Varsler nye støtteordninger

I forslag til statsbudsjett for 2019 varsler Landbruks- og matdepartementet en gjennomgang av støtten til frivillige organisasjoner, med tanke på en omlegging av ordningen fra 2020.

Omleggingen vil ta utgangspunkt i den nye meldingen om frivillighetspolitikk som Kulturdepartementet vil legge frem for Stortinget denne høsten.

Hageselskapets medlemmer bidrar med stor frivillige innsats i lokalmiljøet. Foto: Jorunn Amdal

Det norske hageselskap ønsker frivillighetsmeldingen velkommen, og har deltatt med innspill underveis i prosessen.
16. oktober deltok direktør Tove Berg under budsjetthøringen i Næringskomiteen, og fremholdt Hageselskapets forventninger til hva frivillighetsmeldingen bør inneholde.

I påvente av meldingen opprettholdes grunnstøtten for 2019. For Hageselskapet betyr det at vi kan planlegge nok et år med landsomfattende, frivillig innsats på vårt område.

Høringsnotatet:

Høring St. Prop. 1 S (2018–2019) for budsjettåret 2019
Næringskomiteen 16.10.2018

Først vil jeg si at vi er veldig glade for forslaget om at bevilgningene over post 70, kap. 1138 forblir uendret i 2019. Det gjør at vi kan planlegge nok et år med landsomfattende, frivillig innsats på vårt område. Jeg ønsker også å takke Næringskomiteen som har vist politisk vilje til at grunnstøtten har blitt videreført på nåværende nivå de to siste stortingsperiodene.

Ny stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken

I Statsbudsjett for 2019 varsler Landbruks- og matdepartementet en gjennomgang av kapittel 1138, post 70 Støtte til frivillige organisasjoner, med tanke på en omlegging av ordningen fra 2020, i lys av meldingen om frivillighetspolitikken som Kulturdepartementet vil legge frem for Stortinget høsten 2018.

Det norske hageselskap ønsker Frivillighetsmeldingen velkommen, og har deltatt med innspill underveis i prosessen. Arbeidet reiser noen viktige prinsipielle spørsmål om hvordan våre politikere vurderer verdien av det samfunnsnyttige arbeidet som frivilligheten bidrar med til landet vårt.

Frivillige organisasjoner som Det norske hageselskap spiller en viktig rolle i den norske velferdsmodellen. Vi er pådrivere for politisk, sosial og økonomisk utvikling og løser nødvendige og viktige samfunnsoppgaver.

Vi mener at følgende rammebetingelser vil ha stor betydning for hvordan staten best kan legge til rette for deltakelse og frivillig aktivitet i dag og i fremtiden:

  • Bedre økonomisk handlingsrom
  • Reduksjon av antall statlige tilskuddsordninger
  • Full refusjon av momskostnader
  • Forenkling


Bedre økonomisk handlingsrom
De senere årene har vi opplevd en ønsket vridning fra offentlig grunnstøtte mot finansiering av spesifikke prosjekter.
Hageselskapet bidrar med å sette mange samfunnsnyttige temaer på dagsordenen. Mange av de problemstillingene som Hageselskapet er engasjert i jobbes med over lengre tidsperioder enn ett år, og det er et klart behov for mer langsiktighet i organisasjonens arbeid. Områder som miljøarbeid og biologisk mangfold, god plantehelse, folkehelse, ernæring og matkultur er eksempler på slike temaer. Undersøkelser viser at det ikke lenger er en like sterk sammenheng mellom frivillig arbeid og medlemskap i organisasjoner. Dette betyr at frivilligheten må bruke mer ressurser enn tidligere på rekruttering, som vil gi inntekter i form av medlemskontingent.
For å organisere, drifte og utvikle landsdekkende, frivillige organisasjoner og sette disse i stand til å yte verdiskaping lokalt, er det helt nødvendig med en sentral administrasjon. Prosjektmidler og private støtteordninger bidrar ikke til å dekke faste kostnader som lønn, husleie, strøm, utstyr o.l. – kostnader som i hovedsak er basert på langsiktige avtaler. Frivillige organisasjoner trenger forutsigbare økonomiske driftsrammer som ikke er knyttet til enkeltprosjekter eller aktiviteter, for å tilrettelegge for vekst og bidra til en velferdsutvikling som hele landet kan nyte godt av. Uten slike forutsigbare rammebetingelser vil det også bli færre ressurser å sette av til arbeidet med å søke offentlig og privat prosjektbasert finansiering. Flerårige samarbeidsavtaler gir forutsigbarhet, mer samfunnsnyttig aktivitet og mindre byråkrati, samt reduksjon av den administrative byrden.

