaring er sjelden aktuelt. Even­tuelle sår i stilkfestet har dermed liten be­tydning.

Høsting i flere omganger er aktuelt for både plomme, eple, pære og søtkirsebær, mens surkirsebær vanligvis blir høstet i en omgang. Frukt i toppen og ytterst på sidegreinene blir tidligere utviklet enn frukt som henger lengre inne i treet, og bør høstes først. Dette vil også gi gjenværende frukter bedre utviklingsmu­ligheter.

Høsteutstyr

Det kreves lite spesialutstyr til høsting, og i praksis brukes nok helst slikt som en allerede har for hånden. En plastbøtte er velegnet. Den bør utstyres med en solid krok av stiv ståltråd, slik at den kan henges på en grein i nærheten av der en høster. Profesjonelle fruktdyrkere bruker gjerne spesielle høsteposer. Disse er utstyrt med en skulderreim, og kan åpnes i bunnen slik at frukten lettvint og forsiktig kan overføres til annen emballasje. Slike høsteposer er i hande­len, og kan være praktiske også for dem som dyrker i mindre målestokk. Fra små trær og lave greiner kan det også høstes direkte i kasse. Den bør plasseres på en krakk eller lignende, slik at det blir lettere å legge frukten forsiktig ned i kassen. Spesielle høstekrakker er beregnet på høsting av for­holdsvis lave trær.

For høsting av middels høye trær kan det be­nyttes en gardintrapp. En må imidlertid huske på at slike trapper ikke er beregnet på bruk i ujevnt terreng, og kan lett velte. Arbeidet med å høste gamle ·og store trær kan være både vanskelig og ikke uten risiko. Best egnet til høsting av slike trær er en smal stige av lettmetall. For å minske risikoen for greinbrekk med skade både på frukttre og per­son, bør stigen stå så bratt som mulig. Stigen må legges mot solide greiner, og bør fortrinns­vis bindes fast. Ved høsting fra stige er det helt nødvendig å ha høsteemballasje med krok, slik at en har frie hender til høsting og til å hol­de seg fast.