Her viser jeg til anmodningsvedtak nr 362, 17. desember 2015 hvor det står: «Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år».

Videre kan vi på side 150 i Kulturdepartementets St Prop 1 S 2018 – 2019 lese at «Det er et overordnet mål at driftstilskudd skal utgjøre en større andel av tilskuddene til frivillige organisasjoner. Prosjekttilskudd er mindre forutsigbare og krever mer arbeid i forbindelse med søknad og rapportering».

For at den høye deltakelsen i frivillig sektor skal føres videre og organisasjonene skal fortsette å fylle sine funksjoner i demokratiet og velferdssamfunnet, må det offentlige bidra med rammevilkår som fremmer frivilligheten. Tilskudd i form av flerårig og forutsigbar grunnstøtte til frivillig sektor bidrar til å skape verdier så vel for enkeltmennesket, familien og samfunnet.I flere sammenhenger krever det offentlige en særattestasjon fra autorisert revisor ved søknad om finansiell støtte. Særattestasjoner koster penger og tar tid, og kan være til hinder for at organisasjoner søker om tilskudd. Ikke alle frivillige organisasjoner har mulighet til å bære en slik kostnad, og det bør vurderes om særattestasjon kan erstattes av andre kontrolltiltak.

Reduksjon av antall statlige tilskuddsordninger
Det finnes i dag et vell av statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Det kan være både ressurs-, arbeidskrevende og vanskelig å finne riktig ordning å søke midler fra. Kriteriene er til dels veldig spesifikke, slik at det blir vanskelig å få søknaden til å passe inn i rammene for den enkelte tilskuddsordning. Det bør vurderes om antall tilskuddsordninger kan reduseres, og at kriteriene gjøres mer overordnede der dette er mulig.

Full refusjon av momskostnader
Vi er glade for den foreslåtte økningen i tilskuddsordningen for merverdiavgiftskompensasjon.
Det bør innføres en full og forutsigbar refusjon av momskostnadene for frivillige organisasjoner.

Forenkling
Kompliserte søknadsprosedyrer og strenge krav til rapportering stiller høyere krav til kompetanse innenfor organisasjonene. Hyppige skifter av tillitsvalgte gjør at de tillitsvalgte må̊ bruke mye tid på̊ å sette seg inn i drift og rammebetingelser for organisasjonen, noe som kan gå på̊ bekostning av tid til å jobbe med organisasjonens kjerneaktiviteter.

Offentlige krav til rapportering og dokumentasjon gjør at det kan være vanskelig for enkelte å henge med.

Det norske hageselskap er en frivillig, landsomfattende kultur- og miljøorganisasjon, stiftet i 1884. Hageselskapet har 22 000 medlemmer, 19 regionavdelinger og 280 aktive lokale hagelag over hele landet. Som organisasjon har Hageselskapet et bredt nedslagsfelt med kort vei direkte til en dedikert målgruppe. Våre hagelag er en særs viktig ressurs for lokale aktiviteter på ulike politikkområder, for formidling av kunnskap og for å tilføre ny kunnskap om lokale forhold.

Vi anbefaler Kulturdepartementet å lytte til rådene de fikk i KPMG’s rapport om forenklingspotensialet i statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, levert i april 2016.

Vi viser også til felles høringsnotat fra organisasjonene i kapittel 1138, post 70.

Oslo, 10.10.2018

Tove Berg

Direktør